6.7. Ernæring

Pre- og postoperativ ernæring

Preoperativ ernæring er indisert for pasienter med vekttap >10–15 % siste 6 måneder, kropps­masseindeks < 18 kg/m² og/eller albumin < 30 g/l. Ernæringssituasjonen hos underernærte pasienter bør evalueres i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog spesielt med tanke på å forebygge reernæringssyndrom.

Hvis mulig bør ernæringen gis enteralt (Weimann et al., 2006) via sonde til magesekk eller duodenum, alterna­tivt parenteralt (Braga et al., 2009) via sentralt venekateter. Behandlingstiden bør være minst 7–10 døgn. Hvis pasienten er i stand til å innta tilstrekkelig peroral tilførsel av næringsrike drikker, kan dette erstatte behovet for enteral og/eller parenteral ernæring.

Postoperativt skal pasienter som ikke er underernært, så snart som mulig begynne med peroralt inntak av næringsstoffer. Ved inadekvat næringsinntak i 5–7 dager skal ernæringen suppleres helst enteralt, alternativt parenteralt. Pasienter som er under­ernært og ikke har fått preoperativ adekvat ernæring, skal begynne med enteral ernæring, eventuelt supplert med partiell parenteral ernæring, fra første postoperative dag. Den enterale ernæringen kan tilføres via sonde plassert forbi anastomosen i thorax (øsofago­gastrostomien), nasogastrisk eller nasoenteralt. Dessuten kan jejunumkateter plasseres peroperativt.

Ernæring ved onkologisk behandling

Ved kombinert stråle- og cytostatikabehandling anbefales ekstra enteral ernæring med nærings­drikker og eventuelt ernæring via sonde/PEG (Bozzetti, 2010).

Det kan være hensiktsmessig å henvise til klinisk ernæringsfysiolog ved oppstart onkologisk behandling, spesielt ved radiokjemoterapi.

For generelle råd om ernæring vises til «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» fra 2009 (Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring, 2009).

Pasienter som er stentet, kan (delvis) ernæres peroralt. Ved utilstrekkelig ernæring peroralt kan re-stenting eller endoskopisk eller kirurgisk innleggelse av gastrostomikateter være alternativer. Komplikasjoner til gastrostomikateter er særlig dislokasjon og sårinfeksjon.