De aller fleste pasientene med Ewing sarkom eller osteosarkom behandles etter internasjonale behandlingsprogrammer. Slike protokoller har ofte detaljerte retningslinjer for strålebehandling som definerer beste internasjonale behandlingsstandard.
For Ewing sarkom har dels protokollene ISG/SSG III og IV vært benyttet som retningslinje for voksne, dels Euro Ewing 2012. Sistnevnte har vært foretrukket av de pediatriske miljøene i Skandinavia (S. Ferrari et al., 2011; Luksch et al., 2012). Det anbefales at indikasjon for strålebehandling og fraksjonering følger de ovennevnte protokollene. Lokal kontroll etter definitiv strålebehandling ved Ewing sarkom er relativt god, og bør vurderes som alternativ til kirurgi dersom kirurgi er mutilerende. Det foreligger ingen randomiserte data der definitiv strålebehandling og kirurgi er sammenlignet.
Osteosarkom er en lite strålefølsom tumor, og definitiv strålebehandling gir lavere sannsynlighet for lokal kontroll enn kirurgi. Dersom kirurgi ikke er mulig vil likevel definitiv strålebehandling være anbefalt. Totaldose ≥70 Gy er anbefalt.
Ved kondrosarkom er det sjelden indikasjon for strålebehandling, men det kan overveies ved marginal og intralesjonell margin ved høygradig kondrosarkom, ved inoperabilitet, utfordrende anatomisk lokalisasjon som f.eks. skallebasis, eller ved residiv. Kondrosarkom anses som en relativt lite strålefølsom subtype (Riedel et al., 2009).
Ved kordom i sakrum, coccyx, columna eller skallebasis/os sphenoidalis, kan strålebehandling være indisert ved intralesjonell margin eller som definitiv behandling (Jian et al., 2010). Da bør protonbestråling/tyngre ioner også overveies (Demizu et al., 2017; Uhl et al., 2014) (Evidensgrad C).