5. Metode og prosess

Mandatet for denne nasjonale faglige retningslinjen er oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet over Statsbudsjettet 2016, hvor Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide et normerende dokument om helsetjenestetilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep. Etter enighet med Helse- og omsorgsdepartementet ble oppdrag om voksne vedtatt som en revisjon av "Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten" (IS-1457) fra 2007 og foreligger nå i nytt format som Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak.

I 2007 ble "Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten" (IS-1457) utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Siden den gang har det skjedd flere organisatoriske endringer som har hatt implikasjoner for overgrepsmottakene, herunder overføring av ansvaret for overgrepsmottakene til spesialisthelsetjenesten i 2016. Juridisk innhold fra veilederen måtte også oppdateres. Rapporteringer fra  overgrepsmottakene i 2011, 2014 og 2017 (Johnsen m.fl. 2012, Johnsen m.fl. 2014, Johnsen m.fl. 2017), har gitt tydelig signaler om et behov for oppdaterte nasjonale anbefalinger for overgrepsmottakene, for å sikre et likeverdig tilbud til overgrepsutsatte i Norge. 

Omfang og målgrupper

Denne nasjonale faglige retningslinjen gir anbefalinger om ansvarsforhold, organisering, samhandling og kompetanse for overgrepsmottak.

Det faglige innholdet i veilederen fra 2007 (IS-1457) er kun videreført som generell beskrivelse av det psykososiale, medisinske og rettsmedisinske tilbudet. Detaljert veiledning for undersøkelse, behandling og oppfølging er ikke omtalt, men det vises til andre veiledere, retningslinjer og prosedyrer. 

Med seksuelle overgrep menes i denne retningslinjen alle former for tvang eller bruk av vold, inklusive luring, press eller bruk av trusler, for å få noen til å utføre eller aktivt eller passivt delta i handlinger av seksuell karakter. Begrepet omfatter voldtekt og forsøk på dette og omfatter tilfeller med både ukjent og kjent overgriper, herunder intimpartnere eller familie.

Primær målgruppe for retningslinjen er helseforetak og ledere i overgrepsmottak. Det forventes at helsepersonell i overgrepsmottak er kjent med innholdet i retningslinjen. Personell ved legevaktsentralene, legevaktene og i helse- og omsorgstjenesten samt fastleger som kommer i kontakt med overgrepssaker bør også være kjent med innholdet. Politi, beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner, departement, samt andre samarbeidsparter kan ha nytte av retningslinjen. Retningslinjen kan også være nyttig for pasienter og deres pårørende.

 

Anbefalingenes rettslige betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5.

Det er viktig å påpeke at retningslinjer er normerende dokumenter og at helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov. Helsepersonelloven er overordnet retningslinjen hvis det oppstår konflikt i en konkret situasjon. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres jf. journalforskriften § 6, bokstavg. En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift

  • Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.
  • En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. 
    • Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak. 
  • Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».

Arbeidsmetode 

En arbeidsgruppe bestående av interne prosjektdeltakere og eksterne ressurser har hatt som mandat å revidere veilederen fra 2007 (IS-1457) ved å utarbeide Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak. Arbeidet har i stor grad bestått i å oppdatere juridisk og organisatorisk innhold, samt tilpasse alt til digitalt format.

De eksterne ressursene i arbeidsgruppen bestod av fagpersoner fra overgrepsmottak og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm):

  • Linda Mølgaard Gustavsen, Overgrepsmottaket i Vestfold
  • Cecilie Hagemann, Overgrepsenheten Kvinne-barn senteret, St. Olav
  • Eline Thorleifsson, Overgrepsmottaket i Oslo
  • Grethe Johnsen, Nklm
  • Helle Nesvold, Nklm

Alle deltakerne i arbeidsgruppene har avgitt skriftlig erklæring hvor de har redegjort for mulige faglige eller økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.

Helsedirektoratet nedsatte også en ekstern referansegruppe for å involvere berørte virksomheter og organisasjoner i forkant av ekstern høring.

Innspill fra arbeidsgruppen og referansegruppen har vært særlig viktig for innhenting av oppdatert kompetanse innen fagområdene.

Referansegruppen bestod av følgende virksomheter, organisasjoner og brukerrepresentant:

  • Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)
  • Helse Midt RHF
  • Helse Nord RHF
  • Helse Sør-Øst RHF
  • Helse Vest RHF
  • Landsforeningen mot seksuelle overgrep
  • Senter mot incest og seksuelle overgrep 
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Norsk forening for allmennmedisin
  • Norsk sykepleierforbund
  • Politidirektoratet / Kripos
  • Statens sivilrettsforvaltning

 

Tilgrensning til andre retningslinjer, veiledere eller faglige råd

Nasjonal faglig veileder for legevakt

Nasjonale faglige råd for medisinske undersøkelser i Statens barnehus

Nasjonal faglig veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Nasjonal faglig veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer - Mestring, samhørighet og håp


Referanser

Helse- og omsorgsdepartementet. Statsbudsjettet 2016 - kap. 720 Helsedirektoratet - tildeling av bevilgning. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet 12.15.

Johnsen GE, Hunskår S, Alsaker K, Nesvold H, Zachariassen S. Beredskapssituasjonen ved norske overgrepsmottak 2011. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Research; 2012. Rapport nr. 3- 2012. ISBN 978-82-92970-49-2

Johnsen GE, Hunskår S, Zachariassen S. Alsaker K, Nesvold H, Overgrepsmottakene - Status per juni 2014.Bergen. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin; 2014. Rapport nr.5-2014. ISBN 978-82-92970-76-8

Johnsen GE, Hunskår S, Zachariassen S, Alsaker K, Nesvold, H. Overgrepsmottak 2017. Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelse. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin; 2017. Rapport nr. 2-2017. ISBN 978-82-8361-008-6 

Sist faglig oppdatert: 19. juni 2020