Akuttmottakene skal følge med på avdelingens aktivitet og drift
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Akuttmottakene må ha systemer for å følge med på avdelingens aktivitet på kort og lang sikt. Dette gjelder hvor mange pasienter som blir innlagt, hvilke typer pasienter som kommer, og hvordan disse fordeler seg på dag/kveld/natt samt hverdag/helg/helligdag.
En løpende aktivitetsregistrering brukes som grunnlag for å vurdere om aktiviteten er høyere enn tilgjengelige ressurser i form av lokaler, utstyr og personell slik at det er nødvendig å iverksette akutte tiltak. Akuttmottakene skal følge med på aktiviteten over tid, og jevnlig gjennomgå om det er samsvar mellom aktivitet og tilgjengelige ressurser.
Mottakene bør ha systemer for å følge med på viktige styringsparametere lokalt. Eksempler på dette er tiden det tar til pasienten blir triagert, blir undersøkt av lege, samt får plan for videre undersøkelse og/eller behandling.
Ledelsen har ansvar for at det er systemer og rutiner for å følge aktivitet og drift ved mottakene.
Anbefalte metoder for å følge med på aktivitet og drift er beskrevet under.
Aktivitet
Hvordan akuttmottak velger å ha systemer for å følge med på aktiviteten tilpasses lokale forhold. For at opplysningene skal kunne brukes i fremtidig planlegging er det viktig at disse dokumenteres.
Drift
Hvordan akuttmottak velger å planlegge driften tilpasses lokale forhold. Løpende sanntids aktivitetsregistrering brukes til å vurdere om det er behov for å iverksette tiltak som beskrevet i denne retningslinjens anbefaling om kritisk fullt akuttmottak.
Aktivitetsregistrering over tid brukes til å planlegge fremtidig drift. Dette innebærer å gjennomgå om det er samsvar mellom aktivitet og tilgjengelige ressurser i form av lokaler, utstyr og personell.
Bruk av aktivitetsregistrering til kvalitetsforbedring
Akuttmottaket følger med på kvaliteten i egen avdeling. Eksempler på dette er hvilke ventetider pasienter har, om pasientflyten gjennom mottak er tilfredsstillende, og om pasienter får riktig behandling til rett tid. Slike opplysninger brukes til å avdekke uheldig praksis og drive lokal kvalitetsforbedring.
Tilgang på nødvendige ressurser og nødvendig kompetanse til enhver tid er en forutsetning for forsvarlig drift av akuttmottak. Dette krever at mottakene regelmessig innhenter informasjon om aktivitet og drift, og bruker dette som ledd i lokal beslutningsstøtte. Målsetningen med anbefalingen er å bidra til gode rutiner for å følge med på aktiviteten i akuttmottak og at dette brukes som utgangspunkt for å planlegge forsvarlig drift. Slik akuttmottakene driftes med ujevn tilstrømning av pasienter bidrar dette til å sikre at det til enhver tid er rimelig samsvar mellom arbeidsoppgaver og bemanning. En viktig målsetning er at alle pasienter får nødvendig helsehjelp i tide uavhengig av aktiviteten i mottakene.
Helsedirektoratet (2022). Akuttmottakene skal følge med på avdelingens aktivitet og drift [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. september 2022, lest 14. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak/aktivitet-og-drift/akuttmottakene-skal-folge-med-pa-avdelingens-aktivitet-og-drift