9.2. Kirurgisk behandling

Pasienter i stadium I (cT1-2N0) skal utredes mht mulighet for kirurgisk reseksjon med kurativt siktemål. Muligheten for okkult nodal sykdom må utelukkes (Früh et al., 2013; Lad et al., 1994; B. J. Schneider, Saxena, & Downey, 2011; M. Sørensen, Pijls-Johannesma, Felip, & Group, 2010). Kun ca. 5 % av pasienter med SCLC er i stadium I (Ignatius Ou & Zell, 2009; Yu, Decker, Detterbeck, & Wilson, 2010). I tillegg indikerer norske kreftregisterdata at for få SCLC pasienter får tilbud om kirurgi (Rostad et al., 2004).

Før ev. kirurgi må pasientene gjennomgå følgende undersøkelser for å utelukke regionale og fjernmetastaser. (Se kapittel "Diagnostikk og utredning"):

• Ekstratorakale metastaser må være utelukket ved MR caput og PET-CT
• Okkult nodal sykdom (N+) i toraks må utelukkes ved PET-CT. Ved positive funn følges dette opp med negativ staging i mediastinum (EBUS/EUS/mediastinoskopi)

Etter komplett kirurgisk reseksjon, helst lobektomi, kan etterfølgende behandling vurderes. Det foreligger lite studiedata, og internasjonale retningslinjer varierer noe (Zeng et al., 2022).

• Alle retningslinjer anbefaler postoperativ kjemoterapi, 4 kurer cisplatin/etoposid
• Ved påvist patologiske N2-lymfeknuter eller ufri rand (R1/2) synes alle å være enige om at postoperativ torakal stråleterapi bør vurderes gitt konkomitant med kjemoterapi. Postoperativ stråelterapi ved N1-lymfeknuter anbefales i noen retningslinjer, men for eksempel ikke av ASTRO.
• Profylaktisk hjernebestråling anbefales vurdert i de fleste retningslinjer, mens for eksempel de spanske retningslinjer ikke anbefaler slik hjernebestråliing. Dersom man etter diskusjon med pasienten vil tilby slik behandling vil 2,5 Gy x10 være mest aktuelt.

Multimodal behandling til denne gruppen har gitt 49-57 % 5-års overlevelse (Bischof et al., 2007).

Anbefaling - Kirurgisk behandling av SCLC:

• Pasienter med stadium I svulster (T1-2N0) bør, på grunnlag av grundig utredning, vurderes for kirurgisk reseksjon. 
• Startutredning er som regel CT toraks inkl. øvre abdomen. Kirurgi forutsetter videre negativ MR caput og PET-CT. Ved mistanke om positive glandler i toraks må dette utelukkes med EBUS/EUS/mediastinoskopi.
• Postoperativt gis adjuvant 4 kurer kjemoterapi og deretter vurdering av profylaktisk hjernebestråling. 
• Ved stor risiko for perioperative komplikasjoner er kombinert kjemoradioterapi, ev. stereotaksi, et alternativ til kirurgi. 
• Hvis det peroperativt er påvist mediastinal patologi eller det ikke er utført systematisk lymfeknutedisseksjon, kan det gis postoperativ torakal strålebehandling som ved LS-SCLC. Denne bør starte innen 20-28 dager fra kjemoterapistart.