0.2. Sammendrag av retningslinjene

Tema

Evidensgrad

Genetikk og arvelige syndromer

 

Pasienter med pankreas-NET i ung alder, familiær opphopning av NET eller hormonforstyrrelser som ved MEN1 bør utredes i samarbeid med genetiker med tanke på arvelig sykdom.

C

Blodprøver og biomarkører

 

S-CgA bør måles i primær utredning av NET.

C

Ved symptomer som kan være forårsaket av hormonoverproduksjon anbefales relevante hormonanalyser i primær utredning av NET.

C

Måling av 5-HIAA i urin bør gjøres som ledd i primærdiagnostikk ved NET i tynntarm eller ved ukjent primærtumor.

C

Radiologiske undersøkelser

 

Ved primærutredning anbefales flerfase CT eller MR av thorax/abdomen/bekken.

C

Ved oppfølging og kontroller anbefales flerfase CT abdomen, alternativt MR av pasienter under 50 år ved forventet lang oppfølgingstid.

C

Ved saktevoksende svulster må lesjonenes størrelse sammenlignes over en lengre periode.

D

Nukleærmedisinske undersøkelser

 

[68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT bør utføres når det foreligger mistanke om NET ut fra CT- eller MR-funn, og ved utredning med tanke på PRRT.

B

[68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT anbefales ikke ved rutinemessige oppfølging av NET.

D

[18F]FDG PET/CT kan vurderes som en del av primærutredningen ved  NET med Ki-67 >10og da i tillegg til [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT) og ved NEC, dersom det kan ha behandlingsmessige konsekvenser.

C

Endoskopi og endoskopisk ultralyd

 

Øvre og nedre endoskopi samt EUS kan være indisert der primærtumor ikke er påvist ved bildediagnostikk, og/eller for å ta nødvendige vevsprøver.

D

Klassifikasjon

 

Ved mistanke om NEN bør en patologirapport som et minimum inneholde informasjon om:
  • Differensieringsgrad (høyt eller lavt differensiert)
  • Immunhistokjemi med CgA, Synaptofysin
  • Ki-67 i «hotspots» med mest mulig nøyaktig tallangivelse
  • Ved NEC: småcellet eller storcellet morfologi
  • Klassifisering i henhold til gjeldende WHO-klassifikasjon

D

Kirurgi

 

Kirurgi bør alltid vurderes som kurativ og/eller symptomlindrende behandling

 

Perioperativ behandling med somatostatinanalog anbefales ved anestesi eller kirurgi til pasienter med NET i tynntarm med levermetastaser, pasienter med karsinoid syndrom og til pasienter med nevroendokrine metastaser fra ukjent origo

C

Somatostatinanaloger

 

For å hindre progresjon av sykdommen anbefales somatostatinanaloger som førstelinjebehandling ved alle NET med Ki-67 < 10 % og dokumentert gjenværende tumorvev etter kirurgisk behandling.

A

Somatostatinanaloger anbefales som symptomlindrende behandling ved funksjonelle NET, uavhengig av ev. progresjon.

B

Peptid reseptor radionuklide terapi (PRRT)

 

Behandling med PRRT [177Lu]LuDOTATATE (Lutathera®) kan tilbys som andre- eller tredjelinjebehandling til pasienter med NET med høy tetthet av SSTR subtype 2 visualisert ved [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT PET/CT. Ved NET G3 er PRRT en aktuell førstelinjes behandling.

B

Annen medikamentell behandling

 

Everolimus anbefales brukt som første- eller andrelinjebehandling for progridierende gastroenteropankreatisk NET utenfor tynntarm.

A

Everolimus anbefales brukt som tredjelinjebehandling for progredierende NET utgående fra tynntarm.

A

Sunitinib anbefales brukt som andrelinjebehandling eller i senere linje for progredierende NET utgående fra pankreas.

A

Lokalbehandling av levermetastaser fra NET

 

Leverreseksjon bør foretrekkes framfor radiofrekvens- eller mikrobølgeablasjon når det er mulig

D

Ved alvorlige endokrine symptomer bør tumorreduserende behandling av lever­metastaser vurderes.

C

Leverarterieembolisering kan vurderes hvis det ikke foreligger portvenetrombose og kirurgi eller ablasjon er uaktuelt, og metastasene hovedsakelig er lokalisert til lever.

 

Radiofrekvensablasjon er ikke anbefalt ved svulster > 4 cm.

D

Levertransplantasjon kan være aktuelt til noen få utvalgte pasienter med høyt differensierte svulster og sykdom begrenset til lever.

C

Karsinoid hjertesykdom

 

Hos pasienter med karsinoid syndrom anbefales rutinemessig ekkokardiografi ved diagnosetidspunktet, og senere dersom det tilkommer kliniske tegn eller symptomer på hjertesvikt.

D

Ved påvist karsinoid hjertesykdom anbefales ekkokardiografi årlig, eller hyppigere ved klinisk mistanke om progresjon av hjertesvikt.

D

Nevroendokrint carcinom (NEC)

 

Radikal kirurgi kan vurderes ved lokalisert sykdom.

D

Ved lokalisert NEC i øsofagus bør initial kjemoradioterapi velges framfor kirurgi.

C

Adjuvant kjemoterapi med platin/etoposid bør vurderes etter radikal kirurgi.

D

Palliativ kjemoterapi bør startes raskt.

C

Ved Ki-67 > 55 % og metastatisk sykdom anbefales kjemoterapi med platinum og etoposid.

C

Ved Ki-67 < 55 % eller ved primærtumor utgående fra kolon og rektum kan andre behandlingsregimer vurderes ved metastatisk sykdom.

D

Andrelinje palliativ kjemoterapi kan gis ved god allmenntilstand.

C

NET G3 
Radikal kirurgi bør vurderes ved lokalisert sykdom.D
Adjuvant kjemoterapi anbefales ikke rutinemessig etter radikal kirurgiD
Metastase kirurgi av resektable levermetastaser kan vurderesD
Førstelinjes palliativ behandling er PRRT eller kjemoterapi med CAPTEM/FOLFOXB

Øsofagus

 

EUS med FNA/FNB anbefales for diagnose og staging av NEN i øsofagus.

D

Endoskopisk reseksjon anbefales der tumor er < 1 cm og i fravær av lymfeknutemetastaser.

D

Kirurgi vurderes som ved annen øsofaguscancer når tumor er over >  1 cm.

D

Ventrikkel

 

Ved påvisning av nevroendokrine svulster i ventrikkel anbefales også biopsier av normalt utseende slimhinne i corpus for å skille type 1 og 2.

C

Ved type 2 NET anbefales utredning for å påvise gastrinom.

D

Ved type 3 NET anbefales utredning for å påvise ev. metastaser uansett størrelse av primærtumor.

D

Ved type 1 og 2 NET bør tumorer fjernes dersom de er 10 mm eller større, men de  kan med fordel fjernes allerede ved 7–8 mm.

C

Ved type 3 NET med lokoregional sykdom uten påviste metastaser, anbefales kirurgisk reseksjon uansett størrelse av primærtumor.

D

Pankreas

 

CT thorax og CT/MR abdomen med dedikerte bilder av pancreas, samt [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT, utføres ved primærdiagnose for staging og før kirurgisk behandling.

C

Ved mistanke om hormonproduserende tumor måles spesifikke hormoner.

D

Ikke funksjonelle P-NET < 1,5–2.0 cm kan observeres etter en initial vurdering av vekstpotensial ved bildekontroll, første gang etter tre mnd.

C

Ved ikke-resektabel metastatisk sykdom er SSA, kjemoterapi, everolimus, sunitinib og PRRT aktuelle behandlingsregimer.

B, C

Tynntarm

 

Sykdomsutbredelse kartlegges primært med CT (ev.MR) og  [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT. Endoskopiske undersøkelser gjøres etter behov.

C

Tumormarkørene CgA og 5-HIAA tas som ledd i utredningen.

C

Hos pasienter med karsinoid syndrom anbefales ekkokardiografi ved diagnosetidspunktet.

D

Reseksjon av primærtumor med eventuelle lokale glandelmetastaser og levermetastaser anbefales, dersom dette kan gjøres radikalt.

C

Reseksjon av primærtumor og krøsmetastaser anbefales kun ved avansert sykdom, dersom det kan bedre symptomer.

C

Somatostatinanaloger anbefales som førstelinje medikamentell behandling ved gjenværende tumorvev.

A

PRRT med [177Lu]Lu-DOTATATE (Lutathera®) er anbefalt som andrelinjebehandling ved NET i tynntarm med høyt opptak på [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT.

B

Everolimus er tredjelinjebehandling ved progresjon av NET i tynntarms.

A

Appendix

 

Appendiks-NET G1 eller G2 (med Ki-67 <10-15%) < 2 cm regnes som radikalt operert ved appendektomi og krever ingen videre utredning eller oppfølging gitt at det er frie reseksjonsrender. Dersom det ikke er frie reseksjonsrender det indikasjon for iliocøkal reseksjon

C

Ved appendiks-NET G1 eller G2 som er > 2 cm det indikasjon for hemikolektomi med glandel disseksjon.

C

Er det utført hemikolektomi etter indikasjonene ovenfor ved G1 og G2 svulster, og det påvises lymfeknutemetastaser, er det indikasjon for oppfølging.

C

Før hemikolektomi bør det gjøres CT thorax, CT/MR abdomen, samt [68Ga]-DOTATOC PET for å utelukke ikke-resektable fjernmetastaser. Ved fjernmetastaser er det normalt ikke indikasjon for hemikolektomi.

D

Ved fjernmetastaser er det indikasjon for oppfølging og behandling som for tynntarms-NET.

C

Rektum

 

Ved G1 svulster ≤ 1 cm radikalt fjernet er det ikke indikasjon for ytterligere utredning og oppfølging.

B

Ved G1 svulster > 1 cm og G2 svulster uansett størrelse anbefales CT thorax, CT/MR abdomen, MR bekken og [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT.

C

Ved G3 svulster uansett størrelse anbefales CT thorax, CT/MR abdomen, MR bekken og [18F]FDG-PET/CT.

C

Svulster < 2 cm kan ofte fjernes endoskopisk.

B

Svulster ≥2 cm fjernes kirurgisk.

B

Radikalt fjernede G1 svulster over 1 cm og G2 svulster følges opp som tynntarms-NET, radikalt fjernede G3 følges opp som andre G3 svulster.

C

Ved ufullstendig fjernet G1 og G2 svulster anbefales i rektoskopi årlig i 3 år, deretter etter 2 år.

D

Ved ufullstendig fjernede G3 svulster anbefales kirurgi som for et adenokarsinomC

NET med ukjent utgangspunkt

 

Ved NET uten kjent origo skal primær tumor forsøkes lokalisert.

D

Valg av medisinsk behandling av NET med ukjent origo kan baseres på Ki-67 index og opptak på [68Ga]Ga-DOTATOC PET/CT

D

Siste faglige endring: 18. februar 2026