Åpenhet og innsyn i forskningen er blant annet viktig for samfunnets tillit til forskningen og for forskningens troverdighet og etterprøvbarhet. For forskningsdeltakerne er innsynsrett i egne opplysninger viktig for å kunne ivareta egne rettigheter.
Forskningsdeltakernes rett til innsyn er regulert i helseforskningsloven § 40, jf. personvernforordningen artikkel 15. Forskningsdeltakeren har rett til innsyn i helseopplysninger om seg selv. Bestemmelsen gir forskningsdeltakeren mulighet til å avdekke uriktige eller ufullstendige opplysninger om seg selv, som så kan kreves rettet. Forskningsdeltakeren har rett til innsyn i sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene, så langt innsyn ikke svekker sikkerheten. En kan her skille mellom ulike sikkerhetstiltak. Tiltak som bygger opp kompetanse og holdninger vil ofte omfattes av innsynsretten, mens tiltak som skal sikre at ikke uvedkommende skal kunne få fysisk eller teknisk tilgang til helseopplysninger lett vil kunne omfattes av unntaket fra innsynsretten.
Opplysningene som forskningsdeltakeren gis innsyn i, skal presenteres på en måte som er tilpasset den enkeltes evner og behov. Forskningsdeltakeren kan kreve at prosjektlederen utdyper opplysningene det gis innsyn i, i den grad dette er nødvendig for at forskningsdeltakeren skal kunne ivareta egne interesser, jf. § 40 andre ledd.
I helseforskningslovener det oppstilt enkelte unntak fra retten til innsyn, jf. § 42. Unntakene i personopplysningsloven §§ 16 og 17 fra retten til informasjon og innsyn og fra plikten til underretning om brudd på personopplysningssikkerheten, gjelder tilsvarende for innsyn etter §§ 40 og 41.
Prosjektleder skal som hovedregel svare på henvendelser om innsyn uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn, jf. § 43. Avslag på krav om innsyn kan overprøves av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. § 42 andre ledd.