EU-domstolen har slått fast at EU-traktatens prinsipp om fri bevegelighet av tjenester også omfatter helsetjenester. Dette innebærer at pasienter har visse rettigheter som mottakere av helsetjenester i EU.
Bakgrunn
I dette tilfellet betyr kodifisering at bestemmelsene i pasientrettighetsdirektivet ble utformet på bakgrunn av rettspraksis i EU-domstolen.
Direktivet ble implementert nasjonalt og gitt virkning fra og med 1. mars 2015, til tross for at det ikke ble EU-rettslig bindende for Norge før 1. august 2015. Direktivet er implementert i norsk rett gjennom folketrygdloven § 5-24 a (lovdata.no), samt ved tilpasninger i spesialisthelsetjenesteloven (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no).
Folketrygdloven § 5-24 a hjemler stønad til dekning av utgifter til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Folketrygdloven § 5-24 a hjemler også forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (lovdata.no), som har nærmere bestemmelser om refusjonsordningens innhold.
Forskriftens personkrets og virkeområde ble endret 28. november 2019, og med endringen fikk tredjelandsborgere refusjonsrett etter folketrygdloven § 5-24 a. I tillegg kan enkelte persongrupper få refundert utgifter etter folketrygdloven § 5-24 a i forbindelse med behandling mottatt i Norge. Endringene er gitt tilbakevirkende kraft til 1. august 2015 (da direktivet ble EU- rettslig bindende for Norge), og de er nærmere beskrevet i dette rundskrivet.