7. Meldeplikt

Bestemmelsen pålegger visse profesjonsgrupper meldeplikt til folkeregistermyndigheten og Medisinsk fødselsregister i forbindelse med fødsel. I likhet med øvrige bestemmelser i kapittel 7 er bestemmelsen et unntak fra taushetsplikten.

Formålet med bestemmelsen er å sikre at alle barn som blir født i Norge, registreres i folkeregisteret sammen med opplysninger om hvem som er barnets juridiske foreldre. Melding til Medisinsk fødselsregister skal blant annet bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt overvåke forekomst av medfødte misdannelser.

Første ledd

I første ledd reguleres meldeplikten til folkeregistermyndigheten. Pliktsubjektene er leger og jordmødre. Det er normalt disse to helsepersonellgruppene som vil være tilstede og ansvarlig helsepersonell under fødsler.

I meldingen skal oppgis hvem som er far til barnet. Hvem som anses som far til barnet, bestemmes av barnelova.

Hvis barnets mor og far er gift med hverandre ved fødselen, registreres han automatisk som barnets far i folkeregisteret. Helsepersonell trenger da ikke å spørre om hvem som er far til barnet, jf. barnelova § 3. Hvis mor ikke er gift med barnets far, vil farskapet vanligvis fastsettes ved at moren oppgir navnet på faren, som så erklærer farskapet, jf. barnelova § 4. Hvis hun ikke oppgir navnet på barnets far, og en mann erklærer farskapet, må hun godta erklæringen før den er gyldig. Far, kan erklære farskap både før fødselen, i forbindelse med fødselen og etter fødselen. Erklæring av farskap skal gjøres skriftlig på fastsatt blankett utarbeidet av NAV. Far må møte personlig og vise legitimasjon. Dette kan gjøres hos jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller i forbindelse med fødselen. Det kan også gjøres hos NAV, på Skattekontor eller hos en dommer.

Se mer informasjon på:

www.nav.no/no/Person/Familie/Farskap+og+morskap

https://www.nav.no/no/person/familie/farskap-og-morskap/farskap-og-foreldreansvar

Helsedirektoratet anbefaler at farskap erklæres under svangerskapet av foreldre som ikke har inngått ekteskap i god tid før termin for fødselen. Dette blant annet for å trygge barnet best mulig, blant annet av hensyn til retten til arv. (Se retningslinjen for svangerskapsomsorgen). Det er derfor viktig at jordmor og lege orienterer om ordningen og tar i mot slik erklæring i god tid før termin for fødselen.

Dersom faren til barnet ikke har erklært farskap under svangerskapsomsorgen, er imidlertid jordmor og lege forpliktet til å motta og videresende informasjon om erklæring av farskap til Skattedirektoratet i forbindelse med fødselsomsorgen.

Det ligger også informasjon om fødselsmelding og farskapserklæring på www.helsenorge.no/etter-fodsel/fodselsmelding-og-farskapserklaring

Medmorskap fastsettes etter nærmere vilkår og ved søknad til Folkeregistermyndigheten, se her http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Fodsel-og-navnevalg/Soknad-om-medmorskap/

Andre ledd

Andre ledd pålegger jordmødre og leger også å sende fødselsmelding til bidragsfogden dersom foreldrene ikke lever sammen eller dersom farskapet ikke er klarlagt, for eksempel hvis mor ikke gir opplysninger om hvem som er far. Oppgaven som bidragsfogd ivaretas av NAV.

Tredje ledd

Tredje ledd presiserer at fødselsmelding til folkeregisteret også skal gis når barnet er dødfødt. Som dødfødt i denne sammenheng menes dødfødte etter 28 ukers svangerskap.

Fjerde ledd

Fjerde ledd regulerer melding av fødsel og svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister. Også spontanaborter etter tolvte uke skal meldes.

Pliktsubjektene er også her lege og jordmor. Etter medisinsk fødselsregisterforskriften § 2-1 gjelder plikten også for en videre personkrets. I tillegg til leger og jordmødre, gjelder den alt helsepersonell som yter helsehjelp til en kvinne under svangerskapet og fødsel. I henhold til forskriften § 2-3 har virksomheten ansvar for at meldeplikten overholdes. Dersom det ikke fremkommer av virksomhetens rutiner hvem som har dette ansvaret, må det etter konkret vurdering avgjøres hvem som er nærmest til å gi en slik melding.

Forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) er gitt med hjemmel i helseregisterloven §§ 8 og 9.

Mer informasjon om hvilke opplysninger som registreres i Medisinsk fødselsregister, registerets formål og hva opplysningene brukes til, finnes på Folkehelseinstituttets nettside www.fhi.no.

Bestemmelsen pålegger leger å gi legeerklæring om dødsfall og å melde til politiet ved mistanke om unaturlig dødsfall. Retten kan pålegge en lege å gi taushetsbelagte opplysninger for å avklare om døden er forvoldt ved en straffbar handling.

Formålet er at myndighetene skal få kjennskap til at et dødsfall har funnet sted, og at det kan iverksettes etterforskning dersom det foreligger unaturlig grunn for dødsfallet.

Første ledd

Første ledd første punktum pålegger leger å gi erklæring om dødsfall de blir kjent med i sin virksomhet. Bestemmelsen pålegger leger som blir tilkalt til en døende eller til en som er død å vurdere den døde for å utferdige melding om dødsfall.

Det er bare leger som kan stadfeste døden. For å kunne fylle ut dødsmeldingen på forskriftmessig måte (blant annet krav om at dødsårsaken skal oppgis), må legen selv syne liket. I Helsedirektoratets brev av 12. mars 2018 åpnes det for at syning av lik i visse situasjoner kan gjennomføres ved hjelp av elektronisk overføring av lyd og bilde. Helselovgivningens alminnelige regler for behandling av helse- og personopplysninger vil gjelde ved bruk av video-, lyd- og bildeopptak. Helsedirektoratet forutsetter at dersom syning av lik gjennomføres ved hjelp av elektronisk overføring av lyd og bilde, så vil hensynet til de pårørende bli ivaretatt. Videre forutsettes det at dødsmeldingen undertegnes av den lege som syner liket via den elektroniske overføringen.

Fra 1. januar 2022 er det obligatorisk for leger å melde inn dødsfall elektronisk. Den elektroniske innmeldingsløsningen sikrer at personopplysninger blir sendt Folkeregisteret, og person- og helseopplysninger blir sendt Dødsårsaksregisteret. Andre aktører som tingrett, kirkegårdsmyndigheter og NAV kan hente personopplysninger fra Folkeregisteret.    

Se mer informasjon om løsningen og veiledningsmateriell: Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak (nhn.no).

Etter første ledd andre punktum kan departementet gi forskrift om erklæringene. Slik forskrift er ikke gitt.

Andre ledd

Andre ledd pålegger legen plikt til å gi Dødsårsaksregisteret opplysninger om dødsårsaken. Plikten kan også omfatte leger som har ytt helsehjelp til pasienten rett forut for dødsfallet. Dette fordi disse kan besitte verdifull kunnskap om både pasienten og hendelsesforløpet. Det må forutsettes at dette er de tilfellene hvor andre leger ikke har de samme opplysningene om pasienten.

Dødsårsaksregisterforskriften gir bestemmelser om innsamling og annen behandling av dødsårsaker i det nasjonale helseregisteret Dødsårsaksregisteret.  

Se mer informasjon om løsningen og veiledningsmateriell: Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak (nhn.no).

Tredje ledd

Tredje ledd pålegger legen å melde fra til politiet om unaturlige dødsfall. Meldeplikten går foran taushetsplikten, men gjelder i første omgang bare det objektive faktum at legen har grunn til å tro at det foreligger et unaturlig dødsfall. Meldeplikten innebærer at politiet må varsles selv om legen har få opplysninger om dødsfallet. Legen er ikke pålagt å innhente ytterligere opplysninger til meldingen, men har rett til å supplere meldingen med flere opplysninger i etterkant. Legens plikt til å gi opplysninger er begrenset til faktaopplysninger. Legen har likevel rett til å gi politiet opplysninger som han mener har betydning for saken, og som vil kunne lette og påskynde oppklaring av saken. Dette kan også spare ham selv for å måtte møte til rettsmøte under sakens etterforskning.

Helsepersonellet skal ikke selv vurdere om det kan ha skjedd noe straffbart eller ikke – dette er en oppgave for politi og påtalemyndighet.

Hva som ligger i begrepet "unaturlig dødsfall" fremkommer av forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall og lignende. Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke og lignende.

Etter straffeprosessloven § 224 fjerde ledd har politiet etterforskningsplikt i alle tilfeller der en person under 18 år dør plutselig og uventet.

Fjerde ledd

Etter fjerde ledd har legen plikt til å gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom etterforskning settes i gang. Plikten går lenger enn underretningsplikten til politiet etter tredje ledd, og den går foran taushetsplikten. Plikten utløses bare dersom retten krever opplysninger av legen, det er ikke legens plikt å ta initiativet. Legen plikter ikke å forklare seg til politiet etter denne bestemmelsen, men legen har rett til også å gi politiet slik forklaring, se kommentarene til tredje ledd.

Følgende forskrifter er gitt med hjemmel i § 36:

• Forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l.
• Forskrift 21.desember 2001 nr. 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften)

Formålet med denne bestemmelsen er innsamling av informasjon fra helsetjenesten til helseregistre med det formål å bedre befolkningens helsetilstand, utvikle effektive forebyggende tiltak og planlegge en rettferdig og effektiv helsetjeneste. Kunnskap om hvordan pasienten beveger seg i behandlingssystemet, hva helsehjelpen går ut på, resultater og kostnader er nødvendig for å nå disse mål.

Helsepersonell kan ikke utlevere opplysninger til helseregistre direkte i medhold av denne bestemmelsen – den gir kun hjemmel for å fastsette forskrifter om at slik utlevering skal finne sted. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen som pålegger helsepersonell å utlevere opplysninger til helseregistre.

• 2017.08.25 nr 1292: (HOD) Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
• 2000.12.21 nr 1369: (HOD) Forskrift om melding fra patologilaboratorier til sentralenheten for masseundersøkelse for livmorhalskreft
• 2001.12.21 nr 1476: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften)
• 2001.12.21 nr 1477: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (Kreftregisterforskriften)
• 2001.12.21 nr 1483: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften)
• 2003.11.14 nr 1353: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for resistens hos bakterier, sopp og virus (Resistensregisterforskriften)
• 2005.06.17 nr 0611: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS-registerforskriften)
• 2005.09.02 nr 1010: (FD) Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister
• 2007.12.07 nr 1389: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften)
• 2007.12.21 nr 1610: (HOD) Forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften)
• 2011.12.16 nr 1250: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte og karlidelser (Hjerte og karregisterforskriften)
• 2013.05.31 nr 0563: (HOD) Forskrift om nasjonal kjernejournal (kjernejournalforskriften)
• 2009.12.18 nr 1639: (HOD) Forskrift om behandling av helseopplysninger i Egenandelsregisteret (egenandelsregisterforskriften) 

En tilsvarende hjemmel til å pålegge helsepersonell en meldeplikt til helseregistre, finnes i helseregisterloven § 13 og pasientjournalloven § 14.

Bestemmelsen pålegger helsepersonell en plikt til å gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator.

Formålet med bestemmelsen er å bidra til en bedre samordning av tjenestetilbudet til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med helsepersonells plikt til å delta i arbeidet med individuell plan, jf. helsepersonelloven § 4 andre ledd siste punktum.

Første punktum

Første punktum pålegger helsepersonell en selvstendig plikt til snarest mulig å melde fra om en pasient eller brukers behov for individuell plan eller koordinator. Retten til individuell plan og koordinator følger av pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5 og 2-5 b. Kommunen har plikt til å tilby individuell plan og koordinator til pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2. Tilsvarende skal spesialisthelsetjenesten tilby individuell plan og koordinator etter spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5 og 2-5 a.

Andre og tredje punktum

Andre og tredje punktum utpeker mottakere for melding etter første punktum. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester skal melde fra om behov til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 b. Annet helsepersonell skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3.

Nærmere bestemmelser finnes i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator og forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester.