Behandlingstiltak vi ikke finner grunnlag for å anbefale

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

TMD er ikke en indikasjon for kjeveortopedisk behandling. Kjeveortopedisk behandling brukes i behandling av bittavvik.

På bakgrunn av vurdert litteratur er det ikke grunnlag for at kjeveortopedi (tannregulering) kan forebygge, behandle eller forårsake TMD. Kjeveortopedi er å betrakte som irreversibel behandling og brukes primært i behandling av bittavvik. Likevel vil behandling av enkelte typer bittavvik kunne gi en bedring av TMD-plager.

Andre retningslinjer

Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Omtaler ikke kjeveortopedi som behandling for TMD, men nevner kjeveortopedi som aktuell behandling for å oppnå et fungerende bitt.

Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Omtaler ikke kjeveortopedi som behandling for TMD.

UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke kjeveortopedi som behandling for TMD.

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av lokal injeksjon med botulinumtoxin i behandling av TMD-symptomer.

Samlet sett er dokumentasjonen for injeksjon med botulinumtoxin i behandling av TMD-symptomer mangelfull.

På bakgrunn av inkludert litteratur kan positiv effekt av botulinumtoxin ikke dokumenteres. Det er ingen signifikant effekt av botulinumtoxin sammenlignet med placebo.

På bakgrunn av nevrologisk eller smertemedisinsk vurdering i spesialisthelsetjenesten kan injeksjon med botulinumtoxin være aktuelt på spesifikke indikasjoner.

Andre retningslinjer

Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Botulinumtoxin er ikke vurdert/gradert. Det vitenskapelige grunnlaget for bruk av botulinumtoxin er per i dag utilstrekkelig. Behandlingen kan også medføre risiko.

Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Injeksjon med botulinumtoxin har lav effekt og begrenset mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (muskelsmerte).

UpToDate (mars 2015): Mangelfull dokumentasjon, men nevner at botulinumtoxin kan være et alternativ ved langvarige TMD-plager når annen behandling ikke gir symptomlindring.

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av laser (low level laser) i behandling av TMD-symptomer.

Vurdering av inkludert litteratur viser ingen signifikant forskjell i smertereduksjon når laserbehandling (low level laser) sammenlignes med placebo. Dokumentasjonen er av moderat kvalitet.

For gapeevne og sidebevegelse er det en liten, men statistisk signifikant forskjell i favør av laserbehandling (low level laser) sammenlignet med placebo. Dokumentasjonen er av lav kvalitet.

Ingen alvorlige bivirkninger av laserbehandling er rapportert.

Andre retningslinjer

Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Laserbehandling er vurdert og gradert: Laserbehandling (low level laser) synes ikke å ha noen effekt i behandling av kronisk muskel-/leddrelatert TMD.

Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Terapilaser har en lav til middels effekt på smerte og en lav effekt på funksjon, og dermed begrenset mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (kjevedysfunksjon uten nærmere spesifikasjon). Mangelfull dokumentasjon.
Terapilaser har ingen til lav effekt og en veldig liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (artralgi). Mangelfull dokumentasjon.

UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke laser som behandling for TMD.

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av transkutan nervestimulering (TENS) i behandling av TMD-symptomer.

Samlet sett er dokumentasjonen for transkutan nervestimulering (TENS) i behandling av TMD symptomer mangelfull. Vurdert litteratur antyder både effekt og fravær av effekt ved behandling med TENS. Grunnlaget for dokumentasjonen er basert på få studier med svært lav kvalitet.

Andre retningslinjer

Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): TENS er ikke vurdert/gradert. Retningslinjen nevner at TENS brukes i behandling av langvarige smerter generelt. Det vises til en studie der TENS ikke har effekt på TMD-plager hos pasienter med bruksisme.

Sverige (Socialstyrelsen, 2013): TENS har lav effekt og begrenset mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD. Mangelfull dokumentasjon.

UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke TENS som behandling for TMD.

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Per i dag finner vi ikke grunnlag for å anbefale bruk av tørrnåling (innstikk av nåler i muskulære triggerpunkter), ultralyd, lokal applikasjon med capsaicin eller iontoforese av legemidler i behandling av TMD-symptomer.

Samlet sett er dokumentasjonen for disse behandlingsmetodene mangelfull. Vurdert litteratur rapporterer manglende effekt ved behandling av TMD-symptomer.

RCT-studier med capsaicin og tørrnåling viser ingen effekt sammenlignet med placebo.

Andre retningslinjer

Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Omtaler ikke tørrnåling, capsaicin og iontoforese som behandling for TMD. Bruk av ultralyd omtales sammen med tøyning og bevegelsestrening ved langvarige smertetilstander hos pasienter med TMD, men det oppgis manglende evidens for effekt av ultralyd.

Sverige (Socialstyrelsen, 2013):

Tørrnåling (triggerpunktbehandling) har lav effekt og liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (muskelsmerte).
Ultralyd har ingen til lav effekt og dermed veldig liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (muskelsmerte). Mangelfull dokumentasjon.
Iontoforese (med glukokortikoid og lokalanestetika) har lav effekt og liten mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (leddskiveforskyvning). Mangelfull dokumentasjon.
Capsaicin (krem 4x daglig i fire uker) har middels forbigående effekt og dermed en mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD (artralgi).

UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke tørrnåling, ultralyd, lokal applikasjon med capsaicin eller iontoforese av legemidler som behandling av TMD-symptomer.

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Okklusal korrigering anbefales generelt ikke for behandling av TMD-symptomer. Ved entydig interferens anbefales det at spesialist i oral protetikk vurderer om okklusal korrigering kan være aktuelt.

Vurdering av inkludert litteratur viser ingen signifikant forskjell mellom okklusal korrigering og placebo / ingen behandling. Okklusal korrigering er et irreversibelt inngrep og er ikke aktuell behandling i de fleste tilfeller av TMD. For et fåtall kan det likevel være indikasjon for okklusal korrigering ved entydige interferenser. Dette bør da vurderes og eventuelt utføres av spesialist i oral protetikk.

Andre retningslinjer

Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Okklusal korrigering (sliping av bittet) er vurdert og gradert: Slipning av bittet kan eventuelt redusere TMD-symptomer og funn hos voksne, men den vitenskapelige dokumentasjonen for dette er utilstrekkelig. Okklusal korrigering skal ikke gjøres ved akutte tilstander.

Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Okklusal korrigering skal ikke gjøres ved myalgi eller ved akutte TMD-symptomer/tilstander. Okklusal korrigering kan være aktuelt ved langvarig kjeveleddsmerte og ved langvarig kjeveleddsartritt assosiert med inflammatorisk sykdom som har gitt bittforandring.

UpToDate (mars 2015): Omtaler ikke okklusal korrigering som behandling av TMD-plager.

Japansk retningslinje (2013): Fraråder okklusal korrigering fordi effekten er usikker, og inngrepet er irreversibelt og potensielt skadelig.

5.2. Behandlingstiltak vi ikke finner grunnlag for å anbefale