Bilateral armtrening hos pasienter med redusert armfunksjon etter hjerneslag
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Bilateral armtrening bør tilbys slagrammede med redusert armfunksjon.
SIGN: A1a.
Arm- og håndfunksjonen har stor betydning for å kunne utføre hverdagsaktiviteter, delta i arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Mellom 55 % og 75 % av alle slagrammede har vedvarende redusert motorisk funksjon i en arm [420].
Bilateral armtrening kan også forbedre motorisk funksjon i den affiserte armen [425] (SIGN: 1a).
Elektromekanisk-assistert/robot-assistert behandling for personer med uttalte pareser kan forbedre armfunksjonen, men bidrar ikke til økt ADL-funksjon [423];[422];[452] (SIGN: 1a), og klare anbefalinger er derfor vanskelig å gi før mer forskning er gjennomført.
Elektrisk stimulering er en potensiell behandling for å bedre bevegelseskontroll og funksjonell aktivitet i armen etter hjerneslag, men resultatene er sprikende [388] (SIGN: 1a) og det kan ikke gis klare anbefalinger.
Det finnes ingen evidens for EMG-triggered neuromuscular electrical stimulation (EMG-NMES) i forhold til vanlig behandling/ingen behandling [424] (SIGN: 1a).
Botulinumtoksin A-behandling med mål å redusere muskeltonus og bedre passivt bevegelsesutslag i armen, hadde usikker effekt med hensyn til bedring av armfunksjonen [426] (SIGN: 1b).
388. Valerie M Pomeroy, Linda M King, Alex Pollock, Alison Baily‐Hallam, Peter Langhorne. Electrostimulation for promoting recovery of movement or functional ability after stroke. The Cochrane Library. 2006.
420. Steven L Wolf, Carolee J Winstein, J Philip Miller, Edward Taub, Gitendra Uswatte, David Morris, Carol Giuliani, Kathye E Light, Deborah Nichols-Larsen, Excite Investigators. Effect of constraint-induced movement therapy on upper extremity function 3 to 9 months after stroke: the EXCITE randomized clinical trial. Jama. 2006. 296. 2095-2104.
422. Gert Kwakkel, Boudewijn J Kollen, Hermano I Krebs. Effects of Robot-Assisted Therapy on Upper Limb Recovery After Stroke: A Systematic Review. Neurorehabilitation and Neural Repair. 2008. 22. 111-121.
423. Stefano Masiero, Andrea Celia, Giulio Rosati, Mario Armani. Robotic-assisted rehabilitation of the upper limb after acute stroke. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2007. 88. 142-149.
424. A Meilink, B Hemmen, HAM Seelen, G Kwakkel. Impact of EMG-triggered neuromuscular stimulation of the wrist and finger extensors of the paretic hand after stroke: a systematic review of the literature. Clinical Rehabilitation. 2008. 22. 291-305.
425. Kim C Stewart, James H Cauraugh, Jeffery J Summers. Bilateral movement training and stroke rehabilitation: a systematic review and meta-analysis. Journal of the neurological sciences. 2006. 244. 89-95.
426. AA Van Kuijk, ACH Geurts, BJW Bevaart, J Van Limbeek. Treatment of upper extremity spasticity in stroke patients by focal neuronal or neuromuscular blockade: a systematic review of the literature. Journal of rehabilitation medicine. 2002. 34. 51-61.
452. S Hesse, C Werner, M Pohl, S Rueckriem, Jan Mehrholz, ML Lingnau. Computerized arm training improves the motor control of the severely affected arm after stroke. Stroke. 2005. 36. 1960-1966.
Helsedirektoratet (2017). Bilateral armtrening hos pasienter med redusert armfunksjon etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 20. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/bilateral-armtrening-hos-pasienter-med-redusert-armfunksjon-etter-hjerneslag