Ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sol og solarium øker risiko for melanom. Primærforebygging bør følge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine råd for å beskytte seg i sola (dsa.no). Fra Australia og USA rapporteres det nå om fallende forekomst i yngre aldersgrupper (Aitken et al., 2018; Paulson et al., 2020). Dette kan være et resultat av adferdsendringer med mindre direkte soleksposisjon og bruk av beskyttelse (skygge, klær, solkrem) (Watts et al., 2018).
UVA-/UVB-stråling
UV-stråling fra sol forårsaker de aller fleste tilfeller av melanom i hud. Aksjonsspekteret for induksjon av melanom er ikke kjent, men de kortbølgete UVB-strålene oppfattes av de fleste som viktigst for induksjon av melanom hos mennesket. Andre studier viser at også UVA kan indusere DNA-skade (Khan et al., 2018), og studier på fisk har vist at UVA alene kan indusere melanom. Konklusjonen i en EU-rapport fra 2016 er at det ikke finnes noen terskelverdi for UV-stråling og derfor heller ingen trygg nedre grense (Scientific Committee on Health, 2016). De epidemiologiske studiene dokumenterer en høyere forekomst av melanom innen samme populasjoner med fallende breddegrad. Andre forfattere underbygger denne teorien gjennom studier av klesvaner og spesiell eksposisjon. Korte, intense eksponeringer for UV-stråler på hud som ikke er pigmentert eller fortykket som følge av UVB påvirkning, øker risiko for melanom mest. Aktivitet som medfører slik eksposisjon, eksempelvis sydenturer i vinterhalvåret, vil derfor øke risikoen. En metaanalyse av 57 studier utført før 2002 som undersøkte sammenhengen mellom melanom og soleksponering fant en positiv assosiasjon mellom intermitterende soleksponering og risiko for melanom, og en invers assosiasjon mellom kronisk soleksponering og melanom (Gandini et al., 2005b). Studier fra Australia og Danmark viser at solforbrenninger i barne- og ungdomsårene er viktigere for melanomutvikling enn forbrenninger som skjer senere (Elwood et al., 1997). En populasjonsbasert studie fra Norge, basert på bosted, viser at soleksponering til enhver tid, uavhengig av alder, påvirker risikoen for melanom (Robsahm et al., 2001).
Solarier
Bruk av solarium medfører økt eksponering for UV-stråler for et stort hudareal. Solariene emitterer hovedsakelig langbølget UV-stråler (UVA), men også en fraksjon kortbølget UV-stråler (UVB).
Forskning viser en tydelig sammenheng mellom solariebruk og økt risiko for melanom. IARC publiserte i 2007 en systematisk oversiktsartikkel, som konkluderer med at risikoen for melanom øker med 75 % for personer som benytter solarium før 35 års alder (International Agency for Research on Cancer Working Group on artificial ultraviolet (UV) light and skin cancer, 2007). Basert på dette oppgraderte IARC solarier til klasse 1 karsinogen. En oversiktsartikkel fra 2019, har evaluert studier av sammenhengen mellom solariebruk og risiko for melanom i henhold til epidemiologiske kriterier for kausalitet og konkluderer at sammenhengen kan være kausal (Suppa et al., 2019). En norsk kohortstudie fant en klar dose-respons sammenheng mellom totalt antall solariebesøk og risiko for melanom, og at kvinner som begynte å bruke solarium før de var 30 år i gjennomsnitt var to år yngre ved melanom-diagnose sammenlignet med de som aldri hadde brukt solarium (Ghiasvand et al., 2017). I 2012 ble det innført 18 års aldersgrense for å ta solarium i Norge, men loven ble ikke håndhevet før 1. januar 2017. Til sammenligning har man i Australia og Brasil forbudt all solarievirksomhet. Et bredt fagmiljø i Norge står samlet bak konklusjonen om at solariebruk er kreftfremkallende og også uegnet som kilde til vitamin D (Nilsen et al., 2019).
Solkrem
Solkremer inneholder fysiske og/eller kjemiske filtre, som reflekterer eller absorberer UV-strålingen. Solkremer er vist å redusere DNA-skader i huden etter UV-eksponering, redusere UV indusert immunsuppresjon, redusere utvikling av føflekker (den sterkeste isolerte risikofaktor for utvikling av melanom), redusere aldringsforandringer i huden, og redusere forekomsten av aktiniske keratoser og plateepitelkarsinom (Kullavanijaya et al., 2005). Det er også vitenskapelig belegg for at regelmessig bruk av solkrem reduserer risikoen for å utvikle melanom (Green et al., 2011). En norsk studie av kvinner 40–75 år viser 18 % lavere risiko for melanom blant de som har brukt solkrem med SPF ≥15, sammenlignet med de som har brukt SPF <15 (Ghiasvand et al., 2016). FDA (Food and Drug Administration), AAD (American Academy of Dermatology) og vår egen Kreftforening anbefaler bruk av solkrem hvis fysisk beskyttelse, som for eksempel tildekking med klær eller opphold i skygge, ikke er mulig eller hensiktsmessig. Kreftforeningen anbefaler bruk av solkrem med minst solfaktor 30, dersom annen form for fysisk beskyttelse ikke er mulig eller hensiktsmessig. Det er videre vist at normal bruk av solkrem i sommerhalvåret ikke påvirker vitamin D-nivåene (Norval et al., 2009).
Anbefalinger:
- Det anbefales å følge solrådene fra Kreftforeningen for å unngå solforbrenninger. Bruk av solkrem med minst solfaktor 30 anbefales dersom annen form for fysisk beskyttelse ikke er mulig eller hensiktsmessig. (D)
- Bruk av solarium frarådes (B).