Selv om differensialdiagnoser til meningeom omfatter et bredt spekter av neoplastiske og ikke-neoplastiske tilstander (Radiologiske differensialdiagnoser), er disse andre diagnosene sjeldne og oftest erkjent først etter at histopatologisk vevsdiagnostikk er utført på grunn av deres kliniske og radiografiske likhet med meningeomer. Nytten av en omfattende preoperativ utredning er derfor usikker og supplerende undersøkelser vil i all hovedsak være radiologiske.
Sykehistorie
Pasienter med mistenkt meningeom bør utspørres med tanke på en vurdering av risikofaktorer), spesielt om de har gjennomgått terapeutisk stråling. Stråleinduserte meningeomer har en høyere sannsynlighet for å være høygradige og multiple. Anamnesen bør også fokusere på forhold som kan forårsake durale, meningeomlignende lesjoner, inkludert hematologisk og ikke-hematologisk malignitet, sarkoidose og tuberkulose. Genetiske tilstander som disponerer for meningeom, for eksempel nevrofibromatose type 2 (NF2) og schwannomatose, er ofte kjent for familiemedlemmer. Mangel på slektshistorie utelukker allikevel ikke disse syndromene siden de novo mutasjoner kan oppstå.