Utredning ved AL-amyloidose har følgende mål:
- Påvise og korrekt klassifisere amyloid.
- Verifisere at det foreligger systemisk sykdom.
- Kartlegge utbredelse av organdysfunksjon.
- Ta stilling til om det foreligger samtidig myelomatose eller annen klonal B-celle sykdom.
For å kunne stille diagnosen systemisk AL-amyloidose må alle av følgende fire kriterier være oppfylt:
- Histologisk verifiserte amyloidavleiringer med positiv kongorød farging eller amyloid fibriller ved elektron mikroskopi
- Verifisering av AL subtype (samt utelukke andre amyloidformer)- dette gjøres enten ved bruk av immunoelektronmikroskopi eller massespektrometri
- Påvist monoklonalt plasma celle proliferasjon ved en eller flere av følgende:
- M-komponent i serum ved immunfiksering
- M-komponent urin ved immunfiksering
- Aberrant kappa/ lambda ratio.
- Klonale plasmaceller i biopsi
- Påvist amyloidoserelatert organaffeksjon
Ved biopsi av subkutant fettvev må man sørge for at biopsien har tilstrekkelig størrelse, dvs 1 cm. Stansebiopsi fra hud er ikke tilstrekkelig så fremt det ikke foreligger kliniske tegn til amyloidose i hud. Alternativ til biopsi av subkutant fettvev er aspirasjon av subkutant fettvev med stor sprøyte og tykk nål; såkalt «fat-pad» aspirasjon. Imidlertid har «fat-pad» aspirasjon høy andel falsk negative prøvesvar hvis man ikke behersker denne teknikken tilstrekkelig. Biopsi av subkutant fettvev er derfor å foretrekke.
Immunhistokjemi anvendes primært for verifisering av AL-amyloidose samt for å utelukke andre ulike typer amyloid. Immunhistokjemi er tilgjengelig ved de aller fleste avdelingene for patologi. Imidlertid vil man ved immunhistokjemi i en relativt høy andel av tilfellene ikke klare eller feil klassifisere hvilken type amyloid-avleiring som foreligger. Spesifisitet og sensitivitet avhenger av biopsisted og erfaring.
Massespektrometri av biopsimateriale vil i de fleste tilfeller korrekt klassifisere amyloid-avleiringene. Metoden tilbys som rutineundersøkelse ved Oslo Universitetssykehus. Biopsier skal sendes til verifisering med massespektrometri ved avdeling for patologi OUS i alle tilfeller hvor konvensjonell histologi/immunhistologi har påvist eller gitt mistanke om amyloidose (uavhengig av type) slik at feilklassifisering og feilbehandling unngås.
Algoritmen for utredning av pasienter med mistenkt AL-amyloidose er vist i figur 9.1:
