Forekomst, mortalitet og overlevelse
På verdensbasis diagnostiseres rundt 1,9 millioner tilfeller av tykk- og endetarmskreft årlig, og det er den tredje største kreftformen målt i antall (Ferlay et al., 2020). Informasjon om global forekomst finnes hos WHO/IARC sin side Cancer today.
I Norge er tykk- og endetarmskreft den nest hyppigste kreftdiagnosen blant både kvinner og menn målt i både antall og rater (Larsen, 2023). I 2022 ble det registrert 4 745 nye tilfeller av tarmkreft i Norge. Det utgjorde 12 prosent av alle ny-diagnostiserte tilfeller (Larsen, 2023). Innen fylte 80 år vil nær 6 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene rammes av tykk- og endetarmskreft. Median alder ved diagnose er 74 år for tykktarmskreft, og 70 år for endetarmskreft. Tarmkreft opptrer sjeldent blant personer <40 år. De siste årene er det imidlertid observert en økt forekomst blant unge voksne i Nord-Amerika og Europa, inkludert Norge (Araghi et al., 2019; Vuik et al., 2019). Risikoen for tykktarmkreft, for alle aldre samlet, har økt jevnt siden Kreftregisteret startet registreringen i 1953. De siste årene har det imidlertid vært en utflating av ratene, og blant menn ses en liten nedgang de siste årene. For endetarmskreft har ratene vært relativt stabile siden 1980-tallet, og det ses en liten nedgang i ratene de seneste årene, særlig blant menn.
Andelen som overlever sin kreftdiagnose i 5 år eller mer (5-års relativ overlevelse) har økt jevnt, og er rundt 70 % for både tykktarmskreft og endetarmskreft. Ved lokalisert sykdom vil mer enn 95 % av pasientene overleve sin kreftsykdom i 5 år eller mer. Tilsvarende tall for pasienter med lokalavansert utbredelse er i overkant av 80 %, mens 5-års relativ overlevelse for pasienter med fjernspreding er rundt 20 % (Larsen, 2023). Det har vært en tydelig reduksjon i mortalitetsratene for endetarmskreft. For tykktarmskreft har mortalitetsratene vært mer stabile, men det ses en liten nedgang, særlig blant menn de siste 10–15 årene.
Mer informasjon:
- Kreftregisterets temasider om tarmkreft for insidens, mortalitet, prevalens og overlevelse
- Cancer in Norway 2021, Special issue for overlevelse
Risiko og forebygging
Som for de fleste kreftformer øker risikoen for tarmkreft med alderen. Sykdommen opptrer sjelden blant unge, men etter fylte 50 år ses en sterk økning i forekomsten. I Norge diagnostiseres 7 % av tilfellene i aldersgruppen 0–49 år, 33 % av tilfellene i aldergruppen 50–69 år, og 60 % av tilfellene i aldersgruppen 70 år eller mer. Se statistikk fra de nordiske kreftregistrene Nordcan for aldersspesifikk forekomst i Norge.
Økt risiko for tarmkreft ses også hos personer som har foreldre, søsken eller barn som har hatt tarmkreft før fylte 55 år (Lowery et al., 2016), tidligere funn av høyrisiko adenomer (Imperiale et al., 2014), og hos personer med inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt (Zhou et al., 2019) eller Crohns sykdom (Canavan et al., 2006). Det antas at mindre enn 5 % av tilfellene skyldes medfødte genfeil, men om lag 20 % av alle tilfellene kan være relatert til familiær tarmkreft hvor genfeilen er ukjent. For mer informasjon om arvelig kreft se kapittel Arvelig tykk- og endetarmskreft.
Som forebygging står tiltak rettet mot livsstil sentralt. En oppsummering fra World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research anslår at en stor del av tilfellene av tykk- og endetarmskreft kan forebygges ved hjelp av endring av kosthold og livsstil (World Cancer Research Fund et al., 2007, 2011, 2018). Matvarer som reduserer risikoen for både tykk- og endetarmskreft er produkter som inneholder kostfiber, fullkorn og melkeprodukter. I tillegg har fysisk aktivitet en beskyttende effekt for tykktarmskreft, men det å være fysisk aktiv har liten effekt på risikoen for endetarmskreft. På den andre siden, er rødt og særlig bearbeidet kjøtt, alkohol og fedme faktorer som øker risikoen for kreft i både tykktarm og endetarm (World Cancer Research Fund et al., 2007, 2011, 2018). Røyking er også vist å være en risikofaktor for tarmkreft (International Agency for Research on Cancer, 2022).
Resultater fra randomiserte studier gir støtte for at både screening med sigmoidoskopi og testing for blod i avføring reduserer dødelighet av tykk- og endetarmskreft. Imidlertid er det ikke avklart hvilken screeningmetode som egner seg best i et helhetlig folkehelseperspektiv (Holme et al., 2013; Holme et al., 2014). I dag er immunkjemisk påvisning av okkult blod i avføring (iFOBT) og screening med koloskopi de mest utbredte metodene for tarmkreftscreening. Foreløpig foreligger det bare en randomisert studie som har publisert langtidsdata på koloskopiscreening. Studien fant at screening med koloskopi reduserte tarmkreftinsidens, men ingen signifikant reduksjon i tarmkreftrelatert mortalitet etter 10 års oppfølging (Bretthauer et al., 2022). Det pågår flere randomiserte studier som sammenlikner iFOBT og screeningkoloskopi direkte, og langtidsresultater fra disse vil kunne bidra til økt kunnskap.
I Helse Sør-Øst har det siden 2012 pågått et randomisert pilotprosjekt som sammenlikner test for blod i avføringen og sigmoidoskopi og som undersøker strategier for å optimalisere et screeningprogram på nasjonalt nivå. Pilotprosjektet inkluderer rundt 140 000 kvinner og menn i alderen 50–74 år, bosatt i deler av opptaksområdene for Østfold og Vestre Viken helseforetak (Randel et al., 2021). Langtidsresultater på tarmkreftforekomst og -dødelighet foreligger foreløpig ikke.
I 2022 startet det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft i Norge, se omtale i kapittel Diagnostikk og utredning.
Mer informasjon: