Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.8. Behandling av PSA-residiv etter radikal behandling

EAU22, 6.3 Management of PSA-only recurrence after treatment with curative intent

PSA-residiv

Etter radikal prostatektomi skal PSA ikke være målbar. Målbar PSA etter prostatektomi defineres nå som residiv. 

Etter radikal strålebehandling er PSA-residiv definert som stigning i PSA med ³2ng/ml sammenlignet med laveste verdi under strålebehandling, med eller uten hormonbehandling (Roach et al., 2006; Toussi et al., 2016).

Pasienter med PSA residiv skal vurderes av spesialist.

Der kan forekomme med benignt kjertelvev i operasjonsmarginene, noe som kan gi en vedvarende, men vanligvis svært lav PSA etter kirurgi (Odisho et al., 2013).

Billeddiagnostikk ved PSA-residiv

Se avsnitt om "Bildediagnostikk ved påvist biokjemisk residiv etter radikal behandling" i kapittelet Bildediagnostikk.

Behandling av lokalt residiv

Residiv etter prostektomi

Tidlig ekstern salvage-strålebehandling øker sjansen for kurasjon ved persisterende eller stigende PSA etter RP, og er standardbehandling av biokjemisk residiv etter RP. Behandling bør kun tilbys pasienter med forventet levetid på over 10 år. Alle pasienter som er kandidater for radikal salvage-behandling bør diskuteres i MDT.

Over 60 % av pasienter behandlet med strålebehandling vil oppnå ikke-målbar PSA-verdi dersom behandlingen gis før PSA stiger over 0,5 (Pfister et al., 2014; Stish et al., 2016).

Risiko for pregresjon og overlevelse avhenger av PSA doblingstid, ISUP grad (1-5) og tid til residiv.

EAU anbefaler salvage strålebehandling etter prostatektomi ved etablert PSA residiv som standard. For pasienter i EAU lavrisikogruppe for progresjon (PSA-doblingstid >1 år, ISUP grad <4 og tid fra operasjon til residiv >18mnd), kan unbehandlet observasjon være et alternativ.

Residiv etter radikal strålebehandling (RT)

Kurativ behandling etter radikal strålebehandling vil alltid være lokalisert behandling som radikal salvage prostatektomi, brachyterapi, HIFU eller cryoterapi. Alle anførte behandingsalternativer er vist å kunne resultere i ikke målbar PSA-verdi hos rundt 50 % av pasientene. Behandling bør kun tilbys pasienter med forventet levetid på over 10 år, og kun etter histologisk verifisering av lokalt residiv. Det foreligger ikke god nok dokumentasjon til å anbefale noen metoder fremfor andre. Alle pasienter som er kandidater for radikal salvage-behandling bør diskuteres i MDT.

Salvage-RP er best dokumentert, men risikoen for bivirkninger er mye høyere enn ved primær RP, og resultatene er best hos selekterte pasienter, i.e. lav PSA før RT (<10), T1/T2 og N0.

Salvage brachyterapi, HIFU og cryoterapi er alle mulige opsjoner. Grunnet behov for mer dokumentasjon, bør alle pasienter som planlegges behandlet med disse modaliteter inkluderes i prospektive behandlingsprotokoller/studier.

Salvage-strålebehandling

Standard behandling er 2 Gy fraksjoner 66 til 70 Gy (Bernard et al., 2010; Siegmann et al., 2011). Målvolum vil være prostatalosje.

Pasienter med høy risiko for lymfeknutemetastaser kan tilbys elektiv strålebehandling mot bekkenfelt med fraksjonering 2 Gy x 25 til 50 Gy. For å vurdere risiko kan man benytte nomogram. Det er lite dokumentasjon på effekt av behandlingen og hvor høy risiko pasienter skal ha før man tilbyr elektivt bekkenfelt, men pasienter med preoperativ risiko på for eksempel over 20 % kan vurderes for bekkenfelt, samt pasienter som ikke er operert med glandeltoilette. Grunnet dårlig dokumentasjon, må fordeler og ulemper av behandlingen diskuteres grundig med pasienten, om mulig bør behandlingen gis innenfor protokoll.

Kombinasjon med hormonbehandling

For kurativ strålebehandling er det god dokumentert effekt av å kombinere hormonbehandling og strålebehandling for å oppnå kurasjon av sykdom. For salvage-behandling foreligger det dokumentasjon på bedret overlevelse ved å kombinere 24 måneder antihormenell behandling med salvage-strålebehandling for pasienter med PSA-residiv etter operasjon for T3 og T2(ufri margin), samt bedret PFS ved å kombinere 6 måneders ADT med salvage-strålebehandling (Carrie et al., 2016; Shipley et al., 2017). Studiene bekrefter prinsippet med at kombinasjonen av hormonbehandling og strålebehandling har synergistisk effekt ved radikal strålebehandling av prostatakreft. For pasienter som har residiv etter behandling for intermediær og høy risikokreft, anbefales hormonbehandling som ledd i den kurative salvage-strålebehandling etter samme prinsipper som ved primær strålebehandling, dvs. 6 måneder ADT hos pasienter operert for intermediær sykdom, og 24 måneder ADT for pasienter operert for høy risiko sykdom.

Adjuvant strålebehandling versus salvage-strålebehandling

Adjuvant-strålebehandling innebærer postoperativ konsoliderende strålebehandling, uten at man har påvist et residiv. Salvage-strålebehandling innebærer strålebehandling etter påvist residiv av sykdom. Foreløpige retrospektive data tyder på at tidlig salvage-strålebehandling er like effektiv for adjuvant strålebehandling, og man unngår overbehandling av de pasienter som aldri ville utviklet biokjemisk residiv. Hos pasienter som er operert, og der det foreligger moderat spredning til lymfeknuter (under 4 lymfeknuter), tyder data på at adjuvant strålebehandling i tillegg til ADT kan gi en gevinst på overlevelse (Abdollah et al., 2014).

Jf. EAU22 6.3.5.2 Salvage radiotherapy combined with androgen deprivation therapy

Siste faglige endring: 27. januar 2023