Tilbudet av pålegg bør være variert og alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Et fullverdig brødmåltid kan bestå av grove brødvarer, variert pålegg, grønnsaker eller frukt/bær og mager melk. Det bør tilbys minimum 3-4 typer pålegg til hvert brødmåltid.
La tilbudet være variert med:
- forskjellige fiskepålegg
- vegetabilsk pålegg
- magre varianter av kjøttpålegg og ost
- egg
Unngå de søteste påleggene.
Jernrike pålegg er for eksempel:
- leverpostei
- magert kjøttpålegg
- humus (laget av kikerter)
Andre pålegg laget av linser, bønner og erter er også gode valg.
Det kan gjerne være litt myk margarin på brødskivene, men margarinen kan sløyfes når pålegget er smørbart.
Se etter Nøkkelhullet for å finne de sunnere alternativene.
Forslag til pålegg som kan varieres som grunnsortiment:
- Grønnsaker og frukt, som tomat, agurk, paprika, avocado, banan og eple
- Smørbare vegetabilske pålegg, som hummus, guacamole, bønne- og annen vegetarpostei
- Alle former for fisk og sjømat, for eksempel makrell i tomat, peppermakrell, sild, sardiner, tunfisk, fiskepudding, fiskekake, crabsticks/surimi, reker, kaviar og forskjellige røykte varianter av laks/ørret og makrell
- Oster, både hvite faste oster og brunost, smørbare oster, gjerne halvfete eller magre (merket «lettere» eller «mager») og cottage cheese
- Magert kjøttpålegg, for eksempel pålegg av kylling og kalkun, kokt skinke, roastbiff og okserull, samt servelat og leverpostei med mindre fett totalt og spesielt mindre mettet fett
- Egg i ulike former (kokt, stekt, omelett, eggerøre)
Ved å variere påleggslagene kan brødmåltidene bidra med forskjellige næringsstoffer og elevenes smak kan utvikles ved å få prøve påleggslag som ikke nødvendigvis brukes hjemme. Å øke inntaket av grønnsaker og fisk er blant hovedutfordringene i befolkningens kosthold, inkludert barn og unges kosthold. Derfor trekkes disse påleggslagene frem spesielt.
12. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS-2170). 2014. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet.
19. Sosial- og helsedirektoratet. Ungkost 2000: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge. 2002. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/ungkost-2000-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-elever-i-4-og-8-klasse-.
29. Helsedirektoratet. Norkost 3 – En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, 2010–11 (IS-2000). 2012. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-1870-ar-201011.
Sist faglig oppdatert: 29. september 2015 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Tilbudet av pålegg bør være variert og alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 29. september 2015, lest 02. desember 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/del-2-mat-og-maltider-i-ungdomsskolen/tilbudet-av-palegg-bor-vaere-variert-og-alltid-inkludere-fiskepalegg-og-gronnsaker