5.1. Etterprøving av beslutning om å kreve samtykke til tvungent vern

Den faglig ansvarlige for vedtak kan overfor en person som søker psykisk helsevern, stille som vilkår at vedkommende samtykker til å være underlagt reglene om tvungent psykisk helsevern i inntil tre uker, jf. psykisk helsevernloven § 2-2 første ledd og forskriften § 60.

Det må utvises tilbakeholdenhet med å kreve et slikt samtykke, men av og til vil for eksempel varierende behandlingsmotivasjon på grunn av avhengighet av rusmidler gjøre et slikt krav berettiget. Muligheten må imidlertid ikke brukes i utide for å forhindre vedkommendes rett til å begjære seg utskrevet fra psykisk helsevern.

Tidsgrensen på tre uker tilsier at det bør gå noe tid mellom hver gang en begjæring fremsettes. Et slikt samtykke kan gis i forkant eller underveis i et frivillig behandlingsforløp. Se Helsedirektoratets brev 22. februar 2013, jnr. 12/9988

Beslutningen om å stille slikt vilkår kan bringes inn for kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 2-2 fjerde ledd. Kontrollkommisjonen skal snarest mulig ta saken til behandling.

Ved kontrollkommisjonens vurdering bør det ses hen til om slik avtale av behandlingsmessige grunner klart er til det beste for pasienten. Det er ikke tilstrekkelig at det fremstår som den mest hensiktsmessige løsning for helsetjenesten. Pasientens fordel av psykisk helsevern i denne formen må stå i rimelig forhold til institusjonens behov for forutsigbarhet.

Sist faglig oppdatert: 19. desember 2016