15. Behandling med kimær antigen reseptor T-celler (CAR-T-celler)

Beslutningsforum godkjente i oktober 2022 etter flere år med gjentatte vurderinger å innføre CD19 retter CAR-T behandling ved lymfomer i Norge. Godkjeningen gjelder for axicabtagene ciloleuce (axi-cel; Yescarta®) til behandling av diffust storcellet B-celle lymfom, primært mediastinalt B-celle lymfom og transformert follikulære lymfomer i 3. linje. Senere er CAR-T-celle terapi også innført ved DLBCL i 2. linje (axi-cel; Yescarta®) og ved mantelcelle lyfmom i 3. linje (etter minimum to linjer behandling som må ha inneholdt en BTK hemmer (brexucabtagene autoleucel; brexu-cel, Tecartus®).

Behandlingen ble frem til oktober 2024 kun tilbudtt ved Oslo Universitetssykehus for hele landet. I løpet av høsten 2024 og våren 2025 vil behandlingen bli innført også ved de store universtietssykehusene i Bergen, Trondheim og Tromsø, sentre som i dag allerede utvæører HMAS ved lymfomer.

Pasienter som er aktuelle må rasakt henvises til det aktuelle universtietssykehus på vanlig måte.. På grunn av kompleksiteten i vurderingene både ved henvising, i planleggingsfasen frem mot T-celle høsting og behandling, under behandling og i ettertid, skal henvising komme fra regionsykehus pasienten tilhører. Det er laget egen mal for henvising for å sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig. På grunn av tosksiteten i behandlingen vil det i utgangspunktet være mest aktuelt å henvise pasienter som er i et aldersskikt og har en helsetilstand som vi ellers vuderer som aktuell for HMAS. Noe høyere alder, opp mot 75 år, er dog fortsatt mulig og det kan stilles noe mindre strenge krav til organsfunksjon. Per i dag er vurdering av hem som vil kunne tåle CAR-T-celle behandling fortsatt et felt under utvikling, blant annet basert på håndtering av toksistet ved behandling.

Alle aktuelle pasienter vil bli drøftet på et nasjonalt multisdisiplinært møte med representanter fra alle helseregioner til stede. Dette er vikgit for å skire lik tilgang til behandling og god kompetanseutveksling mellom sentra for CAR-T-celle behandling i Norge. Disse MDT møtene organiseres som digitale møter, ledes fra Oslo Universitetssykehus (OUS) og finner sted på tirsdag morgen ukentlig. Kritereir for ham som er kandiat for CAR-T-celle behandling er angitt veildende. Basert på praksis i Norge så langt og erfaring fra andre land kan følgene fungere som veileding:

Absolutte kriterier

Indikasjon

DLBCL, inklusive transformerte lavgradige lymfomer, etter minst 1 linje kjemoterapi inneholdende adekvat dosert R-CHOP basert kjemoterapi

Hjertefunksjon

EF50 %, vurder ellers individuelt

Lungefunksjon

Arteriell surstoffmetning >92 %, vurder ellers individuelt

Almenntilstand/ECOG

0-1, vurder ellers individuelt

Infeksjonsstatus

Ingen aktiv, ukontrollert infeksjon

Sykdom i CNS

Utenfor indikasjon, men vurderes individuelt

Relative kriterier

Neutrofile granulocytter

≥1x109/L

Lymfocytter

≥0,1x109/L

Trombocytter

≥50x109/L

Hemoglobin

>8 g/dL

Nyrefunksjon

GFR ≥60 ml/min, vurderes individuelt

Leverfunksjon

ASAT/ALAT<2,5 x  ØN, bilirubin <1,5 x ØN, vurderes individuelt

Tumorkontroll

Tumorbyrde

Ingen raskt voksne ukontrollert sykdom, vurder ytterlige behandling

Inflammasjonsmarkører

Forhøyet CRP, ferritin eller andre inflammasjonsmarkører, vurder ytterlige behandling

Forkortelser: EF, ejeksjonsfraksjon; ECOG, Eastern Cooperative Oncology Group; CNS Centralnervesystemet; GFR, Glomerulær filtrasjonsrate; ØN, øvre normalområdet.

Vi har i Norge per i dag ingen egen erfaring med pasienter med mantelcelle lymfom og CAR-T-celle terapi.

God informasjonsflyt og tett samhandling mellom henvisende avdeling, regionalt universitetssykehus og OUS er vesentlig for å sikre effektiv og sikker gjennomføring av forundersøkelser, høsting av T-celler, produksjon av CAR-T produkt, eventuell cytoreduktiv terapi forut for T-celle høsting («holding therapy») eller i ventetiden for produksjon av CAR-T produkt («bridging therapy»), selve behandlingen med lymfodeplesjon og reinfusjon, oppfølging for bivirkninger og effekt både på kort og lang sikt etter behandling.

Vesentlige bivirkninger i fasen tett etter reinfusjon er såkalt cytokin frigjøringssyndrom («cytokine release syndrome») og nevologiske bivirkninger («immune cell associated neurological symptoms). Disse opptrer vanligst ila de første 14 dagene og pasienten vil være på sykehus eller hotell i denne perioden. Pasienten vil følges tett ved universitetssykehusfrem til 30 dager etter behandling, men kan være hjemme om reiseveien er under 2 timer fra ca. dag 14.

Vesentlige bivirkninger å følge med på etter behandling er vedvarende cytopeni (alle rekker kan være affisert men spesielt neutropeni og lymfopeni er vesentlige), immunglobulinmangel, behov for behandling med immunglobuliner, antibiotikaprofylakse og infeksjonstendens.

Det er laget egne rutiner for hele CAR-T forløpet som er tilgjengelig på OUS. Rutiner for oppfølging etter behandling er understadig utvikling da man har lært at det er større fare for sene cytopenier og infekjsonproblemer enn tidligere sett.

Siste faglige endring: 13. mai 2025