KAPITTEL 3. 7
Røykfri før operasjon

Tilby røykeavvenning ved henvisning til elektiv operasjon

Fastlegen bør tilby hjelp til røykeavvenning til alle pasienter som røyker og som søkes inn til elektiv operasjon eller til vurdering for dette.

Mer komplikasjoner hos dem som røyker

Postoperative komplikasjoner resulterer i økt morbiditet, mortalitet og forlenger sykehusopphold og rekonvalesens. Pasienter som røyker, har en betydelig økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep, både under inngrepet og postoperativt (58). Røykeslutt reduserer risikoen for slike komplikasjoner (59). I forbindelse med operasjon kan pasienter som røyker være ekstra motiverte for å gjøre et slutteforsøk. Derfor kan den preoperative perioden representere en gyllen anledning for røykesluttiltak (58).

Røykere har økt slimproduksjon i luftveiene og nedsatt flimmerhårfunksjon. Mer slim i lungene øker infeksjonsrisikoen. Immobilisering i forbindelse med kirurgi gir større risiko for denne typen komplikasjoner – særlig blant røykere. Lungefunksjon forbedres omlag åtte uker etter røykeslutt (58). Røyking gir dårligere sårtilheling på grunn av O2-deprivasjon. Røykeslutt resulterer i bedret O2-leveranse til sårvev (59).

Nikotineffekter

Nikotin gir økt adrenerg aktivitet med økt puls og blodtrykk og systemisk vaskulær motstand. Korttidseffekter grunnet økt konsentrasjon av karbonmonoksid og nikotin i blodet forsvinner 24-48 timer etter røykeslutt. Effekten av nikotin og CO skaper en ubalanse mellom forbruk og tilførsel av O2 hos røykere. Ved anestesi og kirurgi, som er en ekstra belastning for det kardiovaskulære system, kan denne ubalansen forverres, og vitale organer kan settes i en hypoksemisk tilstand.

Røykeslutt gir redusert risiko for komplikasjoner

Røykeslutt før operasjon gir redusert risiko for komplikasjoner, og tiden før operasjon er derfor en svært god anledning for å sette i gang med tiltak for røykeslutt. En Cochrane-oppsummering fra 2014 evaluerte ulike tiltak for røykeslutt før operasjon – deriblant atferdsterapi, bruk av legemidler til røykeslutt (nikotinlegemidler, vareniklin), skriftlig materiell og rådgivning – enten i kombinasjon eller hver for seg. Studiene inkluderte pasienter som ventet på ulike operasjoner.

Konklusjonen var at intensive tiltak som flere rådgivningssesjoner ansikt-til -ansikt samt tilbud om legemidler til røykeslutt, med oppstart 4-8 uker før elektiv kirurgi, økte slutteraten både på kort og lang sikt.

Intensive intervensjoner reduserte i tillegg postoperativ morbiditet. Også enkle intervensjoner økte preoperativ røykeslutt. Enkle intervensjon økte imidlertid ikke langvarig slutterate eller reduserte postoperativ morbiditet. Ved 12-måneders oppfølging var det kun de intensive intervensjonene som viste signifikant effekt på røykeslutt. Oppsummeringen anbefaler at røykere som er satt opp for elektiv kirurgi oppfordres til å slutte, samt at de får tilbud om atferdsterapi i kombinasjon med legemidler til røykeslutt minst 4 uker før kirurgi (58).

Jo tidligere man slutter å røyke preoperativt, desto lavere blir forekomsten av postoperative komplikasjoner.

Men røykeslutt tett opptil operasjon har også effekt (59). Hva som er det optimale tidspunkt for oppstart av slutteintervensjon før kirurgi, er ikke endelig fastslått.

Først publisert: 14. juni 2016 Sist faglig oppdatert: 13. desember 2016