Dagens HPV-vaksiner virker profylaktisk og beskytter mot infeksjon forårsaket av de HPV-genotypene som inngår i vaksinene, samt mot noen kryssbeskyttende HPV typer. Det finnes få studier på effekt av vaksinasjon etter gjennomgått behandling for CIN2+, og ingen av vaksinene på markedet har dette som godkjent indikasjon for vaksinasjon.
En norsk studie har vist at risikoen for en positiv HPV-test seks måneder etter konisering var lavere for kvinner som tok HPV-vaksine i forbindelse med konisering, sammenlignet med de som ikke var vaksinert. HPV-positivitetsraten etter seks måneder falt fra 35,5 % i den uvaksinerte gruppen til 23,4 prosent i den vaksinerte gruppen. I studien undersøkte man ikke risiko for nye celleforandringer hos de som ble vaksinert sammenliknet med de som ikke ble vaksinert (Rykkelid 2024).
European Center for Disease Control, ECDC, publiserte i april 2024 en systematisk review og metaanalyse på effekt og sikkerhet av HPV-vaksinasjon i forbindelse med konisering. Totalt 13 studier ble inkludert; 2 RCT’er og 11 ikke-randomiserte studier. Gjennomgangen fant at HPV-vaksinasjon i forbindelse med konisering kan redusere risikoen for CIN 2+ og CIN3+ (begge uavhengig av HPV-type) og CIN 2+ (relatert til HPV 16/18). Det ble ikke sett forskjeller i effekt basert på vaksinetype. Tilliten til effektanslagene er begrenset og kunnskapsgrunnlaget anses utilstrekkelig med alvorlig eller kritisk risiko for bias i de tilgjengelige studiene.
The European Society of Gynaecologic Oncology and the European Federation for Colposcopy (ESGO-EFC) skriver i sin anbefaling fra 2019 at pasienter som er behandlet for CIN2+ på et ikke nærmere spesifisert individuelt grunnlag – kan tilbys HPV vaksine (Joura et al., 2019). De viser videre til pågående og planlagte studier som på sikt vil kunne bidra til økt kunnskap om effekten av HPV vaksinasjon hos kvinner som er behandlet for CIN. Kvinner som er konisert for høygradige celleforandringer, har en vedvarende høyere risiko for utvikling av nye lesjoner og livmorhalskreft enn den generelle populasjonen (Strander et al., 2014). HPV-persistens og sykdomsprogresjon er assosiert med manglende immunkontroll av infeksjonen hos kvinner som er konisert for høygradige celleforandringer. Disse kvinnene har en vedvarende høyere risiko for utvikling av nye lesjoner og livmorhalskreft enn den generelle populasjonen, gitt smitte. Denne risikoen vil ikke endres med behandling.
Det er samtidig fremmet mulighet for at selve behandlingen med konisering kan fjerne de cellene der HPV eventuelt kan forbli latent, og at en del koniserte kvinner dermed blir reelt kvitt sin HPV-infeksjon. I slike tilfeller kan HPV-vaksinen potensielt bidra til at kvinnen ikke smittes igjen.
På denne bakgrunn foreslo Folkehelseinstituttet i en oppdragsbesvarelse til Helse- og omsorgsdepartementet i november 2023 at tidligere uvaksinerte kvinner kan tilbys HPV-vaksine på blå resept rundt tidspunktet for konisering. Det er ikke dokumentert tilleggseffekt ved revaksinering av allerede fullvaksinerte koniserte kvinner. Det foreligger per i dag ingen anbefaling fra norske helsemyndigheter om HPV-vaksinering etter behandling for CIN2+.
Så vidt man kjenner til er nasjonale retningslinjer heller ikke innført i andre land. I enkelte land har det likevel utviklet seg en gynekologisk praksis hvor det gis råd om vaksinasjon etter konisering på tross av manglende nasjonale anbefalinger.
Etter innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 blir forekomst og end-ringer av HPV genotyper i forstadier til livmorhalskreft eller livmorhalskreft i Norge overvåket som en del av det nasjonale oppfølgingsprogrammet for HPV-vaksinasjonsprogrammet (Folkehelseinstituttet, 2020a).
Fra 2017 registreres derfor forekomst av HPV-genotyper i livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft i Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Det innebærer at vevsprøver fra livmorhalsen som tas i forbindelse med utredning/behandling av forstadier til livmorhalskreft eller livmorhalskreft HPV-testes (biopsier, koner) innkalles fra patologilaboratoriene og testes for HPV ved det nasjonale HPV-referanselaboratoriet. HPV-resultatene analyseres ved Folkehelseinstituttet og lagres i MSIS (Folkehelseinstituttet, 2018). Overvåkingen er hjemlet i MSIS-forskriften.