Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.1. Behandling av lokale symptomer

De fleste pasienter som får diagnosen spiserørskreft, har en sykdom i avansert stadium med plag­somme lokale symptomer i form av dysfagi, smerter og slimdannelse. Det er spesielt viktig for pasientene å klare å svelge sitt eget spytt, spise selv og fortrinnsvis oppnå en normal ernæringsfunksjon. Målet ved palliativ behandling er å lindre disse plagene. Se eget handlings­program for palliasjon for utfyllende informasjon. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/innhold

Det foreligger flere metoder for å lindre symptomer:

Ekstern strålebehandling med ulike fraksjoneringsregimer brukes ofte for lindring av plager fra lokalavansert spiserørskreft. Hvilket fraksjoneringsregime som er å foretrekke er ikke kjent. En retrospektiv studie fra Nederland publisert i 2019 sammenlignet ulike fraksjoneringsregimer (4 Gy x 5 vs. 3 Gy x 10 vs. 3 Gy x 13). Dette var pasienter som ikke hadde fått selvekspanderende metallstent (SEMS).  Man fant en lindring av symptomer hos 72 % av pasientene (bedring av dysfagi, smertelindring eller reduksjon av tumorblødning), og det var ingen forskjell mellom gruppene. Man fant at høyere stråledose (30 – 39 Gy) var assosiert med lengre tid til behov for ny intervensjon. Videre fant man at redusert allmenntilstand (Karnofsky performance score 60-80 vs. 90-100), sykdomsresidiv og tilstedeværelse av fjernspredning var signifikant assosiert med redusert overlevelse (Walterbos et al., 2019).

Selvekspanderende metallstent (SEMS) kan benyttes for palliasjon av dysfagi og ved øsofagotrakeale fistler og gir ofte god og rask lindring (M. Y. Homs et al., 2005). En dekket stent kan tette en øsofageotrakeal fistel og derved forebygge aspirasjonspneumoni. Det finnes ulike typer og lengder av stenter. Det er imidlertid en grense (1–2 cm nedenfor øvre sfinkter) for hvor langt proksimalt stenten kan plasseres uten å forårsake smerter og aspirasjonsfare. Prosedyren kan utføres i lett sedasjon, røntgen- og endoskopiassistert. De aller fleste kjenner ubehag/smerte retrosternalt de første to døgn etter stentnedleggelse. Andre tidlige komplikasjoner (første uken) er perforasjon, blødning og dislokasjon av stenten. Senere komplikasjoner er overvekst av tumorvev, tilstopping av stenten med matbiter og migrasjon av stenten (oftest distalt) (Wenger, Luo, Lundell, & Lagergren, 2005). Det er mulig å legge ned stent flere ganger, med eller uten fjerning av den gamle.

I en metaanalyse fra 2010 som inkluderte 1027 pasienter fra 16 randomiserte, kontrollerte studier var konklusjonen at anleggelse av selvekspanderende stent ga mindre behov for reintervensjoner enn andre lokoregionale behandlingsmodaliteter. Det ble videre ikke påvist noen fordel ved å bruke stenter med antirefluksmekanisme/-ventil der stentene legges over den gastroøsofageale overgang (Sgourakis et al., 2010).

En metaanalyse publisert i 2018 sammenlignet bl.a. SEMS i kombinasjon med strålebehandling eller kjemoterapi, versus SEMS alene. Man fant ingen forskjell i dysfagi på kort sikt, men blant de som levde lengre enn 3 mnd. var det en signifikant forskjell i dysfagi til fordel for kombinasjonsbehandling. Man fant også en signifikant bedring i overlevelse og livskvalitet til fordel for kombinasjon (Lai et al., 2018).

Brakyterapi: Kan gis alene, fraksjonsdose 8 Gy gitt én gang i uken i alt tre ganger, eller i kombi­na­sjon med stent. I en nederlandsk randomisert studie fant man at brakyterapi gav bedre langtidsremisjon av dysfagi enn stent og med mindre komplikasjoner (M. Y. V. Homs et al., 2004). Brakyterapi kan også gis i kombinasjon med ekstern strålebehandling (Bergquist et al., 2005), 8 Gy gitt én gang i uken to ganger etter ekstern 30 Gy. Brakyterapi er ikke tilgjengelig i Norge for denne pasient­gruppen per i dag,

Cytostatika: Ved tumor bare i spiserøret og symptomer derfra, anbefales lokal behandling. Cytostatika gitt for systemisk sykdom har ofte god effekt også lokalt.

Dilatasjon: Det er ikke indikasjon for dilatasjon som eneste behandling.

Endoskopisk koagulasjon, laser eller argon plasma koagulasjon (APC), kan være godt egnet ved behandling av polypøse svulster og ved blødning fra tumor.

Bypass-kirurgi og palliativ reseksjon: Ved perforasjon vurderes en sjelden gang palliativ reseksjon eller bypass. Det finnes knapt indikasjon for elektiv reseksjon av spiserør ved påviste fjernmetastaser eller innvekst i naboorganer.

Ernærningssonde eller perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG): Ved ernæringsproblemer bør pasienten få hjelp til enteral ernæring. Parenteral ernæring bør unngås ved avansert sykdom. Det vises til kapittel Ernæring.

Sist faglig oppdatert: 28. juni 2022