Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.1. Symptomer

Symptomatologien ved hjernesvulst er heterogen, avhengig av svulstens lokalisasjon og histologi, og symptomutviklingen er ofte en indikator på svulstens veksthastighet. Symptomene kan dels skyldes direkte svulstinfiltrasjon og svulstvekst, dels ødem rundt svulsten. Blødning i en hjernesvulst kan gi akutt oppstående, slaglignende klinikk, men symptomene er ellers vanligvis progredierende over tid.

Symptomene kan klassifiseres i hovedgruppene:

  • Fokale symptomer
  • Epileptiske anfall
  • Symptomer på økt intrakranielt trykk
  • Generelle nevrologiske symptomer

Fokale symptomer

Symptomatiske hjernesvulster gir i de fleste tilfeller fokalnevrologiske symptomer som indikerer svulstens lokalisasjon. Det kan blant annet dreie seg om motoriske, sensoriske eller kognitive utfallssymptomer, hjernenerveaffeksjon, parietale symptomer og redusert visus, alene eller i ulike kombinasjoner. Kognitive symptomer er ikke alltid klinisk åpenbare og blir sannsynligvis ofte undererkjent dersom man ikke gjør spesifikk testing (9). Symptomutviklingen er avhengig av svulstens veksthastighet og eventuell ødemutvikling. Ved høygradige svulster og metastaser er klinikken oftest subakutt og noen ganger akutt. Ved langsomtvoksende svulster som for eksempel meningeom kan symptomene progrediere over lengre tid, av og til flere år. Hypofyseadenomer og andre svulster i hypofyseregionen kan gi endokrine symptomer, i form av under- eller overproduksjon av endokrine hormoner.

Epileptiske anfall

Lokalisasjonsrelaterte epileptiske anfall er et hyppig symptom ved hjernesvulster (10). Prevalensen varierer mellom ulike hjernesvulsttyper og er høyest ved langsomtvoksende svulster. Prevalensen av epileptiske anfall er rapportert til å være 90–100 % ved dysembryo­plastisk nevroepitelial tumor (DNET) og gangliogliom, 60–85 % ved diffust gliom av WHO grad II og 30–60 % ved glioblastom (11;12). Epileptiske anfall er ofte det initiale symptomet på hjernesvulst, spesielt ved diffuse lavgradige gliomer, men hos 20 % av gliompasientene debuterer anfallene senere i forløpet. Svulster med frontal eller temporal lokalisasjon regnes som mest epileptogene.

Voksne pasienter med nyoppståtte epileptiske anfall bør alltid utredes med henblikk på tilgrunnliggende hjernesvulst, og særlig ved mistanke om fokal anfallsdebut (10;11). I sjeldne tilfeller kan epileptiske anfall debutere før radiologiske funn forenlig med hjernesvulst. Ved normal MR, men vedvarende mistanke om fokal strukturell patologi, bør man vurdere kontrollundersøkelse med MR etter noen måneder.

De fleste epileptogene svulster affiserer cortex, men indirekte kortikal affeksjon som følge av øket trykk kan også gi epileptiske anfall. Patofysiologien ved svulstepilepsi er sammensatt og ennå bare delvis kartlagt, men både tumorale og peritumorale forhold antas å være av betydning. Anfallene utgår fra den fokale lesjonen og semiologien ved anfallsstart kan derfor avspeile svulstens lokalisasjon. Anfallene kan være både uten og med påvirkning av bevissthet, og kan sekundærgeneraliseres, spesielt initialt. Anfallshyppigheten gjennom sykdomsforløpet er varierende, fra kun ett anfall på diagnosetidspunkt til behandlingsrefraktær epilepsi. Både svulstreseksjon og onkologisk behandling kan føre til bedret anfallssituasjon, men noen pasienter har en oftest forbigående anfallsforverring under strålebehandling.

Anfallsøking eller endring av anfallskarakter kan forutgå radiologisk påvisbart recidiv, og terskelen for bildediagnostikk bør være lav ved endret anfallskontroll/-situasjon hos en pasient med hjernesvulst (11).

Symptomer på forhøyet intrakranielt trykk

Forhøyet intrakranielt trykk skyldes masseeffekt av svulsten, ødem og/eller hydrocefalusutvikling. De klassiske symptomene hos voksne er gradvis utvikling av hodepine som ofte er verst om morgenen, kvalme og oppkast, og etter hvert hernieringssymptomer som påvirket bevissthet, pupilleforandringer og forandret respirasjon (13). Hos mindre barn kan man ved økt intrakranielt trykk se økt hodeomkrets på grunn av ekspansjon av kraniet.

Generelle nevrologiske symptomer

Pasienter med hjernesvulst rapporterer ikke sjelden symptomer uten åpenbar sammenheng med svulstens beliggenhet eller ødem, som irritabilitet, fatigue, personlighetsendringer og uspesifikk hodepine. Infiltrativ vekst som ikke sees radiologisk, endrede trykkforhold, drag på meninger eller andre smertegivende strukturer, og kompromittert drenasje av cerebrospinalvæske med påfølgende hydrocephalus, er mekanismer som kan ligge under slike symptomer.

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020