Lovtekst:

Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten. I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven §§ 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde andre opplysninger.

Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregistermyndigheten og bidragsfogden.

Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt.

Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven.

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Bestemmelsen pålegger visse profesjonsgrupper meldeplikt til folkeregistermyndigheten og Medisinsk fødselsregister i forbindelse med fødsel. I likhet med øvrige bestemmelser i kapittel 7 er bestemmelsen et unntak fra taushetsplikten.

Formålet med bestemmelsen er å sikre at alle barn som blir født i Norge, registreres i folkeregisteret sammen med opplysninger om hvem som er barnets juridiske foreldre. Melding til Medisinsk fødselsregister skal blant annet bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt overvåke forekomst av medfødte misdannelser.

Første ledd

I første ledd reguleres meldeplikten til folkeregistermyndigheten. Pliktsubjektene er leger og jordmødre. Det er normalt disse to helsepersonellgruppene som vil være tilstede og ansvarlig helsepersonell under fødsler.

I meldingen skal oppgis hvem som er far til barnet. Hvem som anses som far til barnet, bestemmes av barnelova.

Hvis barnets mor og far er gift med hverandre ved fødselen, registreres han automatisk som barnets far i folkeregisteret. Helsepersonell trenger da ikke å spørre om hvem som er far til barnet, jf. barnelova § 3. Hvis mor ikke er gift med barnets far, vil farskapet vanligvis fastsettes ved at moren oppgir navnet på faren, som så erklærer farskapet, jf. barnelova § 4. Hvis hun ikke oppgir navnet på barnets far, og en mann erklærer farskapet, må hun godta erklæringen før den er gyldig. Far, kan erklære farskap både før fødselen, i forbindelse med fødselen og etter fødselen. Erklæring av farskap skal gjøres skriftlig på fastsatt blankett utarbeidet av NAV. Far må møte personlig og vise legitimasjon. Dette kan gjøres hos jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller i forbindelse med fødselen. Det kan også gjøres hos NAV, på Skattekontor eller hos en dommer.

Se mer informasjon på:

www.nav.no/no/Person/Familie/Farskap+og+morskap

https://www.nav.no/no/person/familie/farskap-og-morskap/farskap-og-foreldreansvar

Helsedirektoratet anbefaler at farskap erklæres under svangerskapet av foreldre som ikke har inngått ekteskap i god tid før termin for fødselen. Dette blant annet for å trygge barnet best mulig, blant annet av hensyn til retten til arv. (Se retningslinjen for svangerskapsomsorgen). Det er derfor viktig at jordmor og lege orienterer om ordningen og tar i mot slik erklæring i god tid før termin for fødselen.

Dersom faren til barnet ikke har erklært farskap under svangerskapsomsorgen, er imidlertid jordmor og lege forpliktet til å motta og videresende informasjon om erklæring av farskap til Skattedirektoratet i forbindelse med fødselsomsorgen.

Det ligger også informasjon om fødselsmelding og farskapserklæring på www.helsenorge.no/etter-fodsel/fodselsmelding-og-farskapserklaring

Medmorskap fastsettes etter nærmere vilkår og ved søknad til Folkeregistermyndigheten, se her http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Fodsel-og-navnevalg/Soknad-om-medmorskap/

Andre ledd

Andre ledd pålegger jordmødre og leger også å sende fødselsmelding til bidragsfogden dersom foreldrene ikke lever sammen eller dersom farskapet ikke er klarlagt, for eksempel hvis mor ikke gir opplysninger om hvem som er far. Oppgaven som bidragsfogd ivaretas av NAV.

Tredje ledd

Tredje ledd presiserer at fødselsmelding til folkeregisteret også skal gis når barnet er dødfødt. Som dødfødt i denne sammenheng menes dødfødte etter 28 ukers svangerskap.

Fjerde ledd

Fjerde ledd regulerer melding av fødsel og svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister. Også spontanaborter etter tolvte uke skal meldes.

Pliktsubjektene er også her lege og jordmor. Etter medisinsk fødselsregisterforskriften § 2-1 gjelder plikten også for en videre personkrets. I tillegg til leger og jordmødre, gjelder den alt helsepersonell som yter helsehjelp til en kvinne under svangerskapet og fødsel. I henhold til forskriften § 2-3 har virksomheten ansvar for at meldeplikten overholdes. Dersom det ikke fremkommer av virksomhetens rutiner hvem som har dette ansvaret, må det etter konkret vurdering avgjøres hvem som er nærmest til å gi en slik melding.

Forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) er gitt med hjemmel i helseregisterloven §§ 8 og 9.

Mer informasjon om hvilke opplysninger som registreres i Medisinsk fødselsregister, registerets formål og hva opplysningene brukes til, finnes på Folkehelseinstituttets nettside www.fhi.no.