11. Overtidig svangerskap
Alle gravide bør få tilbud om en konsultasjon i spesialisthelsetjenesten 7-9 dager over termin ultralyd (dag 289-291) eller nærmeste virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og tjenesten.
Da blir det gjort en klinisk vurdering med blant annet ultralydundersøkelse, inkludert føtometri og estimering av fostervannsmengde, og cardiotokografi (CTG) undersøkelse. Ved denne konsultasjonen bør det legges en plan for videre oppfølging.
Det bør tilstrebes at alle fødselsinduksjoner er påbegynt senest dag 294. Kvinnens ønsker bør vektlegges i den totale vurderingen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer et svangerskap som overtidig fra og med dag 294 (≥42 uker + 0 dager). Årsaken til overtidige svangerskap er ukjent, men tilstanden er forbundet med risikofaktorer som fedme, nullparitet og mors alder over 30 år [62]. Morkakealdring spiller sannsynligvis en rolle i patofysiologien av overtidige svangerskap [63].
For oppfølging i spesialisthelsetjenesten, se Overtidig svangerskap (legeforeningen.no)
Både den gravide og barnet har økt risiko for uheldig utfall når svangerskapet fortsetter etter termin.
En systematisk oversikt over randomiserte studier (RCT) som sammenlignet fødselsinduksjon med avventende behandling [64] viste at fødselsinduksjon etter 41 svangerskapsuke og 1 dag ga 70 prosent reduksjon i perinatal dødelighet (1/2814 versus 9/2785, relativ risiko [RR] 0,30, 95% konfidensintervall (KI) 0,09-0,99, 10 studier, 5599 pasienter).
Videre viste resultatene 40 prosent reduksjon i mekoniumaspirasjon (RR 0,61, 95% KI 0,40-0,92, 5 studier, 1395 pasienter) og 15 prosent reduksjon i fødselsvekt større enn 4000 g (RR 0,85, 95% KI 0,73-0,99). Det ble ikke funnet økning i antall keisersnitt (RR 0,91, 95% KI 0,82-1,0).
Studien konkluderer imidlertid med at risikoen for fosterdød på overtid er meget liten og at kvinnen bør informeres om dette for å kunne ta et informert valg mellom planlagt fødselsinduksjon eller avventende behandling.
Også norske studier viser at risikoen for fosterdød hos overtidige er meget liten [65] [66].
62. S Arrowsmith, S Wray, S Quenby. Maternal obesity and labour complications following induction of labour in prolonged pregnancy. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology. 2011. 118. 578-88. 10.1111/j.1471-0528.2010.02889.x.
63. G Mandruzzato, Z Alfirevic, F Chervenak, A Gruenebaum, R Heimstad, S Heinonen, M Levene, K Salvesen, O Saugstad, D Skupski, B Thilaganathan. Guidelines for the management of postterm pregnancy. Journal of perinatal medicine. 2010. 38. 111-9. 10.1515/jpm.2010.057.
64. A Metin Gülmezoglu, Caroline A Crowther, Philippa Middleton, Emer Heatley. Induction of labour for improving birth outcomes for women at or beyond term.. The Cochrane database of systematic reviews. 2012. 6. CD004945. 10.1002/14651858.CD004945.pub3.
65. Camilla Haavaldsen, Aahshi A Sarfraz, Sven O Samuelsen, Anne Eskild. The impact of maternal age on fetal death: does length of gestation matter?. American journal of obstetrics and gynecology. 2010. 203. 6. 554.e1-8. 10.1016/j.ajog.2010.07.014.
66. Camilla Haavaldsen, Aahshi Sarfraz, Anne Eskild. [Low fetal death risk in post-term pregnancy in Norway].. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2010. 130. 21. 2114. 10.4045/tidsskr.10.0595.
Sist faglig oppdatert: 27. august 2019