11. Legemiddelbehandling for pasienter med spiseforstyrrelser
Antidepressiva anbefales ikke brukt til behandling av anoreksi, ved indikasjon anoreksi
Antidepressiva kan være et supplement til annen form for behandling ved komorbide tilstander der det er indikasjon for bruk av antidepressiva. Eventuell oppstart med antidepressiva bør skje i spesialisthelsetjenesten. En må være oppmerksom på at ved alvorlig undervekt kan legemiddelmetabolismen være endret, noe som kan påvirke doseringen, og den må derfor følges tett opp.
Det må vises vaktsomhet for bruk av antidepressiva hos barn og unge, særlig i forhold til bivirkninger som suicidalitet.
For barn og unge som har depresjon og anoreksi, se gjeldende retningslinje fra NICE for behandling av depresjon (nice.org)
Oppsummert forskning viser at bruk av antidepressiva trolig har liten eller ingen effekt sammenlignet med placebo/kontroll for mennesker med anoreksi. Forfatterne av den systematiske oversiktsartikkelen konkluderer med at dokumentasjonen har lav kvalitet, da det er få studier, få deltagere og metodiske svakheter ved flere av enkeltstudiene. På bakgrunn av den tilgjengelige oppsummerte forskningen og klinisk- og brukererfaring var det konsensus i arbeidsgruppen om å tilråde at antidepressiva ikke bør brukes ved indikasjon anoreksi (svak fraråding).
Fordeler og ulemper
Fordeler: Den oppsummerte forskningen viste ingen fordeler ved å bruke antidepressiva for å behandle anoreksi, hverken i forhold til vektoppgang, spiseforstyrrelsessymptomer eller assosiert psykopatologi.
Ulemper: Den oppsummerte forskningen viste ikke hvilke uønskede effekter man kan få ved bruk av antidepressiva ved indikasjon anoreksi. Uønskede effekter kan være bivirkninger ved antidepressiva, ukontrollert vektøkning, tilleggseffekter som kan være uheldig for psykoterapi.
Totalt: Ulempene ved bruk av antidepressiva vurderes å veie tyngre enn fordelene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvalitet på dokumentasjonen er lav grunnet få studier med få deltagere, og store konfidensintervall. For flertallet av utfallsmålene var det ikke mulig å lage metaanalyse på bakgrunn av metodologiske begrensinger.
Verdier og preferanser
Det antas at flertallet av pasientene ikke vil starte med antidepressiva for å behandle anoreksi, da forskning ikke viser noen effekt av slik behandling.
Ressurshensyn
Det å ikke bruke antidepressiva for å behandle anoreksi vil trolig redusere ressursbruken i samfunnet.
Beskrivelse av inkluderte studier
En systematisk oversiktsartikkel er inkludert i kunnskapsgrunnlaget, og belyser om antidepressiva bør brukes til å behandle anoreksi:
- Claudino, AM., Silva de Lima, M., Bacaltcuk, J., Schmidt, UUS., & Treasure, J. (2006). Antidepressants for anorexia nervosa. Cochrane Library.
Claudino et al., (2006) viser til at den oppsummerte forskningen er av lav kvalitet på bakgrunn av få studier, få deltagere, metodiske svakheter ved flere av enkeltstudiene, samt brede (upresise) konfidensintervall. Fire studier viser at antidepressiva ikke bedrer vektoppgang, spiseforstyrrelsessymptomer eller assosiert psykopatologi. Ut fra forskningen kan man ikke trekke noen konklusjon om hvorvidt enkelte antidepressiva fungerer bedre enn andre for mennesker med anoreksi.
Tabellen nedenfor viser blant annet utfallsmål og metodisk kvalitet for den systematiske oversiktsartikkelen og dokumentasjonen. Det er få studier, få deltagere og metodiske svakheter ved flere av enkeltstudiene. Man kan derfor vurdere at dokumentasjonen har lav kvalitet, målt ved GRADE-metodikk.
| Studie | Claudino, AM., Silva de Lima, M., Bacaltcuk, J., Schmidt, UUS., & Treasure, J. (2006). Antidepressants for anorexia nervosa. Cochrane library. |
|
Problemstilling |
Å evaluere effekt og aksept (acceptability) av antidepressiva for behandling av anoreksi. |
|
Metode |
Systematisk oversikt. 7 randomiserte, kontrollerte studier er inkludert. |
|
Populasjon |
178 personer med anoreksi. |
|
Tiltak |
Randomiserte kontrollerte studier som har gått over minimum 4 uker og sammenlignet antidepressiva med: (i) Placebo; (ii) Andre antidepressive medisiner |
|
Utfallsmål |
1. Vektoppgang målt ved ulike mål 2. Spiseforstyrrelsessymptomer 3. Assosiert psykopatologi |
|
Metodisk kvalitet |
Studien er en systematisk oversikt av høy kvalitet. 7 Randomiserte kontrollerte studier er inkludert. Det er klare inklusjons- og eksklusjonskriterier og det er brukt en tilfredsstillende søkestrategi. Det er blitt sikret mot systematiske skjevheter ved seleksjon av studier ved å ha to personer som uavhengig av hverandre har vurdert studiene. Resultatene er blitt sammenstilt i metaanalyser. Claudino et al. (2006) viser til at den oppsummerte forskningen er av lav kvalitet på bakgrunn av få studier, få deltagere, metodiske svakheter ved flere av enkeltstudiene, samt brede (upresis) konfidensintervall. Helsedirektoratet har ikke vurdert kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget med GRADE-metodikk, men valgt å stole på forfatterens vurderinger. Man kan derfor vurdere at dokumentasjonen har lav kvalitet, vurdert med GRADE-metodikk. |
|
Resultater |
"Only seven studies were included. Major methodological limitations such as small trial size and large confidence intervals decreased the power of the studies to detect differences between treatments, and meta-analysis of data was not possible for the majority of outcomes. Four placebo-controlled trials did not find evidence that antidepressants improved weight gain, eating disorder or associated psychopathology. Isolated findings, favouring amineptine and nortriptyline, emerged from the antidepressant versus antidepressant comparisons, but cannot be conceived as evidence of efficacy of a specific drug or class of antidepressant in light of the findings from the placebo comparisons. Non-completion rates were similar between the compared Groups". |
37. AM Claudino, M Silva de Lima, PPJ Hay, J Bacaltchuk, UUS Schmidt, J Treasure. Antidepressants for anorexia nervosa. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2006.
Antipsykotika anbefales ikke brukt til behandling av anoreksi, ved indikasjon anoreksi.
Anbefalingen om å ikke bruke antipsykotika for å behandle anoreksi gjelder barn, unge og voksne. Antipsykotika kan være et supplement til annen form for behandling ved særskilte tilfeller under behandling i spesialisthelsetjenesten. Eventuell oppstart med antipsykotika bør skje i spesialisthelsetjenesten.
For mennesker som har psykotiske symptomer eller psykose lidelse og anoreksi, se gjeldende norske retningslinje for psykoselidelser.
Oppsummert forskning viser at for mennesker med anoreksi har bruk av antipsykotika (typisk og atypisk) ingen effekt for å behandle spiseforstyrrelsen. Dokumentasjonen er målt til lav kvalitet (målt med GRADE). Det er valgt en fraråding fra å bruke antipsykotika for å behandle anoreksi, da hverken brukererfaringer, kliniske-erfaringer eller oppsummert forskning gir noen støtte til slikt bruk. Bivirkninger ved bruk av antipsykotika vektlegges også.
Arbeidsgruppen valgte å tilråde en sterk anbefaling på bakgrunn av oppsummert forskning og konsensus i arbeidsgruppen.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Den oppsummerte forskningen viste ingen fordeler ved å bruke antipsykotika for å behandle anoreksi, hverken i forhold til vekt eller anoreksi-relatert psykopatologi.
Ulemper: Bivirkninger kan være enn stor ulempe ved bruk av antipsykotika, noe også den oppsummerte forskningen viste.
Totalt: Ulempene ved bruk av antipsykotika vurderes å veie tyngre enn fordelene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvaliteten på dokumentasjonen er vurdert til lav på grunn av lav presisjon (vidt konfidensintervall), små studier, samt uklar allokering i de fleste studiene.
Verdier og preferanser
Det antas at nesten ingen pasienter vil ønske å starte med antipsykotika for å behandle anoreksi, da antipsykotika kan gi alvorlige bivirkninger, og har ingen kjent positiv effekt for å behandle anoreksi.
Ressurshensyn
Det å ikke bruke antipsykotika for å behandle anoreksi vil trolig redusere ressursbruken i samfunnet.
Beskrivelse av inkluderte studier
To systematiske oversiktsartikler er inkludert i kunnskapsgrunnlaget, og belyser om antipsykotiske legemidler bør brukes til å behandle anoreksi:
- Kishi, T., Kafantaris, V. Sunday, S., Sheridan, E. M. & Correll, C. U. (2012). Are anitpsychotics Effective for the Teatment of Anorexia Nervosa? Results Fom a Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Clinical Psychiatry, 73(6), 757-766.
- Lebow, J., Sim, L. A., Erwin, P. J., & Murad, M. H. (2013). The effect of atypical antipsychotic medications in individuals with anorexia nervosa: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Eating Disorders, 46(4), 332-339.
Kishi et al., (2012) viser at:
Det er ikke signifikant bedre å få antipsykotisk medisin sammenlignet med placebo eller standard behandling på utfall som kroppsmasseindeks (KMI/BMI), anoreksi-relaterte symptomer og frafall. Alle disse sammenligningene har lav kvalitet. Det er signifikant bedre å få placebo eller standard behandling sammenlignet med antipsykotiske legemidler på utfallet ulike bivirkninger. Denne sammenligningen har svært lav kvalitet, målt ved GRADE.
Lebow et al., (2013) viser at:
Det er ikke signifikant bedre å få atypisk antipsykotisk medisin sammenlignet med ingen behandling, placebo eller aktiv kontroll på utfallet KMI. Dokumentasjonen for utfallsmålet er vurdert til å ha lav kvalitet, vurdert med GRADE.
Da all denne dokumentasjonen er målt til å ha lav eller svært lav kvalitet vurdert med GRADE, kan man bare ha lav tillit til dokumentasjonen: Effektestimatene kan være vesentlig ulikt den sanne effekten.
Resultattabell - antipsykotika, Kishi et al., (2012) (PDF)
Resultattabell - atypisk antipsykotika, Lebow et al., (2013) (PDF)
38. T Kishi, V Kafantaris, S Sunday, EM Sheridan, CU Correll. Are anitpsychotics effective for the teatment of anorexia nervosa? Results from a systematic review and meta-analysis. Journal of Clinical Psychiatry. 2012. 73. 6. 757-766.
39. J Lebow, LA Sim, PJ Erwin, MH Murad. The effect of atypical antipsychotic medications in individuals with anorexia nervosa: a systematic review and meta-analysis.. International Journal of Eating Disorders. 2013. 46. 4. 332-339.
Fluoksetin (antidepressiva) kan tilbys som supplement til annen behandling for voksne, ved indikasjon bulimi.
Antidepressiva bør ikke tilbys barn og unge ved indikasjon bulimi.
For barn og unge med depresjon og bulimi, se gjeldene retningslinje for behandling av depresjon hos barn og unge fra NICE (nice.org).
Det er behov for forskning på langtidseffekter ved bruk av antidepressiva ved indikasjon bulimi. Det er også behov for forskning på bruk av antidepressiva ved ulike grader av bulimi og depresjon.
Oppsummert forskning viser at bruk av antidepressiva, for personer med bulimi som er over 16 år, har positiv effekt på en rekke relevante utfallsmål som remisjon, klinisk forbedring, nedgang i overspising og mindre oppkast (signifikant effekt). Dokumentasjonen for disse utfallsmålene har moderat kvalitet, målt ved GRADE. Antidepressiva kan derfor brukes ved indikasjon på bulimi også uten depressive symptomer. Antidepressiva bør likevel kun brukes som et supplement til annen behandling, vurdert ut fra klinisk erfaring.
Fluoksetin er godkjent av Statens legemiddelverk for voksne ved indikasjon bulimi, ved samtidig psykoterapi.
Anbefalingen er svak, på bakgrunn av oppsummert forskning og konsensus i arbeidsgruppen.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Oppsummert forskning viser at bruk av antidepressiva, for voksne med bulimi, har positiv effekt på relevante utfallsmål som remisjon, klinisk forbedring, nedgang i overspising og mindre oppkast (signifikant).
Ulemper: Oppsummert forskning viser at det ikke er forskjell i frafall fra behandlingen for de som fikk antidepressiva og de som fikk placebo. Antidepressiva har ulike bivirkninger, men ulike bivirkninger er ikke oppgitt i den oppsummerte forskningen. En bivirkning kan være følelsemessig avflatenhet.
Totalt: Det er vurdert at fordelene veier opp for ulempene ved bruk av antidepressiva for voksne med bulimi, men bruk av antidepressiva kan kun brukes som et supplement til annen behandling.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvalitet på dokumentasjon er moderat grunnet uklar randomisering og allokering i de fleste studiene.
Beskrivelse av inkluderte studier
En systematisk oversiktsartikkel av høy kvalitet er inkludert i kunnskapsgrunnlaget, og belyser om antidepressiva bør brukes til å behandle bulimi:
- Bacalchuk J & Hay (2003). Antidepressants versus placebo for people with bulimia nervosa. The Cochrane Library.
Bacalchuk et al., (2003) viser at:
Det er signifikant bedre å få antidepressiva enn placebo målt ved utfallsmålene remisjon og klinisk forbedring. Ved sammenligning mellom «any drugs» og placebo var det signifikant bedre å få «any drugs» målt ved overspising og oppkast. Her er dokumentasjonen for disse utfallsmålene målt til å ha moderat kvalitet vurdert med GRADE. Vi har moderat tillitt til effektestimatet. Effektestimatet ligger sannsynlig nær den sanne effekten, men effektestimatet kan også være vesentlig ulik den sanne effekten.
For utfallsmålet bulimiske symptomer, (forskjell i det gjennomsnittlige antall av bulimiske episoder ved studieslutt/ the difference in the mean number of bulimic episodes at the end of the trial), er det ikke signifikant bedre å få antidepressiva enn placebo. Dokumentasjonen på utfallsmålet "bulimiske symptomer" er målt til svært lav kvalitet vurdert med GRADE. Vi har liten tillit til effektestimatet: Effektestimatet kan være vesentlig ulikt den sanne effekten.
Resultattabell - antidepressiva, Bacalchuk et al., (2003) (PDF)
40. J Bacaltchuk, PP & Hay. Antidepressants versus placebo for people with bulimia nervosa. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2003.
Sist faglig oppdatert: 25. april 2017