Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider
Måltidene skal tilrettelegges for barn med særlige behov. Dette inkluderer matallergi, matintoleranse, sykdom, spisevansker, barn med nedsatt funksjonsevne og andre særlige behov.
Barnehagebarnas daglige arena er barnehagen. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud uansett funksjonsnivå. I noen sammenhenger krever det individuell tilrettelegging. Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. Måltidene bør fremme inkludering i felleskapet og barnas utvikling.
De fleste allergiske reaksjoner hos barn skyldes proteiner i melk, egg, fisk og nøtter og sjeldnere soya og hvete. Vanlige matoverfølsomhetstilstander er laktoseintoleranse og cøliaki. Spisevansker hos barn er kjennetegnet ved problemer med å spise eller drikke det som er nødvendig og tilstrekkelig variert til å dekke barnets næringsbehov.
Barn med ulike sykdommer og tilstander kan ha behov for tilrettelegging av mat og måltider, og det kan være behov for samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller helsetjenesten for veiledning og råd om hvordan barnehagen kan gjøre dette på en god måte.
Det bør ved planlegging av mat- og drikketilbud og gjennomføring av måltider, tilstrebes at barn med særlige behov serveres samme matrett som de andre barna.
Overganger mellom ulike faser er utfordrende. En slik overgang er for eksempel når et barn starter i barnehagen, noe som kan være spesielt utfordrende for barn med særlige behov og deres foreldre. Dette krever godt samarbeid og tilrettelegging. Barnehagen har ansvar for å sikre at overganger mellom forskjellige avdelinger eller baser i barnehagen er gode.
Det er en fordel om hele personellgruppen involveres i opplæringen av rutiner for barn med særlige behov. Slik blir personellsituasjonen mindre sårbar ved sykdom og fravær. Det bidrar også til å sikre at alle har en helhetlig forståelse.
Spisevansker
De fleste barn med forsinket eller avvikende spiseutvikling har behov for tilrettelagt mat. Det kan være en spesiell diett, mat med spesiell konsistens, eller en målrettet gradvis utvidelse av barnets erfaring med smaker og konsistenser. De fysiske rammene rundt måltidene kan være av vesentlig betydning. Lys, lyd, plass til å bevege seg rundt spisebordet, sittestilling og eventuelle hjelpemidler kan trekkes frem som eksempler på miljøfaktorer som må vurderes ved eventuell tilrettelegging.
Tilrettelagte måltider i barnehagen kan forutsette samarbeid. Foreldrene er alltid viktige samarbeidsparter. Helsestasjon, PPT, ansvarsgruppe og spiseteam i spesialisthelsetjenesten, kan nevnes som eksempler på aktuelle samarbeidspartnere.
Statped har mye nyttig informasjon og har egne informasjonssider om barn, spising og spisevansker. Statped har også flere relevante læringsressurser tilgjengelige.
Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo Universitetssykehus er en tjeneste som skal bidra med tverrfaglig kompetanse om optimalisert spiseutvikling hos barn med spisevansker. På deres nettsider finnes også materiell, presentasjoner og verktøy.
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har forskjellig informasjon som inkluderer aktuell litteratur og pedagogisk materiell om temaet mat og måltid.
Matallergi og matintoleranse
Det er viktig med god dialog mellom hjem, barnehage og eventuelt helsepersonell om hvordan barnet reagerer på bestemte matvarer. Foresatte har ansvar for å gi informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensitivitet og hvilken behandling som brukes. Barnehagen må sørge for at de har slike nødvendige opplysninger skriftlig.
Tilpasning av maten slik at alle kan spise samme rett, kan gjøres ved at det lages en mindre porsjon av den samme matretten tilpasset barn med særlige behov eller at matretten som serveres alle tilpasses. Vær oppmerksom på at å fjerne hele matvaregrupper fra kosten kan redusere inntaket av viktige næringsstoffer. Gode erstatningsprodukter kan benyttes for å sikre at maten til barn med matallergi og matintoleranser har like god ernæringsmessig kvalitet som maten til de andre barna (jf. anbefaling om mat og måltider). I mange tilfeller skal det kun små grep til for at vanlige matretter tilpasses. Det å tilby allergivennlig mat og drikke krever kunnskap og gode rutiner for å være kvalitetssikret.
Helsedirektoratet har gitt ut anbefalinger for hvordan alvorlige nøtteallergier kan og bør håndteres i barnehagen. Denne anbefalingen er også egnet for håndtering av andre matallergier.
Kosthåndboken er et nyttig oppslagsverk for de som lager mat til andre. Den beskriver et kosthold basert på de generelle kostrådene og glutenfri- og laktoseredusert kost. Andre tema er blant annet menyplanlegging, trygg mat, hygiene, kvalitetssikring og regelverk. Spisevansker er også noe omtalt i Kosthåndboken. Les mer og last ned kapitler eller presentasjoner for opplæringsformål (helsedirektoratet.no).
Laktoseredusert og/eller laktosefri hvit melk er fullverdige alternativer for barn som har nedsatt evne til å fordøye laktose (laktoseintoleranse), men kan ikke benyttes ved kumelkallergi (melkeproteinallergi).
Ved bruk av plantedrikk av soya, mandel eller havre bør varianter tilsatt kalsium og vitamin B12 benyttes. Vær oppmerksom på en økende forekomst av allergi mot soyaprotein.
Det er vanskelig å dekke behovet for jod gjennom kosten uten de viktigste jodkildene melk, meieriprodukter og hvit fisk. Noen plantedrikker er nå tilsatt jod, men ikke alle. Informasjon om tilsatte vitaminer og mineraler finnes i innholdsdeklarasjonen. På helsenorge.no kan du lese mer om mat uten melk og hvorfor vi trenger jod.
Risdrikk anbefales ikke til barn under 6 år grunnet innhold av uorganisk arsen, et helseskadelig grunnstoff. For øvrig anbefales ikke barn under 6 år riskaker av samme grunn. Det advares ikke mot puffa ris da det ikke er funnet høye nivåer av arsen i denne matvaren.
Se egen anbefaling for øvrig informasjon om matmerking. Les mer om ulike matallergier og matintoleranser som cøliaki, laktoseintoleranse, og allergi mot fisk, egg, hvete, nøtter, frø og belgfrukter (helsenorge.no).
Tips ved allergi eller matintoleranse:
- Ved dokumentert matallergi er det viktig med gode rutiner for matlaging, matoppbevaring og måltider. Ved måltidene må personalet passe på at eventuelle matrester på bord/gulv fjernes umiddelbart, og at barna ikke bytter mat. Rutinene er like viktige på tur
- Les alltid ingredienslisten. Vær oppmerksom på at mange halvfabrikater, ferdigvarer og sammensatte produkter kan inneholde små mengder av ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner
- Velg de sunneste alternativene av de glutenfrie erstatningsproduktene da noen varianter kan være næringsfattige
- Vask først kniver og redskaper brukt til matlaging i kaldt vann. Dette hindrer at proteinene som gir den allergiske reaksjonen fester seg på redskapene. Påse at kjøkkenredskapene er godt rengjorte
- For å unngå spredning av allergener er håndvask før og etter måltider et godt tiltak
- Erstatningsprodukter/allergivennlige produkter kan være høyere i pris enn standardprodukter. Det er en mulighet å inkludere pris på erstatningsprodukter som et evalueringskriterium når leverandør ved anbud for matinnkjøp skal velges
Mattilsynets nettsider viser til regelverket for merking av mat.
Les også mer om matallergi og matintoleranse hos Matportalen.
Norges Astma- og Allergiforbund utgir nyttig veiledning knyttet til matallergi og matintoleranse, for eksempel i heftet «Hurra – en allergisk gjest!».
Norsk Cøliakiforening har utviklet materiell om håndtering av glutenfritt kosthold i barnehager og holder kurs for ansatte.
LHL Astma og allergi har utviklet et skjema for personlig tilrettelegging ved matallergi i barnehager og lagt ut råd for tilrettelegging ved matallergi.
Refleksjonsspørsmål
Refleksjonsspørsmål kan brukes til å finne den beste løsningen for den enkelte barnehage.
- Hvordan kan vi tilrettelegge for at alle barn, uansett behov, ikke føler utenforskap under måltidene?
- Hvordan snakker vi om andres mat?
- Hvilke rutiner kan vi lage for å forsøke å unngå innføring av forbud mot bestemte matvarer?
- Hvordan kan vi sikre at de barna som har allergier ikke får i seg noe de ikke tåler?
I følge forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen legge til rette for at alle barn opplever matglede og matkultur, mental og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Personalet har ansvar for å legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse [5].
Barnehageloven § 2 sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon, ta hensyn til barnas funksjonsnivå og bidra til at barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap [12].
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 9 Utforming og innredning, stiller krav om at funksjonshemmedes behov skal ivaretas [3]. I veilederen til forskriften, knyttet til universell utforming, forklares det at en funksjonshemming kan være «… en skjult funksjonshemming som astma/allergi, diabetes osv.» [4].
Spisevansker er å betrakte som en funksjonsnedsettelse med betydning for emosjonell, kognitiv, atferdsmessig og sosial utvikling [27]. Det er ofte behov for spesialpedagogiske tiltak for å fremme utviklingen. Mat og måltider må tilpasses slik at barn med spisevansker har samme muligheter til deltakelse, trivsel, læring og utvikling som andre. Måltidene er en sosial arena. Barn med spisevansker er i risiko for å komme på siden av felleskapet i måltider [28]. Inkludering i måltider har egenverdi og er et mål i seg selv.
I henhold til § 11 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., skal tilberedning og servering av mat skje i samsvar med næringsmiddellovgivningen [3]. Ved matservering eller andre mat- og drikketilbud, må matloven og tilhørende forskrifter følges [22], herunder hensynet til matallergi og matintoleranser [26]. Matloven, og tilhørende forskrifter, skal sikre forbrukerne helsemessig trygg mat.
Det er foresatte sitt ansvar å opplyse barnehagen om allergier, intoleranser, sykdom og ernæringsrelaterte tilstander samt alvorlighetsgrad av disse. Ved anbefaling av spesielle tiltak eller forbud, som påvirker hele eller deler av barnegruppen, skal det foreligge en begrunnet legeerklæring eller begrunnelse fra klinisk ernæringsfysiolog [29]. Dette gjelder for eksempel forbud mot nøtter i en hel avdeling eller barnehage. En legeerklæring/begrunnelse er viktig for at passende tiltak kan gjennomføres. Denne må inneholde diagnose, sykehistorie, allergiske symptomer og episoder, kjente allergener, resultat av tester, behandling og total vurdering.
Gode måltider og rollemodeller er viktig uavhengig av hvilke utfordringer barnet har med mat og spising. De voksne har et særskilt ansvar for godt samspill som gir motivasjon, mestringsopplevelser og trivsel [30].
Barnehagens håndtering av et barns allergi, intoleranse, sykdom eller særlige behov må være skriftlig i barnehagen slik at alle ansatte kjenner til nødvendige rutiner.
1. Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. IS-1972. . 2012. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten.
3. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928.. Lovdata.. 12. januar 1995. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928.
4. Miljø og helse i barnehagen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2072. . https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler.
5. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. FOR-2017-04-24-487.. 24. april 2017. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487.
12. Lov om barnehager (barnehageloven). LOV-2005-06-17-64.. Lovdata. 17. juni 2005. https://lovdata.no.
22. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). LOV-2003-12-19-124. Lovdata. 19. des. 2003. https://lovdata.no.
26. Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). FOR-2014-11-28-1497. Lovdata. 28. nov. 2014. https://lovdata.no/.
27. Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Norges offentlige utredninger. Regjeringen.. (NOU); 2005: 8. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-8/id390520/.
28. Helle Schiørbeck. Selektive spisevansker hos barn. ROS info; ss. 22-25. 2015 no 2. https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-habilitering-av-barn-med-spise-og-erneringsvansker/Documents/Selektive%20spisevansker%20hos%20barn.pdf.
29. Anbefalinger for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler. Helsedirektoratet. 2016. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/anbefalinger-for-handtering-av-notteallergi-i-barnehager-og-skoler.
30. Trine Klette, May Britt Drugli, Ann Mari Aandahl. Together and alone a study of interactions between toddlers and childcare providers during mealtime in Norwegian childcare centres. Early Child Development and Care. 2018 188:3, 387-398. https://doi.org/10.1080/03004430.2016.1220943.
Sist faglig oppdatert: 05. desember 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. desember 2018, lest 09. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen/anbefalinger-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/barnehagen-skal-ta-hensyn-til-barn-som-har-saerlige-behov-knyttet-til-mat-og-maltider