Ytringsfriheten innebærer at enhver har rett til å uttrykke sine meninger, og til å motta, utveksle og dele informasjon og tanker. Ytringsfriheten omfatter også frihet til å la være å ytre seg. Ytringsfriheten anses som en grunnleggende menneskerettighet og har et sterkt vern både i nasjonalt regelverk (blant annet Grunnloven § 100 (lovdata.no) og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Art. 10 (lovdata.no). Ytringsfriheten er viktig for å fremme og realisere andre menneskerettigheter, og kan bare begrenses med hjemmel i lov, og innenfor de rammene som er fastsatt i Grunnloven og EMK.
Adgangen til fotografering, filming og lydopptak av opplevelser og omgivelser er en del av ytringsfriheten. Også i helse- og omsorgstjenesten er utgangspunktet at dette er lovlige aktiviteter. Helse- og omsorgstjenesten bør derfor så langt som mulig legge til rette for at det kan tas bilder, film- og lydopptak i situasjoner der pasienter, brukere og pårørende ønsker det. Ytringsfriheten må imidlertid veies mot retten til personvern og privatliv, som også er grunnleggende menneskerettigheter, og sentrale hensyn i helse- og omsorgstjenesten der det behandles og utveksles store mengder sensitiv informasjon. Også hensynet til helsepersonellets arbeidsforhold, og deres mulighet til å yte forsvarlig og omsorgsfull hjelp, må tillegges vekt i vurderingene som gjøres.
Pressefrihet er en del av ytringsfriheten, og er et anerkjent prinsipp i demokratiske stater. Det kan beskrives som pressens rett til uten forhåndskontroll å bringe opplysninger og fremsette kritikk, for eksempel av offentlige myndigheter. Videre omfatter pressefriheten en rett til å innhente eller motta informasjon som er av allmenn interesse. Pressefriheten må sees i sammenheng med Grunnloven § 100 sjette ledd (lovdata.no), hvor det står at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Særlig om redaktørstyrte medier
De redaktørstyrte mediene, dvs. medier omfattet av medieansvarsloven (lovdata.no), har en spesiell funksjon som kontrollør av makthavere. Deres rett til å motta informasjon har derfor et særlig vern, og ved medienes behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer er det gitt unntak fra store deler av personvernregelverket (datatilsynet.no). Det offentlige har plikt til å tilrettelegge for at mediene får gjort jobben sin, også i vanskelige situasjoner eller kriser. Medienes viktige rolle i demokratiske samfunn innebærer at det skal mer til for at et inngrep i ytringsfriheten overfor dem er nødvendig og forholdsmessig enn det som gjelder ved et tilsvarende inngrep overfor andre. Dersom det fremkommer eller påberopes særlige forhold som tilsier at tilbakehold av informasjon eller andre inngrep i pressefriheten kan ha uforholdsmessige virkninger i et konkret tilfelle, og dermed være et mulig brudd på EMK artikkel 10, må den aktuelle virksomheten i helse- og omsorgstjenesten gjør en vurdering av dette.
Redaktørstyrte medier er underlagt Vær varsom-plakaten (presse.no) både i innsamlingsfasen og ved publisering. Dersom reglene i Vær varsom-plakaten brytes, er det mulig å klage til Pressens faglige utvalg (PFU).