KAPITTEL 3. 1
Mål og målgrupper

Mat og måltider – en viktig del av et godt læringsmiljø

Fra et læringsperspektiv er måltidene en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring. Gode rammer for måltidet, med ro og nok tid til å nyte maten, gir grunnlag for gode måltids- opplevelser og trivsel.

Selv om de fleste videregående skolene har kantine, er det fremdeles relativt vanlig å ha medbrakt mat til lunsjpausen. Mat- og drikketilbudet, og det øvrige arbeidet med mat og måltider i skolen, har stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse, både på kort og lang sikt.

Mål og målgrupper

Målsettingen med ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet. Retningslinjens anbefalinger beskriver en praksis eller fremgangsmåte som gjenspeiler faglig forsvarlighet og/eller god praksis på dette feltet.

Retningslinjen for mat og måltider i skolen, del 3, retter seg mot skoleeier, skoleleder, lærere og alle andre som jobber i videregående skole. Retningslinjen anbefales også for alle som driver skolekantine eller leverer måltider til videregående skole og kan være nyttig for elever og foresatte, råd og organer som finnes i skolen samt skolehelse- og tannhelsetjeneste.

Retningslinjen gjelder alle mat- og drikketilbud som gis gjennom hele skoledagen, inkludert skoleturer.

Helhetlig arbeid med mat og måltider

Helhetlig arbeid med mat og måltider på den enkelte videregående skole er viktig for å gi gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet.

Forankring og samarbeid internt på skolen

Det å innarbeide retningslinjen for mat og måltider i skolens egne styringsdokumenter og trekke inn skolens råd og organer, vil fremme en helhetlig tilnærming til arbeidet med mat og måltider.

Lærere i fag relevant for mat og helse og skolehelse- og tannhelsetjenesten kan være viktige ressurser i dette arbeidet. Noen videregående skoler har egne kantinegrupper med representanter fra blant annet ledelse, ansatte, skolehelsetjeneste og elever.

Flere fylker har erfaring med å fremme helhetlige helsefremmende tiltak på videregående skole. Eksempler på målrettet arbeid kan være tiltak som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisnings-situasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. Inkludert i dette ligger også å ha sunt mat- og drikketilbud i kantine eller lignende tilbud og sikre elevmedvirkning i arbeidet (1). Noen fylker har også gjennomført kompetansehevingstiltak for ansvarlige for kantine-/måltidstilbud og opprettet egne fora for kompetanseutvikling og erfaringsoverføring med regelmessige møter. Elevmedvirkning er viktig for å få til gode og trivelig måltider og sunn mat og drikke. Blant annet er det viktig at det tas hensyn til elever som på bakgrunn av helse, religion eller kultur har begrensninger knyttet til hva de kan spise eller drikke. Foresatte kan også involveres i slikt utviklingsarbeid på ulike måter.

Måltider og pedagogisk aktivitet

Flere videregående skoler har positiv erfaring med å legge drift av kantine/annet måltidstilbud inn i relevante fag og som tilrettelagt undervisning. Her kan for eksempel yrkesfaglig grunnkompetanse, hverdagslivsmestring og arbeidstrening tilpasses for bruk av voksen- og elevressurser i drift av kantine/måltidstilbud.

Et eksempel på kantinedrift knyttet til yrkesfaglig grunnkompetanse kan være: Det produseres kald- og varmretter for salg i skolekantinen og arbeides med å yte god service overfor kunder og gjester. Elevene skal planlegge og gjennomføre arbeidsoppgavene sine i tråd med krav til kvalitet, effektivitet, hygiene og sikkerhet. Sluttkompetansen retter seg mot et ordinært yrkesliv som hjelpearbeider eller lærekandidat innen kjøkken og kantine.

Skolehelsetjeneste og tannhelsetjeneste

Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke ungdoms kunnskaper om hvordan mestre sitt eget liv, og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Skolehelsetjenesten kan gjennom sitt helsefremmende arbeid i skolen bidra til sunnere kosthold og bedre kunnskap om mat og helse blant elevene. Slikt arbeid kan gjøres gjennom undervisning i klasser eller veiledning i grupper eller individuelt. Det er viktig at både skolehelsetjeneste og tannhelsetjeneste fanger opp mulige ernæringsproblemer. Ved mistanke om ernæringsproblemer bør de sørge for at faktorer som kan påvirke matinntaket blir kartlagt, at tiltak følges opp, og at de henvises videre der det er nødvendig.

Helsedirektoratet arbeider med å utvikle ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten, som vil erstatte veilederen om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2004 (2).

Oppfølging av reklameforbudet i skolen

Helhetlig arbeid med mat og måltider forutsetter at skolen overholder sin plikt ifølge opplæringsloven til å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Reklame tolkes i vid forstand og omfatter både reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak (3). Dette innebærer også reklame for mat og drikke i skolen og på skolens område. Dette er også i tråd med Verdens Helseorganisasjons resolusjon om markedsføring av mat og drikke til barn og tilhørende anbefalinger, vedtatt i 2010, som sier at det ikke skal foregå markedsføring av usunn mat og drikke på steder der barn oppholder seg, inkludert i skolen og på skolens område (4).

Hovedtrekk i norsk kosthold

Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne (18-70 år) gjennomført i 2010/2011, Norkost 3 (5), viste at bare 15 % av mennene og 13 % av kvinnene oppfylte anbefalingen om et inntak på minst 250 gram grønnsaker per dag. Men også inntaket av frukt og bær, fullkorn og fisk er blant mange lavere enn anbefalt. De tydeligste ernæringsmessige svakhetene er for mye mettet fett og for lite fiber. Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med anbefalingene med unntak av vitamin D og folat, som var lavere enn anbefalt. Ulike data om ungdoms kosthold viser samme hovedtrekk. I 2016 vil det foreligge data fra en ny landsomfattende kartlegging, UNGKOST 2015.

 

Bakgrunn og metode

Se kapittelet Bakgrunn og metode som gjelder for de tre delene i retningslinjen.

 

 

Referanser

  1. World Health Organization. Food and nutrition policy for schools: a tool for the development of school nutrition programmes in the WHO European Region. 2006. Available from: http://www.euro.who.int/en/health-topics/disease-p...
  2. Helsedirektoratet. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Veileder til Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS- 1154), 2004. Available from: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veiled...
  3. Utdanningsdirektoratet. Veileder om reklame i skolen - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven § 9-6 og privatskoleloven § 7-1a. 2009. Available from: https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Skoleeiers-ansvar/Reklame-i-skolen-paragraf9-6-veileder/​
  4. World Health Organization. Resolusjon WHA63.14 Marketing of food and non-alcoholic beverages to children (adopted on 21 May 2010). Available from: http://www.who.int/dietphysicalactivity/publicatio...
  5. Norkost 3 – En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, Helsedirektoratet 2010–11. IS-2000. Available fom:https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost...

Først publisert: 09. mai 2019 Sist faglig oppdatert: 29. september 2015