Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7.1. Kirurgi

Kirurgi er primærbehandling ved de fleste intrakranielle svulster. Den kirurgiske behandlingen vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye som er forenlig med et godt funksjonelt resultat.

Målet med kirurgi er å:

  1. Skaffe vev til histologisk diagnose (biopsi)
  2. Forsøke å fjerne tilstrekkelig, men samtidig ikke for mye av tumor (reseksjon), slik at pasienten bevarer hjernefunksjon med reduksjon av symptomer og masseeffekt
  3. Fjerne svulsten i sin helhet (ekstirpasjon) der det er mulig

Ulike operasjonsmetoder:

  • Fjerning av hjernesvulst gjennom hodeskallen (kraniotomi, se under)
  • Fjerning av hypofysesvulst gjennom nesen (transsphenoidalt, se «Handlingsprogram for hypofyseadenomer»)

Kirurgisk fjerning av hjernesvulst med kraniotomi

Fjerning av svulst med kraniotomi gjøres ved svulster i hjerne og hjernehinner. Ved kraniotomi åpnes skallen ved at det sages ut en bit av skallebenet. Det videre kirurgiske inngrepet avhenger av svulsttype og beliggenhet. Siktemålet er å fjerne så mye av svulstvevet som mulig.

Pasientens hode fikseres i trepunkts klave for å unngå bevegelser under inngrepet. Det gis antibiotika forebyggende for å forhindre infeksjon, og trykksenkende behandling (glukokorti­koider og Mannitol®) som reduserer hjerneødem, ved inngrepets begynnelse. Pasienten ligger enten i rygg-, mage- eller sideleie (park bench-leie). Det lages et buet hudsnitt, og vevet skyves vekk slik at hodeskallen avdekkes. Det sages ut en benlapp, en bit av hodeskallen. Den ytterste hjernehinnen, senehinnen/dura mater, åpnes. Svulsten identifiseres og det tas vevsprøver for å typebestemme svulsten (frysesnitt og histologisk undersøkelse). Alt synlig svulstvev fjernes under mikroskopet. Blødninger stanses før operasjonsfeltet skylles rent. Avslutningsvis festes benlappen med metallklemmer, og vevslagene lukkes lagvis.

Hjernesvulst - illustrasjon.png

Bruk av ulike hjelpemidler før og under operasjon gjør det mulig å gjennomføre så fullstendig fjerning som mulig, med godt funksjonelt resultat.

Nevronavigasjon

Ett eksempel er nevronavigasjon, som kan brukes til å planlegge tilgangen ved et inngrep mest mulig hensiktsmessig og til å lokalisere svulster og andre sykelige og normale strukturer som ligger slik til at de ikke er synlig på hjernens overflate. Hensikten er ikke bare å finne disse svulstene lettere, men også å definere svulstens grenser bedre, slik at man oftere oppnår total fjerning av svulsten. Bilder til navigasjonssystemene kan tas før operasjon (MR, CT) og under operasjon (MR, ultralyd).

Avansert MR-metodikk

Nye avanserte MR-metoder (se punkt Bildediagnostiske undersøkelser av svulster i sentralnervesystemet) kan brukes til å kartlegge viktige funksjonelle områder og anatomiske strukturer i henholdsvis grå og hvit substans i hjernen, samt deres beliggenhet i forhold til hjernesvulster. Disse metodene er tatt i rutinemessig bruk ved reseksjon av hjernesvulster, hvor informasjonen fra disse undersøkelsene blir benyttet preoperativt til planlegging av operasjonen og intraoperativt til navigasjon under inngrepet.

Våken kraniotomi

Et annet eksempel for å få godt funksjonelt resultat er våken kraniotomi. Våken kraniotomi er operasjoner som utføres i våken tilstand når svulster ligger i eller nær funksjonelle områder (for eksempel motorikk eller språk) for å bevare funksjonen mest mulig.

Nevrofysiologisk monitorering og kortikal stimulering

Bruk av nevrofysiologisk monitorering og kortikal stimulering for å monitorere viktige kroppslige funksjoner under operasjon kan være gunstig for å unngå skader.

Ved en del svulsttyper, for eksempel meningeom, er pasientens prognose avhengig av så total svulstfjerning som mulig (32). I slike tilfeller gjøres derfor ny MR-undersøkelse umiddelbart etter operasjonen, for å vurdere om hele svulsten er fjernet og for å vurdere om det er behov for ny operasjon. Glukokortikoider gis i noen dager etter operasjonen, og trappes gradvis ned. MR-kontroll tas helst første døgn (< 48 timer) etter operasjon, senest 72 timer postoperativt (23). Bandasje fjernes vanligvis etter noen få dager. Metallklemmer og sting fjernes etter cirka 10 dager. Pasienten mobiliseres raskt etter kirurgi og utskrives normalt til lokalsykehus 2–3 dager etter operasjon.

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020