Bakgrunn
Azacitidin anses å ha en hypometylerende effekt og således effekt på cancercellenes genuttrykk, men den eksakte virkningsmekanismen in vivo er fortsatt uavklart (Jones et al., 1980). Både OS og transformasjon til AML for pasienter med høy-risk MDS er vist forlenget og livskvaliteten forbedret i den azacitidin behandlede gruppen ved sammenligning med støttebehandling og AML induksjonskur. Nytten av azacitidin sammenlignet med støttebehandling er også vist for pasienter >75 år (Seymour et al., 2010). Overlevelsesgevinst er kun vist ved dosering 75 mg/m2 sc dag 1–7 i 28-dagers sykluser. Av praktiske hensyn brukes ofte dosering 100 mg/m2 sc dag 1–5 i 28 dagers sykluser, alternativt 75 mg/m2 dag 1–5 og dag 8–9, men det er ingen studier som har sammenlignet dette direkte med den opprinnelige doseringen. Flere studier viser behandlingseffekt av azacitidin på 40–50 % (komplett, partiell eller hematologisk bedring). Responsen er oftest kortvarig med median responsvarighet på ca. 1 år (Platzbecker, 2019). 91% har effekt innen 6 cykluser. En 48% responsrate innen 12 cykluser viser betydningen av ikke å avbryte behandlingen (hvis medikamentet tolereres) før i hvert fall 6 sykluser er gitt (Silverman et al., 2011).
Indikasjon for azacitidin
- MDS med høy og veldig høy risiko som bro til allo-HCT eller som eneste behandling
- MDS med intermediær risiko – særlig hvis IPSS-R er >3 og med høyrisiko-tilleggs-faktorer (benmargsfibrose, jernakkumulering, høy-risiko cytogenetiske avvik og høy-risiko mutasjoner) som eneste behandling eller som bro til allo-HCT
- Kun ved forventet levetid > 3 måneder.
Behandling med azacitidin
Dosering: Azacitidin 75 mg/m2 sc dag 1–7 hver 28. dag eller azacitidin 75 mg/m2 sc dag 1–5 og dag 8–9 hver 28. dag eller azacitidin 100 mg/m2 dag 1–5 hver 28. dag
Det trengs vanligvis 4–6 behandlingskurer for å oppnå effekt. Dersom progresjon ikke mistenkes, bør responsevaluering med benmargsaspirat gjøres etter 6 behandlingskurer.
Ved tvil om behandlingsrespons, vent 4-6 uker etter oppstart av siste kur før ny benmargsvurdering. Støttebehandling med G-CSF og profylaktisk antibiotika kan vurderes ved nøytropene infeksjoner. Ved respons, men økende cytopenier eller dårlig toleranse, kan doseintervall økes til 5–6 uker, alternativt kan dosen reduseres. De første to cyklusene bør gis med full dose. Behandlingen bør fortsette til progresjon av sykdom dersom pasienten tåler denne. Hvis behandlingen stopper, må recidiv forventes.
Ved effekt av azacitidin, er forventet responstid 6–24 måneder. Når azacitidinbehandlingen svikter, er prognosen dårlig med median overlevelse 4-6 måneder (Overvei da deltagelse i kliniske studier med nye medikamenter (Jabbour et al., 2015; Prébet et al., 2011).