Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

10.3. Strålebehandling

Torakal strålebehandling

Torakal strålebehandling (TRT) har generelt sett liten plass i rutinebehandling av utbredt SCLC (Früh et al., 2013).

En fase III-studie som randomiserte pasienter med utbredt SCLC med respons på kjemoterapi til enten torakal strålebehandling eller kontroll viste ingen signifikant overlevelsesforskjell mellom gruppene, men det ble vist bedre torakal sykdomskontroll (Slotman et al., 2015). Selekterte pasienter, spesielt med gjenværende torakal tumor og lite ekstratorakal sykdom bør kunne vurderes for slik behandling, Inklusjon i kliniske studier kan her være aktuelt.

TRT er imidlertid ofte aktuell som symptomrettet behandling, for eksempel ved truede luftveier, hemoptyse, skjelettsmerter etc (S. Sundstrom et al., 2004). Hypofraksjonert stråling, eks 8,5 Gy x 2, evt engangsfraksjoner er oftest adekvat. Se ”Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer”.

Anbefaling - stråleterapi ES-SCLC:

  • Rutinemessig torakal stråleterapi anbefales ikke ved ES-SCLC, men kan vurderes hos utvalgte pasienter med lav ekstratorakal sykdomsbyrde ev. ved dårlig respons på systemisk behandling.
  • Torakal strålebehandling er aktuelt ved plagsomme tumorrelaterte symptomer fra toraks.
  • Inklusjon i kliniske studier kan være aktuelt.

Hjernebestråling

Profylaktisk hjernebestråling (PCI)

Med innføring av immunterapi i kombinasjon med kjemoterapi er det ikke opplagt at pasienter med ES-SCLC skal tilbys forebyggende helhjernebestråling såfremt de følges med MR (anbefalt opplegg er da hver 3 måned første år) (Eze, Käsmann, & Manapov, 2019; S. E. Schild, Sio, Daniels, Chun, & Rades, 2017). Dette fordi flere pasienter sannsynligvis vil leve lenger, og risikoen for kognitiv svikt pga. PCI øker med lengre levetid. Problemstillingen bør diskuteres med pasienter, der toksisitet og andre ulemper ved helhjernebestråling veies mot en redusert risiko for hjernemetastaser. Dersom PCI velges anbefales 25 Gy i 10 fraksjoner på grunn av fare for nevrotoksistet ved høye doser, og behandlingsstart innen 6 uker etter avsluttet kjemoterapi (Wolfson et al., 2011).

Manifeste primære hjernemetastaser

Ved hjernemetastaser påvist i primærsituasjonen antas blod-hjerne-barrieren å være skadet/lekk. Hos kjemonaive pasienter bør derfor kjemoterapi med immunterapi være førstevalg, strålebehandling sekundært (Gigi Chen et al., 2008). I studier med kun kjemoterapi responderte ca 50 % av pasienter med hjernemetastaser på kjemoterapi og disse skal i så fall ikke rutinemessig henvises for hjernebestråling. Ved symptomgivende hjernemetastaser som responderer dårlig på systemisk behandling bør hjernebestråling gis. Anbefalt fraksjonering er 3 Gy x 10 eller 4 Gy x5.

Dersom stråleterapi er aktuelt kan stereotaktisk strålebehandling mot solitære eller få hjernemetastaser være effektivt (Rusthoven et al., 2020). Ofte er det multiple hjernemetastaser slik at helhjernebestråling er mest aktuelt.

Pasienter med uttalte CNS-symptom som responderer dårlig på steroider bør vurderes for hjernebestråling før systemisk behandling. Målet er å forbedre pasientens allmenntilstand slik at immunterapi kombinert med kjemoterapi kan gis.

Vær spesielt oppmerksom på kjøretøyforskriftens helsekrav. For detaljer vises det til Helsedirektoratets førerkortveileder.

Anbefaling - hjernebestråling ES-SCLC:

  • ES-SCLC-pasienter kan tilbys MR-basert kontroll-opplegg (MR caput hver 3. måned i 1 år), eller profylaktisk hjernebestråling.
  • Dersom profylaktisk helhjernebestråling gis, anbefales fraksjonering 2,5 Gy x 10, evt mer hypofraksjonert behandling 4 Gy x 5.
  • Ved primære hjernemetastaser hos kjemonaive pasienter bør kjemoterapi være førstevalg, strålebehandling sekundært.
  • Ved symptomgivende hjernemetastser uten respons på steroider eller kjemoterapi kan helhjernebestråling vurderes.
Figur 19: Algoritme for behandling av ES-SCLC
Figur 19: Algoritme for behandling av ES-SCLC

 

Siste faglige endring: 06. januar 2023