Tiltak ved spastisitet
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ved moderat til alvorlig spastisitet som begrenser funksjonsevne, gir smerte eller ubehag bør behandling med botulinumtoksin A vurderes.
SIGN: B1a
Behandlingen bør ledsages av øvelser og tøyning.
SIGN: C3
Orale anti-spastiske legemidler bør kun brukes unntaksvis.
SIGN: B1b
Spastisitet blir vanligvis definert som en motorisk forstyrrelse karakterisert ved hastighetsavhengig økning i muskulær tonus og økte senereflekser. Spastisitet forekommer hos om lag 20 % av de slagrammede, men er i de fleste tilfeller ikke den avgjørende begrensningen for funksjon [453]. Hos noen pasienter kan imidlertid spastisitet hemme aktivitet, vanskeliggjøre pleie eller gi ubehag/smerte, og da kan tiltak for å forsøke å redusere spastisiteten være indisert. Kartlegging og behandling av spastisitet bør foregå i et tverrfaglig samarbeid der ulike tiltak vurderes, inkludert ikke-medikamentelle.
Botulinumtoksin A reduserer spastisitet og kan forbedre motorisk funksjon, særlig hos personer med noe bevart motorisk funksjon. Hvor stor funksjonell bedring som oppnås er uavklart [429];[434];[435];[430] (SIGN: 1a). Noen pasienter med mild spastisitet og ekstensoraktivitet i hånden, samt pasienter med uttalt spastisitet med risiko for kontrakturer i armen kan ha god nytte av botulinumtoksin A, men resultatene spriker [426] (SIGN: 1b). Botulinumtoksin B har ingen effekt på spastisitet [428] (SIGN:1b).
Intrathecal baklofen reduserer spastisitet, men det er risiko for infeksjoner [432] (SIGN:1b). Orale anti-spastiske medikamenter har som oftest liten effekt og gir ofte bivirkninger [433].
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne vurdere effekten av ortoser alene [431]. Det er uklart hvorvidt tøyning alene reduserer spastisitet, og om effekten vedvarer [427] (SIGN:1a). Øvelser, tøyning og/eller ortoser i forbindelse med botulinumtoksin A optimaliserer resultatet [436] (SIGN:C3).
426. AA Van Kuijk, ACH Geurts, BJW Bevaart, J Van Limbeek. Treatment of upper extremity spasticity in stroke patients by focal neuronal or neuromuscular blockade: a systematic review of the literature. Journal of rehabilitation medicine. 2002. 34. 51-61.
427. Thamar J Bovend'Eerdt, Meredith Newman, Karen Barker, Helen Dawes, Cosetta Minelli, Derick T Wade. The effects of stretching in spasticity: a systematic review. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2008. 89. 1395-1406.
428. Allison Brashear, Anita L McAfee, Elizabeth R Kuhn, Joanne Fyffe. Botulinum toxin type B in upper-limb poststroke spasticity: a double-blind, placebo-controlled trial. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2004. 85. 705-709.
429. Eduardo Cardoso, Glícia Pedreira, Antônio Prazeres, Nildo Ribeiro, Ailton Melo. Does botulinum toxin improve the function of the patient with spasticity after stroke?. Arquivos de neuro-psiquiatria. 2007. 65. 592-595.
430. Eduardo Cardoso, Bernardo Rodrigues, Rita Lucena, Irismar Reis de Oliveira, Glícia Pedreira, Ailton Melo. Botulinum toxin type A for the treatment of the upper limb spasticity after stroke: a meta-analysis. Arquivos de neuro-psiquiatria. 2005. 63. 30-33.
431. NA Lannin, RD Herbert. Is hand splinting effective for adults following stroke? A systematic review and methodological critique of published research. Clinical Rehabilitation. 2003. 17. 807-816.
432. Jay M Meythaler, Sharon Guin-Renfroe, Robert C Brunner, Mark N Hadley. Intrathecal baclofen for spastic hypertonia from stroke. Stroke. 2001. 32. 2099-2109.
433. E Montane, A Vallano, JR Laporte. Oral antispastic drugs in nonprogressive neurologic diseases A systematic review. Neurology. 2004. 63. 1357-1363.
434. Marc Rousseaux, Odile Kozlowski, Jérome Froger. Efficacy of botulinum toxin A in upper limb function of hemiplegic patients. Journal of neurology. 2002. 249. 76-84.
435. M Rousseaux, MJ Launay, O Kozlowski. Post stroke hemiplegia: interest of botulinum toxin injection at the upper limb. Annales de readaptation et de medecine physique: revue scientifique de la Societe francaise de reeducation fonctionnelle de readaptation et de medecine physique. 2003. 46. 286-295.
436. AB Ward, M Aguilar, Z De Beyl, S Gedin, P Kanovsky, F Molteni, J Wissel, A Yakovleff. Use of botulinum toxin type A in management of adult spasticity. A European consensus statement. 2004.
Sist faglig oppdatert: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tiltak ved spastisitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 01. desember 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/tiltak-ved-spastisitet