Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2. Forholdet til EUs pasientrettighetsdirektiv

EU-domstolen har slått fast at EU-traktatens prinsipp om fri bevegelighet av tjenester også omfatter helsetjenester. Dette innebærer at pasienter har visse rettigheter som mottakere av helsetjenester i EU.

Bakgrunn

Pasientrettighetsdirektivet trådte i kraft for EU-landene i oktober 2013. EU-domstolen hadde på dette tidspunktet avgjort en rekke saker om grensekryssende pasientrettigheter, og direktivet er en

I dette tilfellet betyr kodifisering at bestemmelsene i pasientrettighetsdirektivet ble utformet på bakgrunn av rettspraksis i EU-domstolen.

av denne rettspraksisen.

Direktivet ble implementert nasjonalt og gitt virkning fra og med 1. mars 2015, til tross for at det ikke ble EU-rettslig bindende for Norge før 1. august 2015. Direktivet er implementert i norsk rett gjennom folketrygdloven § 5-24 a, samt ved tilpasninger i spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven.

Folketrygdloven § 5-24 a hjemler stønad til dekning av utgifter til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Folketrygdloven § 5-24 a hjemler også forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land, som har nærmere bestemmelser om refusjonsordningens innhold.

Forskriftens personkrets og virkeområde ble endret 28. november 2019, og med endringen fikk tredjelandsborgere refusjonsrett etter folketrygdloven § 5-24 a. I tillegg kan enkelte persongrupper få refundert utgifter etter folketrygdloven § 5-24 a i forbindelse med behandling mottatt i Norge. Endringene er gitt tilbakevirkende kraft til 1. august 2015 (da direktivet ble EU- rettslig bindende for Norge), og de er nærmere beskrevet i dette rundskrivet.

Siste faglige endring: 01. juli 2022