§ 4-1.


Lovtekst

Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet.

Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand.

Kilde: lovdata.no

Kommentar

Første ledd oppstiller et forbud mot at åpenbart påvirkede personer gis adgang til skjenkestedet.

Begrepet "åpenbart påvirket av rusmidler" skal forstås på samme måte her som i alkoholloven § 8-11.

Begrepet omfatter påvirkning av alle typer rusmidler, ikke kun alkoholholdig drikk. "Åpenbart" angir hvilken grad av beruselse/påvirkning som skal til. Se mer om «åpenbart påvirket» i merknadene til loven § 8-11 og Helsedirektoratets skala for grader av påvirkning.

Bevillingshavers aktivitetsplikt

I andre ledd pålegges bevillingshaver en aktivitetsplikt ved at stedets ansatte må sørge for at   åpenbart påvirkede personer som befinner seg inne på skjenkestedet forlater lokalet. Plikten inntrer på det tidspunktet den aktuelle personen er å betegne som åpenbart påvirket av rusmidler. Dersom en person inne på stedet oppnår en slik grad av beruselse, må bevillingshaver straks iverksette tiltak for å få fjernet denne personen.

Ved vurderingen av hvorvidt aktivitetsplikten er oppfylt, oppstår spørsmålet om hvor lang tid en åpenbart påvirket person kan befinne seg i skjenkelokalet før det er i strid med forskriften. Svaret må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, bl.a. av hvor påvirket personen er, lokalets størrelse og karakter, hvilke tiltak som blir iverksatt for å vise den aktuelle personen ut, hvordan bevillingshaver eller de ansatte har håndtert den aktuelle situasjonen, samt hvilke generelle tiltak og rutiner som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer, jf. stedets internkontrollsystem.

Bevillingshavers bistandsplikt

Bestemmelsen i § 4-1 andre ledd siste punktum bygger på prinsippet om hjelpeplikt som er nedfelt i straffeloven § 288. Bestemmelsen rammer unnlatelse av "å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for. ​ Bevillingshavers bistandsplikt inntrer når en person er ute av stand til å ta vare på seg selv. Dersom skjenkestedet har tatt konkrete steg for å oppfylle hjelpeplikten, for eksempel ringt etter taxi, politi eller ambulanse, og den åpenbart påvirkede personen av den grunn fortsatt er i lokalet, vil forskriften § 4-1 ikke være overtrådt. Det er i en slik situasjon nødvendig med kontinuerlig oppfølging og tilsyn av vedkommende.

Konsekvensene ved brudd på bistandsplikten kan være svært alvorlige. Dersom en person er i en hjelpeløs tilstand, er skadepotensialet svært høyt og kan gi alvorlige følger, av og til fatale. Bestemmelsen tydeliggjør dermed bevillingshavers ansvar for personer som skjenkes alkoholholdig drikk utover den alminnelige plikten hver enkelt borger har etter straffeloven § 287, til å hjelpe personer som er i åpenbar fare.