Utredning av svelgevansker og svelgetrening
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Pasienter med vedvarende svelgevansker bør henvises til logoped eller annen kompetent fagperson for videre utredning (inkludert eventuell videofluoroskopi) og svelgetrening.
SIGN: D4.
Pasienter bør henvises til videofluoroskopi ved alvorlig og vedvarende svelgevansker og/eller residiverende pneumonier.**
Studier har vist varierende forekomst av svelgevansker hos slagrammede fra 19-81 % [181]. Aspirasjonspneumoni er den alvorligste komplikasjonen med økt risiko for død og alvorlig funksjonshemning [181];[491] , men svelgevansker kan også bidra til underernæring. I løpet av 2-4 uker bedrer svelgefunksjonen seg hos omlag 80 % av de pasientene som har svelgvansker initialt [491].
Ved alvorlige og langvarige svelgevansker og/eller residiverende pneumonier kan videofluoroskopi benyttes, for å avdekke hvor i svelgeprosessen vanskene opptrer [181]. I Norge gjøres denne undersøkelsen foreløpig bare ved noen større sykehus og spesialsykehus.
Når det gjelder andre behandlingsmessige tiltak ved svelgevansker, har disse vist varierende resultater. Det finnes noen holdepunkter for at modifikasjon (oftest fortykning) av mat og drikke, optimal sittestilling og opplæring i svelgeteknikker og/eller ulike treningsopplegg for svelgemuskulaturen kan være til nytte [135] (SIGN:1b), men studiene er små, og resultatene spriker slik at noen klare anbefalinger er ikke mulig å gi. Kliniske observasjoner [138];[209] og erfaringer er derfor hovedgrunnlaget for anbefalingene om tiltak ved svelgevansker.
491. Deborah JC Ramsey, David G Smithard, Lalit Kalra. Early assessments of dysphagia and aspiration risk in acute stroke patients. Stroke. 2003. 34. 1252-1257.
209. Lena Lande Wekre, Kjersti Vardeberg, Annette Holth Skogan. Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Fagbokforlaget, Bergen. 2004.
174. FOOD Trial Collaboration. Effect of timing and method of enteral tube feeding for dysphagic stroke patients (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet. 2005. 365. 764-772.
181. Rosemary Martino, Norine Foley, Sanjit Bhogal, Nicholas Diamant, Mark Speechley, Robert Teasell. Dysphagia after stroke. stroke. 2005. 36. 2756-2763.
135. PM Bath, FJ Bath, DG Smithard. Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Library. Issue 2. 2000.
138. Liv Rugås, AF Rasmussen, LB Presberg, G Opsahl. Svelgetesting hindrer dødsfall. Sykepleien. 2005. 93. 66-7.
Helsedirektoratet (2017). Utredning av svelgevansker og svelgetrening [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 20. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon/utredning-av-svelgevansker-og-svelgetrening