8.5. Oppfølging av lymfom i allmennpraksis (kliniske tips)
Under aktiv behandling
Når allmennlegen har fått epikrise med plan for aktuell behandling fra sykehus, bør første konsultasjon hos primærlegen finne sted. Man vil da gå gjennom epikrisen med pasienten, sikre at innholdet er forstått, samt legge en plan for rutinekontroller / hematologisk overvåkning hos allmennlegen mellom cytostatikakurene og repetere alarmsymptomene. Hvis avstanden til behandlende sykehus er stor, vil dette kunne hindre bomturer til sykehus hvis blodverdien er for lave til ny kur.
NB! Ta alltid kontakt med behandlende avdeling før kur utsettes eller behandlingsplan fravikes!
Infeksjonsovervåking og påvisning av neutropen feber er viktig. Leukocyttallet er typisk lavt 7–14 dager etter kur (nadirfasen). Pasienter med feber kombinert med neutrofile under 0,5 skal innlegges og behandles som sepsis.
Allmennlege må kunne justere smertebehandling, kvalmebehandling, og håndtere lokale stråleskader i hud.
Se nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen, 2015).
Økt risiko for tromboembolisk sykdom hos kreftpasienter
Kreftsykdom i seg selv regnes som høyrisikotilstand for tromboser, men også andre kliniske tilleggsrisikofaktorer må vektlegges når en vurderer om profylakse med lavmolekylært heparin skal iverksettes. Pasienter som er antikoagulert kan og skal som regel fortsette med antikoagulasjon, men warfarin bør som regel skiftes til lavmolekylært heparin under pågående cytostatikabehandling. Cytostatika vanskeliggjør muligheten for å holde INR i terapeutisk område pga interaksjonen samt at blødningsrisikoen øker ved eventuell utvikling av trombocytopeni. Enkelte pasienter med for eksempel kreft i GI-traktus kan ha økt blødningsrisiko. Skjønn ut fra totalsituasjonen må utvises, og man kan også vurdere om en kort behandlingspause er det beste og minst risikofylte (eksempler er primærprofylakse ved atrieflimmer eller «gamle» tromboemboliske hendelser). Ved tvil om indikasjonen for videre antikoagulasjon kan indremedisiner eller hematolog konsulteres.
Fatigue
Fatigue er en tilstand alle allmennleger bør kjenne til spesielt i relasjon til kreftpasienter som får stråleterapi eller cytostatika. Tilstanden karakteriseres ved en subjektiv følelse av økt ubehag og nedsatt funksjonskapasitet pga redusert energi. Det økte ubehaget og den nedsatte funksjonskapasiteten oppleves som en tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn.
Vi har ikke gode data på hvor hyppig dette er og hva som er beste behandling, men fatigue beskrives av kreftpasienter som den mest belastede behandlingsrelaterte plage til selve kreftsykdommen og er antagelig svært vanlig. I en undersøkelse av professor Jon Håvard Loge så det ut som om ferdigbehandlede pasienter med Hodgkin lymfom var spesielt utsatte(Loge, Abrahamsen, Ekeberg, & Kaasa, 1999).
Et lett treningsprogram ser ut til å være viktig for å bryte den onde sirkelen av symptom som oftest er årsak til at ferdigbehandlede, friskmeldte kreftpasienter likevel ikke kommer seg tilbake i full jobb.
Etter avsluttet behandling i sykehus
Revaksinasjon
Etter HMAS behandling (kapittel Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte) bør pasientene gjennomgå full revaksinering etter 12 mnd (stivkrampe, difteri og polio). Pneumokokkvaksine settes etter 1 år og seinere ca. hvert 5. år avhengig av målbart serumantistofftiter. Levende og perorale vaksiner bør unngåes i 2 år etter HMAS (omtales i kapittel Retningslinjer for vaksinasjon, avsnitt om Autolog og allogen stamcelletranslantasjon og kapittel Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte). Influensavaksinering kan gis etter skjønn og de generelle anbefalinger fra Folkehelsa. Vaksinering etter HMAS (og i forbindelse med splenektomi) dekkes nå gjennom blåreseptordningen, § 4.3.
Overføring av kontrollene til primærhelsetjenesten
Fellesnevneren for oppfølging og kontroll i allmennpraksis av lymfompasienter som er behandlet for Hodgkin lymfom og aggressive non-Hodgkin lymfomer uansett tidspunkt etter avsluttet kontroll i sykehus, er vektlegging av behandlingsrelaterte bivirkninger (obs store strålefelt).
For noen lymfompasienter vil det være aktuelt å overføre disse til 1. linjetjenesten før det er gått 5 år. Oppfølging vil fremkomme i epikrise og følger i hovedsak retningslinjer angitt i kapittel Kontroll, oppfølging og rehabilitering. Pasienter som har fått strålebehandling mot bryst- eller halsregionen følges spesielt opp med tanke på strålebivirkninger, spesielt hjerte- og karsykdom, sekundær cancer (brystkreftscreening for unge kvinner) og hypothyreose også etter at det er gått 10 år fra behandling. Helsedirektoratet har nylig utgitt en brosjyre med informasjon og anbefalinger i denne situasjonen. Allmennpraktiker kan vurdere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved mistanke om slike alvorlige seneffekter.