Kapittel 12
Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

§ 68. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Lovtekst:

Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnda (AKN).

Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter §§ 53, 56-59 a og 62-65 a. Apotekklagenemnda er klageorgan for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven § 9-1 første ledd.

Fotnote:
0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Statens Helsepersonellnemnd (HPN) er en uavhengig klagenemnd som behandler helse-personells klager på vedtak fattet av Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet. Som klageinstans sikrer nemnda at det er to forvaltningsmessige instanser ved enkeltvedtak rettet til helsepersonell. Dette bidrar til bedre rettssikkerhet for helsepersonell, og er egnet til å skape allmenn tillit til systemet.

Første ledd

Fastslår at det opprettes en Statens helsepersonellnemnd og at denne i saker etter apotekloven kaller seg Apotekklagenemnda.

Andre ledd

Omhandler nemndas kompetanseområde. Nemnda har kompetanse til å fatte vedtak i klagesaker fra helsepersonell etter de opplistede bestemmelsene.

Nemnda er klageinstans for vedtak fattet av Statens helsetilsyn om advarsel (§ 56), tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning (§ 57 og § 58), begrensning av autorisasjon (§ 59 og § 59 a), avslag på søknad om ny autorisasjon eller lisens (§ 62), tap og suspensjon av rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B (§ 63 og § 64), avslag på søknad om ny rekvireringsrett (§ 65), samt reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere (§ 65 a).

Av henvisningen til § 53 følger at nemnda er klageinstans for vedtak fattet av Helsedirektoratet om tildeling av autorisasjon (§ 48 a) og lisens (§ 49 og § 50) og vedtak fattet om spesialistgodkjenning (§ 51) (Fra 1. oktober 2011 har Helsedirektoratet ansvaret for å gi spesialistgodkjenning etter at tidligere adgang til å delegere myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner etter § 53 første ledd er falt bort). Klage på Helsedirektoratets vedtak om turnustjeneste for fysioterapeut behandles imidlertid av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Som apotekklagenemnd behandler nemnda klager over vedtak etter apotekloven § 9-1 første ledd. Dette er vedtak om konsesjon til drift av apotek, om apotekets personale, om grunnkrav til apotekvirksomhet, om salg og markedsføring fra apotek, om tilvirkning av legemidler i apotek og om tilsyn med apotek, når vedtak er fattet av underordnet organ i kraft av loven eller etter delegasjon fra departementet.

§ 69. Organisering av Statens helsepersonellnemnd

Lovtekst:

Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av gangen.

Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.

Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd.

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Paragraf 69 regulerer nemndas organisatoriske forhold, oppnevning av medlemmer og organisering.

Første ledd

Fastslår nemndas uavhengighet. For å ivareta helsepersonells rettssikkerhet best mulig er det viktig at nemnda er uavhengig av både Statens helsetilsynHelsedirektoratet og departementet. Nemndas sammensetning skal sikre en best mulig helsefaglig og juridisk kompetanse.

Nemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet. De har som utgangspunkt en funksjonstid på tre år, men kan gjenoppnevnes for én ny periode, slik at de enkelte medlemmer sammenhengende kan være medlem av nemnda i seks år. 

Andre ledd

Bestemmer nemndas sammensetning. Nemnda skal bestå av sju faste medlemmer; tre skal være jurister, tre skal ha helsefaglig bakgrunn og en er lege-representant. Det fremgår av forskriften at leder av nemnda bør ha dommererfaring. De helsefaglige medlemmene som oppnevnes til apotekklagenemnda, skal ha farmasøytisk kompetanse på universitetsnivå (provisorfarmasøyt) og erfaring fra apotekvirksomhet. Disse erstatter to av medlemmene med helsefaglig bakgrunn når nemnda behandler saker etter apotekloven.

Varamedlemmene skal ha samme bakgrunn som den de trer inn for.

Tredje ledd

Bestemmer at nemnda kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak. Med sakkyndig forstås en person som har spesiell innsikt i fagfeltet saken gjelder.

Fjerde ledd

Gir hjemmel for i forskrift å gi nærmere regler om organisering av nemnda. Slike regler er gitt i kapittel 1 i forskrift om Statens helsepersonellnemnd.

§ 70. Statens helsepersonellnemnds virksomhet

Lovtekst:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd.


Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Paragraf 70 er hjemmel for at det kan gis forskrift om nærmere saksbehandlingsregler i Statens helsepersonellnemnd. Departementet har gitt utfyllende regler i kapittel 2 i forskrift om Statens helsepersonellnemnd.

Det følger av forskriften at forvaltningslovens regler gjelder for nemndas behandling av klagesaker. Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring inneholder hovedreglene om klage til overordnet forvaltningsorgan. I samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler om klageinstansens kompetanse, jf. forvaltningsloven § 34, står nemnda fritt til å prøve alle sider av førsteinstansens vedtak og kan omgjøre et vedtak til skade for klager. Den som har klagerett og benytter den innen fristen, har krav på ny realitetsavgjørelse i saken. Klagen sendes det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket. Førsteinstansen har da mulighet til å gjennomgå saken på nytt og har anledning til selv å omgjøre vedtaket. Finner førsteinstansen at klagen skal fremmes, oversendes klagen med sakens dokumenter til nemnda.

Nemndas sekretariat forbereder sakene som skal behandles. Avgjørelser som avslutter en klagesak skal treffes av den samlede nemnd i møte eller fjernmøte, eventuelt ved at skriftlig utkast til avgjørelse sendes på sirkulasjon til nemndas medlemmer. I særlige tilfeller kan nemnda fatte vedtak selv om ett juridisk og ett helsefaglig medlem ikke er til stede. De øvrige fem medlemmene, derunder leder, må delta. I saker av prosessuell karakter kan nemndas leder alene treffe vedtak eller delegere til nemndas sekretariat å fatte vedtak.

Som ledd i at saken skal være best mulig opplyst før vedtak treffes kan nemnda etter helsepersonelloven § 69 oppnevne inntil to sakkyndige i hver sak. Disse kan bistå enten ved å gi skriftlig uttalelse eller delta ved behandling av saken før vedtak treffes. Klageren skal få uttale seg i forbindelse med valg av sakkyndig, men klagers uttalelser er ikke bindende for nemnda. Klager har også anledning til å møte i nemnda for å legge fram sin sak, enten selv og/eller ved representant. Verken klager eller sakkyndig er til stede når nemnda diskuterer saken og fatter sitt vedtak. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Klager kan bringe nemndas vedtak inn for retten etter helsepersonelloven § 71.

Selv om nemndas vedtak bare får direkte betydning for den aktuelle saken, vil et vedtak også kunne få betydning for underinstansens saksbehandling av tilsvarende saker. Dette kan f.eks. være i fortolkning av regelverket, hva som ligger i lovens rettslige standarder, 
så som «utdanning jevngod med» (§ 48 a) som vilkår for autorisasjon eller "atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen" som vilkår for tilbakekall av autorisasjon (§ 57), krav til begrunnelse av vedtak osv. Et utvalg av nemndas vedtak ligger på http://helseklage.no/helsepersonell/statens-helsepersonellnemnd/.

§ 71. Domstolsprøving

Lovtekst:

Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56 til 59 a og 62 til 65 a kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Søksmål rettes mot staten ved Statens helsepersonellnemnd. I slike saker har staten alminnelig verneting i Bergen.

Søksmål etter første ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i Statens helsepersonellnemnd har kommet fram til den som har klaget til nemnda. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger.

Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger.

Når fristene etter andre ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

Fotnote:
0 Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 9 mai 2008 nr. 33 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (ikr. 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 15 sep 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 11 des 2015 nr. 97 (ikr. 1 nov 2016 for nytt andre og fjerde ledd iflg. res. 17 juni 2016 nr. 727), 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 6 apr 2018 nr. 553).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Paragraf 71 omhandler domstolsprøving av vedtak i Statens helsepersonellnemd.

Første ledd

Gir domstolen en generell adgang til å prøve nemndas avgjørelser i saker etter § 53 (tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning) §§ 5657, 58 og 59 (advarsel og tilbakekall, suspensjon og begrensning av autorisasjon mv.) og §§ 6262 a636465 og 65 a (ny autorisasjon eller lisens, tap, suspensjon mv. av rekvireringsrett og reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere). Domstolen har anledning til å prøve alle sider av saken, også det forvaltningsmessige skjønnet.

Etter tvisteloven § 1-5 skal søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndigheten som har truffet avgjørelsen i siste instans. Rett saksøkt ved søksmål om vedtak truffet av Statens helsepersonellnemnd er Staten v/Statens helsepersonellnemnd. Nemndas sekretariat vil i samråd med Regjeringsadvokaten ivareta statens interesser.

Andre ledd

Fastslår at retten ved kjennelse kan beslutte at vedtaket etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger.

Tredje ledd

Bestemmer at nemndas vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)Sivilombudsmannen skal ikke behandle en sak før den er endelig avgjort i forvaltningen. Klage må settes fram innen ett år etter at nemnda har fattet endelig vedtak. Mulighet for domstolsprøving er ikke til hinder for at saken kan bringes inn for Sivilombudsmannen.

§ 72. (Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127.)

Lovtekst:

(Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127.)


Fotnote:
0 Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).

Kilde: lovdata.no

Først publisert: 28. juni 2018 Sist faglig oppdatert: 28. juni 2018