Barnevernstjenesten har et ansvar for å følge opp barn og foreldre etter et vedtak om hjelpetiltak, akuttvedtak, vedtak om omsorgsovertakelse og vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-1 og § 6-2 fordi barnet utsette sin utvikling for alvorlig fare, jf. kapittel 8 i barnevernsloven. Barnevernstjenesten har både et omsorgs- og et oppfølgingsansvar for barn som bor utenfor hjemmet. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg og om det får forsvarlig omsorg, jf. §§ 8-2, 8-3 og 8-4 (lovdata.no).
Hvis barnet har behov for helse- og omsorgstjenester, enten det gjelder psykisk-, somatisk- eller tannhelsehjelp, har barnevernstjenesten ansvar for å sikre at barnet kommer i kontakt med helse- og omsorgstjenesten, slik at barnet kan få forsvarlig helse- og omsorgstjenester.
Det er ulike grunnlag for opphold utenfor hjemmet i fosterhjem eller institusjon etter barnevernsloven. Det ulike grunnlagene er:
- frivillig hjelpetiltak etter § 3-2 (lovdata.no),
- akuttvedtak etter §§ 4-2, 4-3, 4-4, 4-5 (lovdata.no),
- omsorgsovertakelse etter § 5-1 (lovdata.no),
- tiltak for barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare etter §§ 6-1 og 6-2 (lovdata.no)
- tiltak når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel etter § 6-6 (lovdata.no).
I saker hvor det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten og fosterhjemmet eller institusjonen har i slike tilfeller avgjørelsesmyndighet etter andre lover. De har blant annet rett til å samtykke til helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 fjerde ledd (lovdata.no), for barn under 16 år. Dersom barnevernstjenesten mener at fosterforeldrenes eller institusjonens vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene eller institusjonen rette seg etter barnevernstjenestens beslutning. Les mer om dette under punktet om barn og unges pasient- og brukerrettigheter.
Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og kan treffe alle avgjørelser på vegne av barnet som omfattes av barnevernstjenestens myndighet etter barnevernsloven § 5-4 første ledd annet punktum (lovdata). Fosterforeldrene og institusjonen skal utøve omsorgen i samarbeid med barnevernstjenesten, og vesentlige avgjørelser skal avklares med den. Dersom barnevernstjenesten mener at fosterforeldrenes eller institusjonens vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene eller institusjonen rette seg etter barnevernstjenestens beslutning jf. barnevernsloven § 5-4 (lovdata.no).
Barn i fosterhjem
Når barn bor i fosterhjem er det fosterforeldrene som utøver den daglige omsorgen for barnet. Når fosterhjem benyttes som frivillig hjelpetiltak, utøver fosterforeldrene omsorgen på vegne av foreldrene. Når barnevernstjenesten har fattet akuttvedtak etter § 4-2, og når barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1, utøver fosterforeldrene omsorgen på vegne av barnevernstjenesten og kan treffe alle avgjørelser på vegne av barnet som omfattes av barnevernstjenestens myndighet etter barnevernsloven § 5-4 første ledd annet punktum (lovdata). Fosterforeldrene skal utøve omsorgen i samarbeid med barnevernstjenesten, og vesentlige avgjørelser skal avklares med den. Dersom barnevernstjenesten mener at fosterforeldrenes vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene eller institusjonen rette seg etter barnevernstjenestens beslutning. Se barnevernsloven § 5-4 andre ledd (lovdata).
Hvordan fosterforeldre skal følge opp barnets helse må avklares med barnevernstjenesten. Ved frivillige opphold i fosterhjem, må slike spørsmål avklares med barnets foreldre. Les mer om fosterforeldres ansvar i Barnevernsrundskrivet punkt 42.8. (bufdir.no)
Fosterforeldre må ha en løpende dialog med den kommunale barnevernstjenesten når det gjelder helsemessige spørsmål for barnet, både for å avgjøre om barnet trenger helsehjelp og hvordan dette nærmere skal gjennomføres. I dialogen mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten kan også spørsmålet om behov for døgnbasert hjelp i det psykiske helsevernet oppstå.
Barn i barnevernsinstitusjon
Når barn bor i barnevernsinstitusjon er det institusjonen som utøver den daglige omsorgen for barnet. Når institusjon benyttes som frivillig hjelpetiltak eller som et tiltak for barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, utøver institusjonen omsorgen på vegne av foreldrene. Når barnevernstjenesten har fattet akuttvedtak, og når barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse utøver institusjonen der barnet bor omsorgen på vegne av barnevernstjenesten og kan treffe alle avgjørelser på vegne av barnet som omfattes av barnevernstjenestens myndighet etter barnevernsloven barnevernsloven § 5-4 første ledd annet punktum (lovdata). Institusjonen skal utøve omsorgen i samarbeid med barnevernstjenesten, og vesentlige avgjørelser skal avklares med den. Dersom barnevernstjenesten mener at institusjonens vurderinger ikke er til barnets beste, skal institusjonen rette seg etter barnevernstjenestens beslutning, jf. barnevernsloven § 5-4 andre ledd (lovdata.no).
Barnevernsinstitusjonen skal gi barn som oppholder seg på institusjonen forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling, jf. barnevernsloven § 10-1 (lovdata.no). Alle barnevernsinstitusjoner skal ha skriftlige rutiner som ivaretar barnets rett til nødvendig medisinsk tilsyn og behandling. Rutinene skal være tilpasset institusjonens målgruppe. Barn og unge som har opphold etter et akuttvedtak, skal tilses av lege før inntak, snarest mulig etter inntak eller senest i løpet av inntaksdøgnet. Dette følger av forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 5 (lovdata.no) og kvalitets- og godkjenningsforskriften § 10 (lovdata.no). Institusjonens plikt til å sikre nødvendig helsehjelp når barn og unge har opphold etter et akuttvedtak er nærmere omtalt i faglig veileder for akuttarbeid (bufdir.no) i institusjoner og beredskapshjem.
Barnevernstjenesten og institusjonen skal samarbeide om å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud under institusjonsoppholdet, jf. oppfølgingsforskriften § 5 (lovdata.no). Barnevernstjenesten skal sørge for at institusjonen til enhver tid har den informasjonen som er nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og behandling. Dette omfatter også informasjon som er nødvendig for å ivareta barnets rett til tjenester og ytelser etter annet lov- og regelverk. Institusjonen skal holde barnevernstjenesten oppdatert om forhold av betydning for barnevernstjenestens oppfølging av barnet.
Institusjonen må derfor ha en løpende dialog med kommunal barnevernstjeneste når det gjelder helsemessige spørsmål for barnet. Dette både for å avgjøre om barnet skal henvises til helsehjelp og hvordan dette nærmere skal gjennomføres, og for å avklare hvem som har rett til å samtykke til helsehjelpen. I dialogen mellom institusjonen og barnevernstjenesten kan også spørsmålet om behov for døgnbasert hjelp i det psykiske helsevernet oppstå.
I enkeltsaker vil det være naturlig at personalet ved institusjonen inngår i det løpende samarbeidet rundt eventuell utredning og behandling i helse- og omsorgstjenesten. De regionale helseforetakene har etablert funksjonen barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge, for å ivareta samarbeidet med barnevernsinstitusjoner. I barnevernsinstitusjoner er det leder som er ansvarlig for at institusjonens oppgaver relatert til å følge opp barnets helse er ivaretatt, samt sørge for at det er kontinuitet og systematikk i oppfølgingen. Det kan variere fra institusjon til institusjon hvem som ivaretar ulike oppgaver knyttet til helse, og er i dialog med barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge.
Dersom barnet mottar helsehjelp fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), vil også PHBU kunne gi veiledning til personalet i barnevernsinstitusjonen med hensyn til ivaretakelsen av barnets psykiske helse, på samme måte som når foreldre/fosterforeldre mottar veiledning fra PHBU når barnet bor hjemme/i fosterhjem.
Det anbefales at barnevernsinstitusjonen etablerer lokale samarbeidsavtaler og andre strukturer for samarbeid med de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten for å avklare nærmere hvordan oppfølging av helsebehovene til barna som bor i institusjonen skal ivaretas. Se kapittel om samarbeidsavtaler mv.
