2026
Inntil fire sykluser med blinatumomab innføres ved Ph negativ/CD19+ B-ALL
Blinatumomab ble i 2021 innført på MRD-indikasjon av Beslutningsforum (nyemetoder.no), og samtidig tatt inn i handlingsprogrammet. Det er i 2024 publisert gode resultater ved bruk av blinatumomab også ved MRD-negativ sykdom, med signifikant bedre effekt enn kun kjemoterapi alene (Litzow et al., 2024). I studien ble pasienter randomisert til 4 sykluser blinatumomab i tillegg til konsoliderende kjemoterapi, versus konsoliderende kjemoterapi alene. Inntil fire sykluser blinatumomab ved B-ALL Ph negativ/CD19+ er i 2026 innført av Beslutningsforum (nyemetoder.no). For standard risiko pasienter 46–65 år og pasienter i Eldreprotkollen innføres to sykluser. For øvrige pasienter innføres fire sykluser. Sistnevnte vil også gjelde for pasienter som inkluderes i ALLTogether (A2G) studien, bortsett fra pasientene i SR-armen som anbefales 2 sykluser. I A2G vil blinatumomab bli gitt noe tidligere enn for dem som behandles etter NOPHO-protokollen. Etter syklusene med blinatumomab følger en ukes pause før man gjenopptar behandlingen i den protokollen pasienten følger fra det tidspunktet man avbrøt for å gi blinatumomab, se figur i vedlegget. I.t. profylakse gis dag 15 i alle sykluser med blinatumomab. Kun MRD >0,01% etter første syklus med blinatumomab gir indikasjon for allo SCT. Dette gjelder også ved manglende remisjon dag 29.
For T-ALL, Ph positiv ALL og pasienter i A2G gjøres ingen endringer i indikasjonene for allo SCT. Antall blokker i HR armen NOPHO reduseres fra syv til seks.
2025
Ponatinib har dokumentert bedre effekt enn Imatinib ved Ph positiv ALL
To nye publikasjoner viser at ponatinib har signifikant bedre effekt enn imatinib ved Ph positiv ALL på oppnåelse av MRD negativ komplett respons (Jabbour et al., 2024; Kantarjian et al., 2023). Denne behandlingen har mistet MT og blitt avvist i Beslutningsforum, men er nå sendt inn til ny vurdering i Nye metoder. Inntil en eventuell ny beslutning foreligger må man søke Fagdirektør.
Grunnbehandling holdes uendret (hyperCVAD ved alder opp til 65 år og Eldreprotokollen ved alder >65 år). Samtidig senkes aldersgrensen for allo SCT i første remisjon fra 50 til 40 år forutsatt at man oppnår MRD <0,01% innen tre måneder både på leukemispesifikk MRD (Ig/TCR) og BCR/ABL.
Brexucabtagenautoleucel innføres ved resistent/relapsert B ALL
Nye metoder har innført Brexucabtagene autoleucel til pasienter over 25 år. Preparatet innføres som et alternativ ved resistent eller relapsert CD19 positiv B-ALL som bro til transplantasjon eller som livsforlengende behandling når annen behandling har sviktet.
Behandlingen kan gis på foretak som har etablert CAR-T behandling. Per 2025 gjelder dette kun Rikshospitalet, og søknad kan sendes til norsk gruppe for allogen stamcelletransplantasjon.
Registrering av pasientene i eFORSK
Vi innfører registrering i eFORSK av pasienter over 16/18 år med Ph positiv ALL (legeforeningen.no) (godkjent av REK). Denne har samme brukerløsning som for Eldreprotokollen ALL (legeforeningen.no), med samme nettadresse. Pasientene må samtykke skriftlig til registrering (legeforeningen.no). Tilgang kan fås ved å kontakte petter.quist.paulsen@stolav.no.
Behandlingsprotokoller og samtykkeskjemaer publisert på nettsidene til Norsk Selskap for hematologi (NSH)
Behandlingsprotokoller for aldersjustert NOPHO 2008 (legeforeningen.no) og Norsk eldreprotokoll (legeforeningen.no) er nå publisert på nettsidene til Norsk selskap for hematologi. Behandlingsprotokollene er nyere versjoner av de som tidligere er publisert som vedlegg i handlingsprogrammet og kan brukes som støtteverktøy under behandlingen. Samtykkeskjemaer for Norsk eldreprotokoll (legeforeningen.no) og Norsk ALL-register (legeforeningen.no) (for Ph positiv ALL) er også publisert på ntnu.no.. Nettredaktør for nettsidene til NSH kan kontaktes dersom lenkene blir ødelagt. Filene kan lastes ned, men lenkene vil til enhver tid peke til nyeste utgave av protokollene og samtykker.
Om oppdatering av handlingsprogrammet
Norsk ALL-gruppe har utarbeidet oppdateringen av handlingsprogrammet og har i prosessen hatt ett fysisk møte og påfølgende elektronisk korrespondanse. Følgende personer har bidratt i arbeidet: Petter Quist-Paulsen, Hilde Skuterud Wik, Anette Løken Eilertsen, Ann Kristin Kvam, Lars Daae Horvei, Hilde Jensvoll, Waleed Majeed Mohammed, Nessar Ahmad Azrakhsh, Kristoffer Winje, Torkild Høieggen Pedersen, Unni Mathilde Breland og Martin Paulson.