Tverrfaglige intervensjoner rettet mot risikofaktorer for fall både hos pasient og omgivelser, inkludert individuelt utformet treningsprogram, bør tilbys de slagrammede som er i risikogruppen for å falle.
SIGN: C1a.
Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Tverrfaglige intervensjoner rettet mot risikofaktorer for fall både hos pasient og omgivelser, inkludert individuelt utformet treningsprogram, bør tilbys de slagrammede som er i risikogruppen for å falle.
SIGN: C1a.
Forekomst av fall blant personer med hjerneslag er i en stor studie rapportert til 37 % (n=1104) [416]. I en norsk studie på 500 pasienter initialt behandlet i slagenhet med påfølgende tidlig støttet utskrivning (ESD), opplevde 30 % ett eller flere fall i løpet av de første 3 md. etter slaget [178].
En studie viser at 14 % får en skade som krever medisinsk behandling, men under 3 % får en fraktur. De fleste fall skjer innendørs. Slagrammede med depresjon, nedsatt funksjonsnivå, tidligere fall og høy alder har størst fallrisiko. Høyt funksjons- og aktivitetsnivå og god kognisjon reduserer risikoen [416] (SIGN:3). Ustø gange/falltendens i akuttfasen disponerer for fall også i det videre forløp [411] (SIGN:3). Underernæring øker fallrisikoen.
Den forskningsbaserte kunnskapen om trening for å forebygge fall er først og fremst basert på forskning på eldre med forskjellige diagnoser og i ulike settinger. Hvorvidt disse funnene kan generaliseres til personer med slag, er uklart. Anbefalinger i forhold til forebygging av fall blir derfor på generelt grunnlag basert på forskning på eldre.
Enkelte intervensjoner for å motvirke fall kan være effektive. Individuelle treningsprogram rettet mot styrke og balanse, Tai Chi, reduksjon av psykofarmaka og tverrfaglige intervensjoner rettet mot multiple risikofaktorer kan redusere fall [415] (SIGN: 1a).
Både intervensjonstrening med symmetrisk "reise seg og sette seg-øvelser" [414] (SIGN:1b), og visuell feedback og rytmisk vektskifte hadde bedre tilleggseffekt utover konvensjonell rehabilitering enn ulike andre terapeutiske intervensjoner for å redusere fall [413] (SIGN:2a). Trening med "reise seg og sette seg-øvelser" ga i forhold til en kontrollgruppe bedret forflytningsevne, livskvalitet og fysisk mobilitet, men bidro ikke til reduksjon av fall [412] (SIGN:1b).
Bruk av "hip protectors" ser ut til å ha liten effekt på reduksjon av hoftefraktur hos eldre generelt [418] (SIGN: 1a).
Det er lite eller ingen dokumentasjon på effekten av intervensjoner av miljøendringer i hjemmet for å unngå fall [417]. Det trengs større randomiserte kontrollerte studier for å bevise at reduksjon av potensielle risikofaktorer i hjemmet bidrar til mindre skader (SIGN 1a).
Forebyggende tiltak mot fall er generelt mangelfullt studert hos slagrammede, og de studier som foreligger er små, og har gitt motstridende resultater.
178. Bent Indredavik, Gitta Rohweder, Eirik Naalsund, Stian Lydersen. Medical complications in a comprehensive stroke unit and an early supported discharge service. Stroke. 2008. 39. 414-420.
410. Lynne R Sheffler, Maureen T Hennessey, Gregory G Naples, John Chae. Peroneal nerve stimulation versus an ankle foot orthosis for correction of footdrop in stroke: impact on functional ambulation. Neurorehabilitation and neural repair. 2006. 20. 355-360.
411. A Ashburn, D Hyndman, R Pickering, L Yardley, S Harris. Predicting people with stroke at risk of falls. Age and ageing. 2008. 37. 270-276.
412. Susan Barreca, Christopher S Sigouin, Cynthia Lambert, Barbara Ansley. Effects of Extra Training on the Ability of Stroke Survivors to Perform an Independent Sit-to-Stand: A Randomized Controlled Trial. Journal of Geriatric Physical Therapy. 2004. 27. 59-64.
413. Pao-Tsai Cheng, Chin-Man Wang, Chia-Ying Chung, Chia-Ling Chen. Effects of visual feedback rhythmic weight-shift training on hemiplegic stroke patients. Clinical rehabilitation. 2004. 18. 747-753.
414. Pao-Tsai Cheng, Shu-Hsia Wu, Mei-Yun Liaw, Alice MK Wong, Fuk-Tan Tang. Symmetrical body-weight distribution training in stroke patients and its effect on fall prevention. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2001. 82. 1650-1654.
415. Lesley D Gillespie, William J Gillespie, M Clare Robertson, Sarah E Lamb, Robert G Cumming, Brian H Rowe. Interventions for preventing falls in elderly people. The Cochrane Library.
416. Ngaire Kerse, Varsha Parag, Valery L Feigin, Harry McNaughton, Maree L Hackett, Derrick A Bennett, Craig S Anderson, Auckland Regional Community Stroke Study Group. Falls after stroke. Stroke. 2008. 39. 1890-1893.
417. RA Lyons, A John, S Brophy, SJ Jones, A Johansen, A Kemp, S Lannon, J Patterson, B Rolfe, LV Sander. Modification of the home environment for the reduction of injuries. status and date: Edited (no change to conclusions), published in. 2006.
418. Martyn J Parker, William J Gillespie, Lesley D Gillespie. Hip protectors for preventing hip fractures in older people. The Cochrane Library. 2005.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Forebygging av fall [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 13. oktober 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/forebygging-av-fall