Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 7
Bakgrunn

Røykeavvenning nytter

Å slutte å røyke er den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge sykdom og død. I de ti årene fra 2004 til 2014 ble andelen dagligrøykere halvert i Norge. Se oppdatert statistikk på Statistisk Sentralbyrå.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har satt i gang et storstilt arbeid med ikke-smittsomme sykdommer. 25 prosent reduksjon i for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes innen 2025 er et høyt mål. For at Norge skal nå dette må tobakksbruken reduseres kraftig og det er beregnet at tobakksbruk må reduseres med minst 30 prosent (2). Den store nedgangen i dagligrøyking har først og fremst kommet av at færre unge begynner å røyke. I 2015 var det fire prosent dagligrøykere i alderen 16-24 år. For å få til en reduksjon i for tidlig død av de ikke-smittsomme sykdommene, som alle er nært forbundet med tobakksbruk, må mange som røyker i dag slutte. Det holder ikke bare å hindre nyrekruttering. Det er aldri for sent å slutte. Om lag 80 prosent av befolkningen har hatt kontakt med sin fastlege i løpet av det siste året (3). Det gjør at fastlegens kontor er det naturlige stedet for å ta opp tobakksvaner og å tilby hjelp til tobakksavvenning.

Folkehelseinstituttet har i "Folkehelserapporten 2014" oppgitt at om lag 6600 nordmenn dør av røykerelatert sykdom hvert år (105) og hjerte- og karsykdom og kreft tar flest liv (4). Om lag 85-90 prosent av lungekrefttilfellene er forårsaket av røyking. Dødsfall på grunn av lungekreft er fortsatt økende for kvinner, men er nedadgående for menn. Årsaken ligger i røykevanene flere tiår tilbake: Kvinner tok opp menns røykevaner i 1970-årene, forbrukstoppen blant kvinner kom først rundt 1990. Fra midten av 1990-tallet har menn og kvinner hatt nokså like røykevaner (5).

Andelen som røyker daglig er høyest i lave sosioøkonomiske grupper. Det er langt færre dagligrøykere i gruppen med høyskole- og universitetsutdanning enn i gruppen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. De store negative helsemessige konsekvenser ved røyking gir sosiale ulikheter i helse (105). Å bidra til røykeslutt vil bidra til utjevning av sosial ulikhet.

Om lag halvparten av alle som røyker daglig har intensjoner om å slutte å røyke i løpet av det neste halve året, mens om lag en av åtte ønsker å slutte i løpet av en måned. Om lag 60 prosent av dem som røyker daglig oppgir at de ikke tror de fortsatt røyker om fem år (6).

WHO gjennomførte i april 2010 en gjennomgang av tobakksarbeidet i Norge og etterlyste et systematisk tilbud om tobakksavvenning (7). På bakgrunn av dette fikk Helsedirektoratet i oppgave å utarbeide et plan for et mer systematisk og kunnskapsbasert tilbud om tobakksavvenning.

Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyk- og snusavvenning (113) skisserer en struktur for tobakksavvenningsarbeidet i Norge. Målet er at alt helsepersonell skal spørre om tobakksvaner og vite hvor de kan henvise videre. Fastleger, frisklivssentraler og digitale hjelpetilbud som Slutta-appen tilbyr hjelp til tobakksslutt.

Fastlegens rolle i tobakksavvenning

I Fastlegeforskriften står det: "Fastlegen skal dekke behovet for allmennlegetjenester på dagtid for dem som står på listen. Det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid. Fastlegen har videre ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling" (til § 7 Fastlegens plikter overfor personer som er tilknyttet listen). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten behandlet i 2011 og 2012 saken om tobakksavvenning i helsetjenesten flere ganger og gjorde i september 2012 følgende vedtak: "Det er godt dokumentert at hjelp til røykeavvenning (veiledning og medikamentell støtte) er effektivt og kostnadseffektivt. Spesialisthelsetjenesten har fra 2012 fått i oppdrag å etablere et systematisk tilbud om røykeavvenning. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler at også kommunehelsetjenesten og fastlegene forsterker og systematiserer sine tilbud om røykeavvenning."

Mange ønsker at fastlegene engasjerer seg i røykeavvenningsarbeidet. Nest etter råd fra familie og venner, er det råd fra fastlegen som angis som viktigste årsak til røykeavvenningsforsøk (96). Det er viktig at legen ikke nøyer seg med å spørre om røyking, men også anbefaler pasientene sine å slutte og følger dem opp. Dette gjøres best ved at fastlegen tilbyr alle som er klare for å gjøre et slutteforsøk en konsultasjon der man i felleskap kommer frem til en tobakksavvenningsplan. Planen bør inneholde datoer for oppfølging med samtaler, eventuelt telefonisk eller med annet personale ved legekontoret, i løpet av tobakksavvenningsperioden på tre måneder. Pasienten må også informeres om muligheten for legemidler til røykeslutt fordi det kan mangedoble sjansen for å lykkes (15).

Nasjonal tobakksstrategi

I februar 2013 ble «En fremtid uten tobakk» lansert. Det er den nasjonale strategien for arbeidet mot tobakksskader for perioden 2013-2016 (95).

 

Først publisert: 14. juni 2016 Sist faglig oppdatert: 13. desember 2016