Forekomst, mortalitet og overlevelse
På verdensbasis anslås det at om lag 2 millioner nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft diagnostiseres, og at i overkant av 900 000 dør av sykdommen årlig. Dette gjør tykk- og endetarmskreft til den tredje vanligste kreftformen målt i antall nye tilfeller, og til den kreftsykdommen med nest høyest mortalitet etter lungekreft. Norske kvinner er estimert å ha den høyeste insidensen av tykk- og endetarmskreft i verden, foran Nederland og Ungarn, mens norske menn har den tiende høyeste insidensen (Ervik et al., 2026).
I Norge er tykk- og endetarmskreft den nest hyppigste kreftdiagnosen blant både kvinner og menn, målt både i antall nye tilfeller og i insidensrater. I 2025 ble det registrert 4 876 nye tilfeller av tarmkreft i Norge. Dette utgjorde 12 prosent av alle ny-diagnostiserte tilfeller. Samme år ble det registrert 1205 dødsfall av tykktarmskreft og 368 dødsfall av endetarmskreft, og er dermed også blant kreftformene med høyest mortalitet i Norge (Larsen et al., 2026).
Innen fylte 80 år vil nær 6 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene diagnostiseres med tykk- og endetarmskreft. Median alder ved diagnose er 74 år for tykktarmskreft og 70 år for endetarmskreft. Sykdommen forekommer sjelden blant unge voksne (under 50 år). I Norge diagnostiseres 7 prosent av tilfellene i aldersgruppen 0–49 år, 33 prosent i aldergruppen 50–69 år, og 60 prosent blant personer 70 år eller mer (Larsen et al., 2026).
De aldersstandardiserte insidensratene for tykktarmkreft har økt jevnt siden Kreftregisteret startet systematisk registrering i 1953. De høyeste ratene ble observert i perioden rundt 2010‒2015. Etter dette har ratene vist en svak nedgang. For endetarmskreft har ratene vært relativt stabile siden slutten av 1980-tallet, med en nedgang de siste årene, særlig blant menn. NORDCAN, aldersstandardiserte rater, alle aldre (iarc.fr).
I motsetning til utflatingen og nedgangen som ses i Norge for alle aldre samlet, har insidensratene fortsatt å øke blant unge voksne i alderen 20‒49 år, ofte omtalt som early-onset colorectal cancer. NORDCAN, aldersstandardiserte rater, 20‒49 år (iarc.fr).
Tilsvarende utvikling er rapportert fra flere land i Nord-Amerika og Europa (Araghi et al., 2019; Vuik et al., 2019).
I Norge økte insidensraten av tykk- og endetarmskreft i denne aldersgruppen med 66 prosent fra 1993 til 2022, uten tegn til utflating eller nedgang. Økningen skyldes hovedsakelig flere adenokarsinomer, som utgjør flertallet av tilfellene. Nevroendokrine neoplasier økte også, men bidro lite til den samlede insidensen fordi de er sjeldne. Økningen var tydeligst blant menn, særlig for venstresidig tykktarmskreft og endetarmskreft (Ystgaard et al., 2025).
Tykk- og endetarmskreft hos unge voksne har ikke bare en annen utvikling i forekomst enn hos middelaldrende og eldre. Sykdommen blir også oftere oppdaget etter at den har kommet til et mer avansert stadium. En ny norsk studie omfattet krefttilfeller som ble diagnostisert i perioden 1993–2022. Studien viste at 28,6 prosent av tilfellene hos unge voksne hadde fjernspredning da diagnosen ble stilt. Tilsvarende andel var 23,1 prosent blant personer i alderen 50–74 år og 18,2 prosent blant personer over 75 år (Ystgaard et al., 2025).
Femårs relativ overlevelse for tykk- og endetarmskreft har økt jevnt over tid, og er nå rundt 70 prosent for både tykktarmskreft og endetarmskreft. NORDCAN, Femårs aldersstandardisert relativ overlevelse (iarc.fr).
Ved lokalisert sykdom er femårs relative overlevelse over 95 prosent, og over 80 prosent ved lokalavansert sykdom, mens fem-års relativ overlevelse ved fjernspreding er rundt 20 prosent (Larsen et al., 2026).
For alle aldersgrupper samlet har dødeligheten av tykk- og endetarmskreft gått ned siden begynnelsen av 2000-tallet. Nedgangen har vært størst blant menn og ved endetarmskreft (Larsen et al., 2026). Blant unge voksne har dødeligheten derimot vært stabil, selv om det er sett en viss nedgang blant unge kvinner med endetarmskreft. Siden 2020 har tykk- og endetarmskreft vært den vanligste årsaken til kreftdød blant personer under 50 år i Norge (Nunes et al., 2026).
Mer informasjon finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider
Mer detaljert statistikk er tilgjengelig her:
- Nasjonal: FHI/Kreftregisteret (fhi.no)
- Nordisk: NORDCAN, Association of the Nordic Cancer Registries (iarc.fr)
- Global: Global Cancer Observatory, WHO/IARC (who.int)
Risiko og forebygging
Som for de fleste kreftformer øker risikoen for tarmkreft med alderen. Sykdommen opptrer sjelden blant unge, men insidensen øker tydelig etter 50-årsalderen. NORDCAN, aldersspesifikk insidens (iarc.fr).
En liten andel av tilfellene med tykk- og endetarmskreft skyldes medfødt genvarianter. I tillegg har om lag 20 prosent av pasientene en familiær opphopning av sykdommen uten at en kjent genfeil er påvist. For mer informasjon om arvelig kreft se kapittelet Arvelig tykk- og endetarmskreft.
Type 2-diabetes og inflammatorisk tarmsykdom, som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, er også forbundet med økt risiko (World Cancer Research Fund, 2026). Nyere populasjonsbaserte metaanalyser tyder på en om lag dobling av risikoen for både ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Risikoen synes å være særlig knyttet til langvarig og omfattende inflammasjon i kolon, og tilgjengelig evidens gir ikke sikkert grunnlag for å rangere Crohns kolitt og ulcerøs kolitt som vesentlig forskjellige risikofaktorer (Giusto et al., 2026; Zhang et al., 2025).
Som forebygging står tiltak rettet mot livsstil sentralt. I IARCS monografier (IARC, 2025) er følgende eksponeringer klassifisert som kreftfremkallende for tykk- og endetarmskreft:
- Alkoholholdige drikker
- Inntak av bearbeidet kjøtt
- Tobakksrøyking
- Røntgen- og gammastråling.
Tiltak med tilstrekkelig bevis for forebyggende effekt inkluderer:
- Fravær av overflødig kroppsfett
- Regelmessig fysisk aktivitet.
- Screening for blod i avføring med gFOBT eller FIT, og screening med koloskopi eller sigmoidoskopi
Faktorene som er nevnt ovenfor, regnes for å ha tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å være knyttet til risikoen for tykk- og endetarmskreft. Det finnes også flere kostholdsfaktorer der dokumentasjonen er sterk, men hvor sammenhengen vurderes som sannsynlig. Fullkorn, matvarer som inneholder kostfiber, meieriprodukter og kalsiumtilskudd er sannsynligvis forbundet med redusert risiko. Rødt kjøtt er derimot sannsynligvis forbundet med økt risiko. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tykktarmskreft. For endetarmskreft er kunnskapsgrunnlaget foreløpig ikke tilstrekkelig til å trekke en konklusjon (World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 2018).
Begrepet «fravær av overflødig kroppsfett» kan være vanskelig å tolke. Dose-responsanalyser viser økende risiko med økende BMI, og det ser ikke ut til å være en tydelig nedre grense, selv om risikoen ser ut til å øke raskere ved høyere BMI (World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 2018).
Nyere studier tyder på at abdominal fettfordeling, målt som midje-hofte-ratio eller midjemål, kan være en sterkere indikator på risikoen for tykk- og endetarmskreft enn BMI (Faghir-Ganji et al., 2026; Safizadeh et al., 2025).
De nye europeiske anbefalingene for kreftforebygging omfatter også relevante tiltak for å forebygge tykk- og endetarmskreft. Norge har nå også et nasjonalt screeningprogram, som omtales nærmere i kapittelet, Diagnostikk og utredning.