Mellom 10 og 15 % av alle menn med prostatakreft har en eller flere nære slektninger med samme kreftform. I tillegg til alder, er det å ha slektninger med prostatakreft den sterkeste risikofaktoren for denne krefttypen. Det er nå beskrevet flere gener som er forbundet med økt risiko for prostatakreft. De fleste av disse er også forbundet med økt risiko for andre krefttyper. Disse genene er de to bryst- og eggstokkreftgenene BRCA1 og BRCA2, de fire Mis Match Reparasjons (MMR) genene MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2 som gir arvelig tarmkreftsyndromet Lynch Syndrom og prostatakreftgenet HOXB13 (Chen et al., 2018; Ewing et al., 2012; Grindedal et al., 2009; Kote-Jarai et al., 2011; Win et al., 2012).
Risikoestimatene er fortsatt usikre, men studier har vist at livstidsrisiko for prostatakreft kan være opp til 30 % for bærere av genfeil i BRCA2, og noe lavere ved genfeil i BRCA1 (Edwards et al., 2003; Leongamornlert et al., 2012). Risiko varierer sannsynligvis mellom de ulike MMR-genene, men kan være opp mot 30 % (Grindedal et al., 2009; Win et al., 2012), og mellom 30 og 60 % for bærere av genfeil i HOXB13 (Karlsson et al., 2014; MacInnis et al., 2013). Det er også vist at genfeil i BRCA2 gir økt risiko for tidlig og aggressiv prostatakreft med redusert overlevelse (Edwards et al., 2010).
Det er sannsynlig at rundt 5 % av alle menn med prostatakreft har en genfeil i ett av disse genene. Andelen mutasjonsbærere er høyere i undergrupper av prostatakreftpasienter. For eksempel har mellom 10 og 12 % av menn med metastatisk prostatakreft, og menn med prostatakreft og en annen kreftsykdom, slik genfeil.
Det anbefales at behandlende lege har tett dialog med medisinsk genetisk avdeling.
EAU22, 3.2.1 Family history / genetics
Utredning for arvelig årsak til prostatakreft
Behandlende onkolog eller urolog kan selv rekvirere gentesting av blodprøve fra pasienter med prostatakreft. Blodprøve til gentesting tas på EDTA-rør. Rekvisisjoner som brukes ved de ulike genetiske avdelingene er tilgjengelig på genetikkportalen.no. Følgende grupper bør tilbys gentesting av urolog eller onkolog:
- Menn med prostatakreft (Gleason score ≥ 7) ≤60 år
- Menn med høy-risiko prostatakreft (Gleason score ≥ 8/ PSA ≥ 20/stadium T3-T4 og /eller N1) ved diagnose, uavhengig av alder
- Menn med metastatisk prostatakreft, uavhengig av alder
- Menn med tilbakefall etter kurativ behandling, uavhengig av alder
- Menn med prostatakreft og annen tidligere kreftsykdom før fylte 60 år
Gentesting bør også tilbys prostatakreftpasienter over 60 år som har flere tilfeller av prostatakreft i familien og/eller nære slektninger med annen kreft før 60 år.
Ved undersøkelse for arvelig årsak til prostatakreft er det relevant å undersøke følgende gener: BRCA1, BRCA2, MLH1, MSH2, MSH6, PMS2, HOXB13. Risiko for prostatakreft ved genfeil i BRCA1 og PMS2 er sannsynligvis lav, men inntil dette er nærmere avklart kan pasientene tilbys testing av alle genene.
Pasienten bør få både skriftlig og muntlig informasjon om gentestingen. Den som rekvirerer analysen er ansvarlig for å gi informasjon om resultatet til pasienten. Dersom det påvises sykdomsgivende genfeil, skal pasienten henvises til genetisk veiledning ved medisinsk genetisk avdeling etter at behandlende lege har informert pasienten om svaret. Den medisinsk genetiske avdelingen vil gi råd om oppfølging og testing av slektninger.
Dersom laboratoriet opplyser at det er påvist en gen-variant av usikker klinisk betydning («VUS»), anbefales pasienten å bli henvist til medisinsk genetisk avdeling for nærmere informasjon og diskusjon av muligheter for videre utredning. En VUS skal ikke tolkes som en sykdomsgivende genfeil.