5.2. Behandlingstiltak vi ikke finner grunnlag for å anbefale
TMD er ikke en indikasjon for kjeveortopedisk behandling. Kjeveortopedisk behandling brukes i behandling av bittavvik.
På bakgrunn av vurdert litteratur er det ikke grunnlag for at kjeveortopedi (tannregulering) kan forebygge, behandle eller forårsake TMD. Kjeveortopedi er å betrakte som irreversibel behandling og brukes primært i behandling av bittavvik. Likevel vil behandling av enkelte typer bittavvik kunne gi en bedring av TMD-plager.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Omtaler ikke kjeveortopedi som behandling for TMD, men nevner kjeveortopedi som aktuell behandling for å oppnå et fungerende bitt.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Omtaler ikke kjeveortopedi som behandling for TMD.
UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke kjeveortopedi som behandling for TMD.
Fordeler og ulemper
Behandling av enkelte typer bittavvik kan gi bedring av TMD-plager. Likevel er det ingen garanti for bedring av TMD-plager ved at man oppnår et mer funksjonelt bitt.
Kjeveortopedi er en tidkrevende og irreversibel behandling.
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE kunne ikke benyttes, fordi ingen av studiene tilfredsstilte de metodiske og statistiske kravene for kvalitetsvurdering.
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøket ble utført våren 2015. Tre oversiktsartikler ble inkludert. GRADE kunne ikke benyttes, fordi ingen av studiene tilfredsstilte de metodiske og statistiske kravene for kvalitetsvurdering.
53. Leite RA, Rodrigues JF, Sakima MT, Sakima T. Relationship between temporomandibular disorders and orthodontic treatment: a literature review. Dental Press J Orthod. 2013. 18. 1. 150-157.
54. Luther F, Layton S, McDonald F. Orthodontics for treating temporomandibular joint (TMJ) disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2010. 7.
55. Mohlin B, Axelsson S, Paulin G, Pietilä T, Bondemark L, Brattström V, Hansen K, Holm AK. TMD in relation to malocclusion and orthodontic treatment. Angle Orthod. 2007. 777. 3. 542-548.
Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av lokal injeksjon med botulinumtoxin i behandling av TMD-symptomer.
Samlet sett er dokumentasjonen for injeksjon med botulinumtoxin i behandling av TMD-symptomer mangelfull.
På bakgrunn av inkludert litteratur kan positiv effekt av botulinumtoxin ikke dokumenteres. Det er ingen signifikant effekt av botulinumtoxin sammenlignet med placebo.
På bakgrunn av nevrologisk eller smertemedisinsk vurdering i spesialisthelsetjenesten kan injeksjon med botulinumtoxin være aktuelt på spesifikke indikasjoner.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Botulinumtoxin er ikke vurdert/gradert. Det vitenskapelige grunnlaget for bruk av botulinumtoxin er per i dag utilstrekkelig. Behandlingen kan også medføre risiko.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Injeksjon med botulinumtoxin har lav effekt og begrenset mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (muskelsmerte).
UpToDate (mars 2015): Mangelfull dokumentasjon, men nevner at botulinumtoxin kan være et alternativ ved langvarige TMD-plager når annen behandling ikke gir symptomlindring.
Fordeler og ulemper
Det er rapportert om milde, forbigående bivirkninger som smerte og ansiktsasymmetri.
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE kunne ikke benyttes, fordi ingen av studiene tilfredsstilte de metodiske og statistiske kravene for kvalitetsvurdering.
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøket ble utført våren 2014. To oversiktsartikler og to randomiserte kontrollerte studier (RCT) ble inkludert. GRADE kunne ikke benyttes, fordi ingen av studiene tilfredsstilte de metodiske og statistiske kravene for kvalitetsvurdering.
56. Clark GT, Stiles A, Lockerman LZ, Gross SG. A Critical Review of the Use of Botulinum Toxin in Orofacial Pain Disorders. DentClin North Am. 2007. 51. 1. 245-61.
57. Ernberg M, Hedenberg-Magnusson B, List T, Svensson P. Efficacy of botulinum toxin type A for treatment of persistent myofascial TMD pain: a randomized, controlled, double-blind multicenter study. Pain. 2011. 152. 9. 1988-1996.
58. Guarda-Nardini L, Stecco A, Stecco C, Masiero S, Manfredini D. Myofascial pain of the jaw muscles: comparison of short-term effectiveness of botulinum toxin injections and fascial manipulation technique. Cranio: The journal of craniomandibularpractice. 2012. 30. 2. 95-102.
59. Sycha T, Kranz G, Auff E et al. Botulinum toxin in the treatment of rare head and neck pain syndromes: a systematic review of the literature. J Neurol. 2004. 251. Suppl 1. 19-30.
Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av laser (low level laser) i behandling av TMD-symptomer.
Vurdering av inkludert litteratur viser ingen signifikant forskjell i smertereduksjon når laserbehandling (low level laser) sammenlignes med placebo. Dokumentasjonen er av moderat kvalitet.
For gapeevne og sidebevegelse er det en liten, men statistisk signifikant forskjell i favør av laserbehandling (low level laser) sammenlignet med placebo. Dokumentasjonen er av lav kvalitet.
Ingen alvorlige bivirkninger av laserbehandling er rapportert.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Laserbehandling er vurdert og gradert: Laserbehandling (low level laser) synes ikke å ha noen effekt i behandling av kronisk muskel-/leddrelatert TMD.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Terapilaser har en lav til middels effekt på smerte og en lav effekt på funksjon, og dermed begrenset mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (kjevedysfunksjon uten nærmere spesifikasjon). Mangelfull dokumentasjon.
Terapilaser har ingen til lav effekt og en veldig liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (artralgi). Mangelfull dokumentasjon.
UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke laser som behandling for TMD.
Fordeler og ulemper
Ingen alvorlige bivirkninger rapportert.
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE av en systematisk oversiktsartikkel, Petrucci A et al.:
Resultatene viser ingen signifikant forskjell i smertereduksjon for laserbehandling (low level laser) sammenlignet med placebo i behandling av langvarig TMD-smerte. Dokumentasjonen er vurdert å være av moderat kvalitet.
Resultatene viser en liten, men statistisk signifikant forskjell for gapeevne og sidebevegelse i favør av laserbehandlingen (low level laser) sammenlignet med placebo. Dokumentasjonen er vurdert å være av lav kvalitet.
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøket ble utført våren 2014. To oversiktsartikler ble inkludert, hvorav GRADE-vurdering er utført for en av dem.
60. Bjordal J, Couppe RC, Chow R, Tuner J, Ljunggren E. A systematic review of low level laser therapy with location-specific doses for pain from chronic joint disorders. Australian Journal of Physiotherapy. 2003. 49. 2. 107-116.
61. Petrucci A, Sgolastra F, Gatto R, Mattei A, Monaco A. Effectiveness of low-level laser therapy in temporomandibular disorders: a systematic review and meta-analysis. Orofac Pain. 2011. 25. 4. 298-307.
Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av transkutan nervestimulering (TENS) i behandling av TMD-symptomer.
Samlet sett er dokumentasjonen for transkutan nervestimulering (TENS) i behandling av TMD symptomer mangelfull. Vurdert litteratur antyder både effekt og fravær av effekt ved behandling med TENS. Grunnlaget for dokumentasjonen er basert på få studier med svært lav kvalitet.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): TENS er ikke vurdert/gradert. Retningslinjen nevner at TENS brukes i behandling av langvarige smerter generelt. Det vises til en studie der TENS ikke har effekt på TMD-plager hos pasienter med bruksisme.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): TENS har lav effekt og begrenset mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD. Mangelfull dokumentasjon.
UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke TENS som behandling for TMD.
Fordeler og ulemper
Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert.
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE kunne ikke benyttes, fordi ingen av studiene tilfredsstilte de metodiske og statistiske kravene for kvalitetsvurdering.
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøket ble utført våren 2014. Tre artikler ble inkludert. GRADE kunne ikke benyttes, fordi ingen av studiene tilfredsstilte de metodiske og statistiske kravene for kvalitetsvurdering.
62. McNeely ML, Armijo Olivo S, Magee DJ. A systematic review of the effectiveness of physical therapy interventions for temporomandibular disorders. Phys Ther. 2006. 86. 5. 710-725.
63. Rodrigues D, Siriani AO, Bérzin F. Effect of conventional TENS on pain and electromyographic activity of masticatory muscles in TMD patients. Braz Oral Res. 2004. 18. 4. 290-5.
64. Nunez SC, Garcez AS, Suzuki SS, Ribeiro MS. Management of mouth opening in patients with temporomandibular disorders through low-level laser therapy and transcutaneous electrical neural stimulation. Photomedicine and laser surgery. 2006. 24. 1. 45-49.
Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av tørrnåling (innstikk av nåler i muskulære triggerpunkter), ultralyd, lokal applikasjon med capsaicin eller iontoforese av legemidler i behandling av TMD-symptomer.
Samlet sett er dokumentasjonen for disse behandlingsmetodene mangelfull. Vurdert litteratur rapporterer manglende effekt ved behandling av TMD-symptomer.
RCT-studier med capsaicin og tørrnåling viser ingen effekt sammenlignet med placebo.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Omtaler ikke tørrnåling, capsaicin og iontoforese som behandling for TMD. Bruk av ultralyd omtales sammen med tøyning og bevegelsestrening ved langvarige smertetilstander hos pasienter med TMD, men det oppgis manglende evidens for effekt av ultralyd.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013):
- Tørrnåling (triggerpunktbehandling) har lav effekt og liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (muskelsmerte).
- Ultralyd har ingen til lav effekt og dermed veldig liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (muskelsmerte). Mangelfull dokumentasjon.
- Iontoforese (med glukokortikoid og lokalanestetika) har lav effekt og liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (leddskiveforskyvning). Mangelfull dokumentasjon.
- Capsaicin (krem 4x daglig i fire uker) har middels forbigående effekt og dermed en mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (artralgi).
UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke tørrnåling, ultralyd, lokal applikasjon med capsaicin eller iontoforese av legemidler som behandling av TMD-symptomer.
Fordeler og ulemper
Det er ikke rapportert alvorlige bivirkninger.
Det er rapportert om milde, lokale og forbigående bivirkninger ved bruk av capsaicin.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lokal applikasjon med capsaicin, GRADE av en RCT, Winocur E et al.: Resultatene viser ingen signifikant effekt på smerte ved behandling med capsaicin sammenlignet med placebo. Dokumentasjonen er vurdert å være av lav kvalitet.
Tørrnåling, GRADE av en systematisk oversiktsartikkel, Tough EA et al.:
Resultatene viser ingen signifikant effekt på smerte ved behandling med tørrnåling sammenlignet med placebo. Dokumentasjonen er vurdert å være av lav kvalitet.
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøket ble utført våren 2014. Seks artikler ble inkludert, hvorav GRADE-vurdering er utført for to av dem.
65. Winocur E, Gavish A, Halachmi M, Eli I, Gazit E. Topical application of capsaicin for the treatment of localized pain in the temporomandibular joint area. Journal of Orofacial Pain. 2000. 14. 31-36.
66. Tough EA, White AR, Cummings TM, Richards SH, Campbell JL. Acupuncture and dry needling in the management of myofascial trigger point pain: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Eur J Pain. 2009. 13. 1. 3-10.
67. Diracoglu D, Vural M, Karan A, Aksoy C. Effectiveness of dry needling for the treatment of temporomandibularmyofascial pain: a double-blind, randomized, placebo controlled study. J Back Musculoskeletal Rehabil. 2012. 25. 4. 285-290.
68. Ucar M, Sarp Ü, Koca İ, Eroğlu S, Yetisgin A, Tutoglu A, Boyacı A. Effectiveness of a home exercise program in combination with ultrasound therapy for temporomandibular joint disorders. J Phys Ther Sci. 2014. 26. 12. 1847-1849.
69. Schiffman EL, Braun BL, Lindgren BR. Temporomandibular joint iontophoresis: a double-blind randomized clinical trial. J Orofac Pain. 1996. 10. 2. 157-165.
Okklusal korrigering anbefales generelt ikke for behandling av TMD-symptomer. Ved entydig interferens anbefales det at spesialist i oral protetikk vurderer om okklusal korrigering kan være aktuelt.
Det anbefales å henvise til spesialist i oral protetikk dersom man vurderer at okklusal korrigering kan være aktuell behandling. Tiltaket skal aldri utføres som akuttbehandling og er bare aktuelt ved entydig interferens.
Vurdering av inkludert litteratur viser ingen signifikant forskjell mellom okklusal korrigering og placebo / ingen behandling. Okklusal korrigering er et irreversibelt inngrep og er ikke aktuell behandling i de fleste tilfeller av TMD. For et fåtall kan det likevel være indikasjon for okklusal korrigering ved entydige interferenser. Dette bør da vurderes og eventuelt utføres av spesialist i oral protetikk.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Okklusal korrigering (sliping av bittet) er vurdert og gradert: Slipning av bittet kan eventuelt redusere TMD-symptomer og funn hos voksne, men den vitenskapelige dokumentasjonen for dette er utilstrekkelig. Okklusal korrigering skal ikke gjøres ved akutte tilstander.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Okklusal korrigering skal ikke gjøres ved myalgi eller ved akutte TMD-symptomer/tilstander. Okklusal korrigering kan være aktuelt ved langvarig kjeveleddsmerte og ved langvarig kjeveleddsartritt assosiert med inflammatorisk sykdom som har gitt bittforandring.
UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke okklusal korrigering som behandling av TMD-plager.
Japansk retningslinje (2013): Fraråder okklusal korrigering fordi effekten er usikker, og inngrepet er irreversibelt og potensielt skadelig.
Fordeler og ulemper
Usikker effekt. Irreversibelt inngrep og fare for skadelige/uønskede effekter.
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE av en systematisk oversiktsartikkel, Koh H and Robinson PG: Resultatene viser ingen signifikant forskjell mellom okklusal korrigering og placebo / ingen behandling. Dokumentasjonen er vurdert å være av veldig lav kvalitet.
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøket ble utført våren 2014. To oversiktsartikler ble inkludert. GRADE vurdering er utført for en av dem.
70. Koh H, Robinson PG. Occlusal adjustment for treating and preventing temporomandibular joint disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2003.
50. Forssell H, Kalso E, Koskela P, Vehmanen R, Puukka P, Alanen P. Occlusal treatments in temporomandibular disorders: a qualitative systematic review of randomized controlled trials. Pain. 1999. 83. 549-560.
Sist faglig oppdatert: 21. november 2016