Ved moderat til alvorlig spastisitet som begrenser funksjonsevne, gir smerte eller ubehag bør behandling med botulinumtoksin A vurderes.
SIGN: B1a
Behandlingen bør ledsages av øvelser og tøyning.
SIGN: C3
Orale anti-spastiske legemidler bør kun brukes unntaksvis.
SIGN: B1b
Spastisitet blir vanligvis definert som en motorisk forstyrrelse karakterisert ved hastighetsavhengig økning i muskulær tonus og økte senereflekser. Spastisitet forekommer hos om lag 20 % av de slagrammede, men er i de fleste tilfeller ikke den avgjørende begrensningen for funksjon [453]. Hos noen pasienter kan imidlertid spastisitet hemme aktivitet, vanskeliggjøre pleie eller gi ubehag/smerte, og da kan tiltak for å forsøke å redusere spastisiteten være indisert. Kartlegging og behandling av spastisitet bør foregå i et tverrfaglig samarbeid der ulike tiltak vurderes, inkludert ikke-medikamentelle.
Botulinumtoksin A reduserer spastisitet og kan forbedre motorisk funksjon, særlig hos personer med noe bevart motorisk funksjon. Hvor stor funksjonell bedring som oppnås er uavklart [429];[434];[435];[430] (SIGN: 1a). Noen pasienter med mild spastisitet og ekstensoraktivitet i hånden, samt pasienter med uttalt spastisitet med risiko for kontrakturer i armen kan ha god nytte av botulinumtoksin A, men resultatene spriker [426] (SIGN: 1b). Botulinumtoksin B har ingen effekt på spastisitet [428] (SIGN:1b).
Intrathecal baklofen reduserer spastisitet, men det er risiko for infeksjoner [432] (SIGN:1b). Orale anti-spastiske medikamenter har som oftest liten effekt og gir ofte bivirkninger [433].
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne vurdere effekten av ortoser alene [431]. Det er uklart hvorvidt tøyning alene reduserer spastisitet, og om effekten vedvarer [427] (SIGN:1a). Øvelser, tøyning og/eller ortoser i forbindelse med botulinumtoksin A optimaliserer resultatet [436] (SIGN:C3).
426. AA Van Kuijk, ACH Geurts, BJW Bevaart, J Van Limbeek. Treatment of upper extremity spasticity in stroke patients by focal neuronal or neuromuscular blockade: a systematic review of the literature. Journal of rehabilitation medicine. 2002. 34. 51-61.
427. Thamar J Bovend'Eerdt, Meredith Newman, Karen Barker, Helen Dawes, Cosetta Minelli, Derick T Wade. The effects of stretching in spasticity: a systematic review. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2008. 89. 1395-1406.
428. Allison Brashear, Anita L McAfee, Elizabeth R Kuhn, Joanne Fyffe. Botulinum toxin type B in upper-limb poststroke spasticity: a double-blind, placebo-controlled trial. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2004. 85. 705-709.
429. Eduardo Cardoso, Glícia Pedreira, Antônio Prazeres, Nildo Ribeiro, Ailton Melo. Does botulinum toxin improve the function of the patient with spasticity after stroke?. Arquivos de neuro-psiquiatria. 2007. 65. 592-595.
430. Eduardo Cardoso, Bernardo Rodrigues, Rita Lucena, Irismar Reis de Oliveira, Glícia Pedreira, Ailton Melo. Botulinum toxin type A for the treatment of the upper limb spasticity after stroke: a meta-analysis. Arquivos de neuro-psiquiatria. 2005. 63. 30-33.
431. NA Lannin, RD Herbert. Is hand splinting effective for adults following stroke? A systematic review and methodological critique of published research. Clinical Rehabilitation. 2003. 17. 807-816.
432. Jay M Meythaler, Sharon Guin-Renfroe, Robert C Brunner, Mark N Hadley. Intrathecal baclofen for spastic hypertonia from stroke. Stroke. 2001. 32. 2099-2109.
433. E Montane, A Vallano, JR Laporte. Oral antispastic drugs in nonprogressive neurologic diseases A systematic review. Neurology. 2004. 63. 1357-1363.
434. Marc Rousseaux, Odile Kozlowski, Jérome Froger. Efficacy of botulinum toxin A in upper limb function of hemiplegic patients. Journal of neurology. 2002. 249. 76-84.
435. M Rousseaux, MJ Launay, O Kozlowski. Post stroke hemiplegia: interest of botulinum toxin injection at the upper limb. Annales de readaptation et de medecine physique: revue scientifique de la Societe francaise de reeducation fonctionnelle de readaptation et de medecine physique. 2003. 46. 286-295.
436. AB Ward, M Aguilar, Z De Beyl, S Gedin, P Kanovsky, F Molteni, J Wissel, A Yakovleff. Use of botulinum toxin type A in management of adult spasticity. A European consensus statement. 2004.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tiltak ved spastisitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 08. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/tiltak-ved-spastisitet