Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes
Av 1401 kvinner under 50 år i LAR (Waal et al. 2019), får om lag tre prosent barn hvert år. Ettersom man på forhånd ikke kan vite hvilke kvinner som blir gravide, gjelder anbefalingen kvinner i LAR i fertil alder generelt.
Behandlingsansvarlig lege i LAR skal tilby pasienten nødvendig informasjon og veiledning.
Informasjon til kvinner i LAR i fertil alder bør inkludere informasjon om at:
- Individuelt tilpasset valg av substitusjonslegemiddel anbefales for å oppnå best mulig effekt av behandlingen i LAR for den enkelte pasient. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt av metadon og buprenorfin, anbefales buprenorfin.
- Forskning viser tendenser til at bruk av buprenorfin som substitusjonslegemiddel i LAR hos den gravide kan ha noe lavere risiko for negative effekter for barna sammenliknet med bruk av metadon.
- Skifte av substitusjonslegemiddel kan eventuelt gjøres ved planlegging av graviditet. Det er mindre krevende å skifte fra buprenorfin til metadon enn fra metadon til buprenorfin.
- God behandlingseffekt av substitusjonslegemiddel og øvrige rehabiliteringstiltak i LAR vil bedre kvinnens helse- og livssituasjon i forkant av og under graviditeten. Dette vil ha positive effekter for fosteret/barnet og familien.
- Naloksons effekt på fosteret er uklar. Kombinasjonslegemiddelet buprenorfin med nalokson bør derfor ikke brukes av kvinner i LAR i fertil alder som planlegger å bli gravid
Informasjon til kvinner i LAR som vurderer å bli gravide
- fordeler og ulemper for foster/barn og den gravide med tanke på valg av substitusjonslegemiddel i LAR og eventuelle endringer i dose før et eventuelt svangerskap.
- at hun ikke bør skifte legemiddel mens hun er gravid og at et eventuelt skifte bør gjøres før graviditet
- mulighetene for innleggelse på døgninstitusjon i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) ved ønske om og behov for det
Under graviditeten bør kvinner i LAR verken bytte fra metadon til buprenorfin, eller fra buprenorfin til metadon. Kvinner som bruker kombinasjonslegemiddelet buprenorfin- nalokson, bør bytte til buprenorfin.
Samtidig bruk av flere legemidler bør vurderes individuelt.
- Interaksjonssøk kan utføres på Statens legemiddelverks nettsider
- Behandlingsråd ved graviditet og amming kan søkes hos Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell (RELIS) eller Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA).
Det anbefales at kvinnen oppfordres til å lese hele anbefalingen (inkludert praktisk informasjon og begrunnelse), og at anbefalingen som helhet danner utgangspunkt for dialogen mellom kvinnen og behandlingsansvarlig lege i LAR.
Ved valg av substitusjonslegemiddel til kvinner i LAR i fertil alder, vises det til de generelle anbefalingene i nasjonal retningslinje for rehabilitering ved opioidavhengighet.
Tilleggsvurderinger ved valg av substitusjonslegemiddel til kvinner i LAR i fertil alder, skyldes substitusjonslegemidlenes påvirkning av fosteret og føre var-hensynet overfor foster og barn. Anbefalingene er forankret i gjeldende regelverk, forskning, klinisk kompetanse og pasienters erfaringskompetanse.
Begrepet "behandlingsansvarlig lege i LAR" brukes om den legen som til enhver tid har ansvaret for pasientens behandling i LAR. I henhold til LAR-forskriften § 5 er dette lege i spesialisthelsetjenesten, men gjennomføring av behandlingen "kan overlates til allmennlege i primærhelsetjenesten. Fastlegens oppfølging av pasienter i LAR skal alltid skje i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten".
I et barnets beste-perspektiv bør kvinner i LAR i fertil alder bruke det substitusjonslegemiddelet som gir det beste grunnlaget for rehabilitering og rusmestring. Jo lenger kvinnen har kommet i sin rehabilitering og prosess med å oppnå rusfrihet før hun eventuelt blir gravid, desto lavere risiko og bedre forutsetninger vil foster/barn ha.
Dersom kvinnen har erfaring med at de ulike substitusjonslegemidlene har likeverdig behandlingseffekt på henne, eller kvinnen ikke har erfaring med bruk av noen av substitusjonslegemidlene, bør buprenorfin foretrekkes.
Forskning viser tendenser til at buprenorfin kan ha noe lavere risiko for negative effekter på foster/barn sammenlignet med bruk av metadon (Kornør et al., 2019).
På gruppenivå viser forskning at buprenorfin og metadon er like effektive som substitusjonslegemiddel i LAR (Mattick et al., 2014). Klinisk erfaring, brukererfaring og systematisert brukererfaring (Mattocks et al., 2017) viser at ikke alle har tilstrekkelig effekt av buprenorfin sammenlignet med metadon. Dette synliggjør behovet for individuell vurdering i valg av substitusjonslegemiddel i LAR, se Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet.
Forskning viser tendens til at bruk av buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet kan ha noe lavere risiko for negative effekter for foster/barn sammenlignet med bruk av metadon (Kornør et al., 2019). En svakhet ved tilgjengelige randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier, er at det er mange konfunderende faktorer, det forskes på mange ulike utfallsmål, og på et lavt antall pasienter per utfallsmål. Det kan gjøre at eventuelle statistisk signifikante effekter og gruppeforskjeller er vanskelige å avdekke og at det vanskelig kan kontrolleres for konfunderende faktorer. Dette bidrar til usikkerhet rundt resultatene og lav tillit til den systematisk innhentete forskningsdokumentasjonen. Dersom kvinnen vurderer å bli gravid, bør tendensene til lavere risiko for negative effekter for foster/barn ved bruk av buprenorfin sammenlignet med metadon, inngå i vurderingen av valg av substitusjonslegemiddel.
Å skifte substitusjonslegemiddel fra metadon til buprenorfin under graviditeten vil kunne medføre destabilisering av kvinnens behandling. Destabilisering kan medføre økt stress, redusert fokus på forberedelsene til morsrollen, samt risiko for inntak av rusmidler og ikke- foreskrevne vanedannende legemidler. Inntak av rusmidler og ikke-foreskrevne vanedannende legemidler kan gi alvorlige konsekvenser for fosteret og for den gravide. Et skifte av substitusjonslegemiddel i LAR under et svangerskap vil kreve en rask nedtrapping og avslutning i bruk av metadon før opptrapping på buprenorfin. Dette vil utsette fosteret for sterk variasjon i eksponering for opioider og sannsynlige abstinenser. Konsekvensene for fosteret er ukjente.
Naloksons effekt på fosteret er uklar. Kombinasjonslegemiddelet med buprenorfin og nalokson bør verken brukes av gravide i LAR eller av kvinner i LAR i fertil alder som planlegger å bli gravide.
Det legges til grunn i vurderingen av hensynet til barnets beste at kvinner i LAR som kan bli eller er gravide, er avhengige av opioider etter kriteriene for diagnosen gitt i ICD 10.
Føre var-prinsippet står sterkt i svangerskapsomsorgen i Norge med hensyn til å forhindre skade på foster/barn. «Føre var»-prinsippet vil i dette spørsmålet ikke dreie seg om fosterets eksponering for opioider som sådan, men om ett av de nevnte substitusjonslegemidlene gir mindre risiko for negative effekter på fosteret enn det andre.
Referanser
Calvin C., Moriarty H. A special type of 'hard-to-reach' patient: experiences of pregnant women on methadone Journal of primary health care, 2010;2(1):61-69.
Chandler A., Whittaker A., Cunningham-Burley S., Williams N., McGorm K., Mathews G. Substance, structure and stigma: parents in the UK accounting for opioid substitution therapy during the antenatal and postnatal periods. The International journal on drug policy, 2013;24(6):e35-42.
Kornør H, Sandberg H, Muller A, Dahm KT, Pirnat A, Strømme H. Buprenorfin sammenlignet med metadon for gravide kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Oslo: Folkehelseinstituttet 2019.
Midtlyng L., Høiseth G. Report II – Consensus Conference OMT and pregnancy: Langtidseffekter hos barnet ved bruk av metadon/buprenorfin (og andre opioider) i svangerskapet Oslo: Helsedirektoratet 2017 Tilgjengelig fra Helsedirektoratet.
Mejak V., Kastelic A. The experience of pregnancy, childbirth and motherhood of drug- using women Heroin Addiction and Related Clinical Problems, 2016;18(5):33-42.
Mattocks KM, Clark R., Weinreb L. Initiation and Engagement with Methadone Treatment among Pregnant and Postpartum Women Women's health issues: official publication of the Jacobs Institute of Women's Health, 2017:27(6);646-651.
Mattick RP, Breen C., Kimber J., Davoli M. Buprenorphine maintenance versus placebo or methadone maintenance for opioid dependence The Cochrane database of systematic reviews 2014 (2) Art. No.: CD002207
Waal H, Bussesund K, Clausen T, Haaseth A, Lillevold P, Skeie I (2019): Statusrapport 2018, LAR i rusreformenes tid. Seraf-rapport 1/2019. Tilgjengelig fra www.oslo-universitetssykehus.no
Fordeler og ulemper
Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes.
Fordeler
- Individuelt tilpasset valg av substitusjonslegemiddel i LAR vurderes å gi lavest risiko for tilbakefall til bruk av rusmidler og best forutsetning for rehabilitering og en eventuell senere graviditet, påfølgende barn og familie.
- Kvinnens medvirkning i valg av behandling respekteres og anerkjennes.
- Tendensene til at bruk av buprenorfin kan ha noe lavere risiko for negative effekter for barna sammenliknet med bruk av metadon er hensyntatt.
Ulemper
- Tendenser til høyere risiko for negative effekter for det nyfødte barnet dersom kvinner bruker metadon sammenlignet med om hun bruker buprenorfin som substitusjonslegemiddel i LAR.
Fordelene for foster, barn og kvinnen ved å bruke det substitusjonslegemiddelet i LAR som gir best forventet behandlingseffekt, vil i de fleste tilfeller veie opp for tendensene til høyere risiko for negative effekter for foster/barn ved eksponering for metadon sammenlignet med buprenorfin. Ved likeverdig behandlingseffekt av metadon og buprenorfin vil en ved valg av buprenorfin oppnå lavest risiko for negative effekter for fosteret/barnet og kvinnen.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvantitative studier
- Én systematisk oversikt av høy metodisk kvalitet (Kornør et al., 2019) har sett på utfall hos foster/barn på kort og lang sikt, og hos mor ved behandling av opioidavhengighet med buprenorfin sammenlignet med metadon for gravide kvinner i LAR. Det er ikke funnet RCT- studier som har randomisert kvinnene til buprenorfin eller metadon før unnfangelse. Det er ikke funnet observasjonsstudier hvor alle kvinnene har fått behandling gjennom hele svangerskapet
- Én systematisk oversiktsartikkel av høy metodisk kvalitet (Mattick et al., 2014) har sett på behandlingseffekt av ikke-gravide kvinner og menn som har startet med buprenorfin eller metadon i LAR.
- Forskningsoversikter utarbeidet som forarbeider til konsensuskonferansen, inngår i forskningsdokumentasjonen:
Rapport II (Midtlyng og Høiseth 2017) inkluderer observasjonsstudier av lav kvalitet som omhandler barn av kvinner som brukte buprenorfin, metadon og/eller andre opioider under graviditeten sammenlignet med en kontrollgruppe. Det er risiko for skjevheter ved flere av studiene (ulikheter ved gruppene, variasjon i resultater, små utvalg, variasjon i effektstørrelser, høyt frafall).
Rapport I (Andersen 2017) oppsummerer effektene av buprenorfin og metadon på rottemødres avkom. Vurderingen tar utgangspunkt i et systematisk litteratursøk med kriterier for inklusjon av dyrestudier. Det gis ingen beskrivelse av de inkluderte dyrestudiene, og det er blant annet uklart hvor mange rottemødre og antall avkom per rottemor som er studert, og ingen angivelse av antall dyrestudier som har undersøkt de ulike utfallsmålene.
Tilliten til rapportene vurderes som svært lav. Det er usikkert i hvilken grad resultatene er gyldige for norske kvinner i LAR.
Kvalitative studier
- Én studie (Mattocks et al., 2017) undersøkte 15 kvinners erfaring med bruk av metadon og buprenorfin. Tilliten til dokumentasjonen vurderes som svært lav. Det er usikkerhet knyttet til resultatenes gyldighet for norske kvinner i LAR.
- Tre studier undersøkte erfaringer med å være i LAR generelt (primært på metadon), blant gravide kvinner og kvinner med barn. Tilliten til dokumentasjonen vurderes som svært lav (Calvin & Moriarty, 2010; Chandler et al., 2013; Mejak & Kastelic, 2016).
Verdier og preferanser
«Føre var»-prinsippet vil i dette spørsmålet ikke dreie seg om fosterets eksponering for opioider som sådan, men om ett av de nevnte substitusjonslegemidlene gir mindre risiko for skadelige effekter på fosteret enn det andre.
Best mulig effekt av behandlingen i LAR ansees som vesentlig for å oppnå en stabil livssituasjon. I et barnets beste-perspektiv bør kvinner i LAR i fertil alder bruke det substitusjonslegemiddelet som gir det beste grunnlaget for rehabilitering og rusmestring. Jo lenger kvinnen har kommet i sin rehabilitering og prosess med å oppnå rusfrihet før hun eventuelt blir gravid, desto lavere risiko og bedre forutsetninger vil foster/barn ha. Dette vurderes å være i både fosterets, barnets, kvinnens og familien for øvrig, sin interesse.
Ved valg av substitusjonslegemiddel i LAR bør det tas hensyn til at det bare er om lag tre prosent av kvinner i LAR i fertil alder som statistisk sett blir gravide hvert år.
Ressurshensyn
Det forventes ikke at anbefalingen vil medføre endringer av betydning når det gjelder ressursbehov.
Beskrivelse av inkluderte studier
Inkluderte studier:
- Systematisk oversikt: Effekt av bruk av buprenorfin sammenlignet med metadon for gravide kvinner i LAR (Kornør et al., 2019, Folkehelseinstituttet). Resultatene er inkludert i anbefalingen om legemiddelvalg.
- Systematisk oversikt, støttelitteratur: Effekter av metadon sammenlignet med buprenorfin blant voksne, ikke gravide, i LAR (Mattick et al., 2014)
- Kvalitativ studie om erfaringer med metadon og buprenorfin blant gravide kvinner i LAR (Mattocks et al. 2017)
- Kvalitative studier: Tre studier om erfaringer med å være gravid i LAR, de fleste på metadon (Calvin 2010, Chandler 2013, Mejak 2016).
- Kunnskapsoversikter:
- Rapport I - Consensus Conference OMT and pregnancy (Andersen 2017)
- Report II – Consensus Conference OMT and pregnancy (Midtlyng & Høiseth 2017).
A. Systematisk oversikt. Effekt av bruk av buprenorfin sammenlignet med metadon for gravide kvinner i LAR (Kornør et al., 2019, FHI)
Forskningsoversikten omhandler utfall/effekter av metadon sammenlignet med buprenorfin på gravide kvinner i LAR samt utfall/effekter hos foster og barn på kort og lang sikt. Folkehelseinstituttet fant 36 studier fordelt på 64 publikasjoner. Det var fire randomiserte kontrollerte studier og 32 observasjonsstudier.
Effekter på kort sikt:
Oppsummert viser RCT-studiene
- tendens til at bruk av buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet kan ha noe lavere risiko for negativ effekt for foster/barn sammenlignet med bruk av metadon
- tendens til mer bruk av rusmidler hos kvinnene som brukte buprenorfin sammenlignet med kvinnene som brukte metadon
Ingen av studiene bestod av kvinner som var i LAR i hele svangerskapet. Se resultattabell RCT Buprenorfin sammenlignet med metadon - gravide i LAR (PDF)
Oppsummert viser observasjonsstudiene:
- tendens til at bruk av buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet kan ha noe lavere risiko for negative effekter for foster/barn sammenlignet med bruk av metadon
- tendens til noe mindre bruk av rusmidler blant de som brukte buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet sammenlignet med bruk av metadon
Blant observasjonsstudiene var det ingen studier hvor kvinnene fikk behandling gjennom hele svangerskapet. I to av studiene fikk alle kvinnene behandling i over halvparten av svangerskapet. I 23 av studiene var det ikke spesifisert i hvor stor andel av svangerskapet kvinnene fikk behandling.
Se resultattabell observasjonsstudier buprenorfin sammenlignet med metadon - gravide i LAR (PDF)
Effekter på lang sikt:
To små observasjonsstudier (Bakstad 2009; n=35 og Whitham 2010; n=22) og én liten RCT studie (MOTHER; n=96) rapporterte langtidseffekter hos mødrene og barna.
I den ene observasjonsstudien (Bakstad 2009) var utfallene atferdsproblemer og visuell selektiv oppmerksomhet hos barna, og foreldrestress, angst og depresjon hos mødrene. I den andre observasjonsstudien (Whitham 2010) var utfallet ‘latency of pattern reversal visual evoked potentials" (VEP). Oppfølgingstiden var henholdsvis fire og tre år i de to studiene. Hvert enkelt effektestimat i begge studiene hadde gjennomgående konfidensintervaller som omfattet både positive og negative effekter av buprenorfin sammenliknet med metadon, og ingen forskjell i effekt.
I RCTen var utfallene nevropsykologisk utvikling hos barna, og foreldrestress, psykososial fungering og foreldreferdigheter hos mødrene. Nevropsykologisk utvikling var målt ved hjelp av Bayley Scale of Infant Development (BSID-III), Receptive-Expressive Emergent Language Test (REEL-III), Infant Toddler Sensory Profile (ITSP) og Infant Behaviour Questionnaire (IBQ-R). Oppfølgingstiden var 3, 6, 12, 24 og 36 måneder. Hvert enkelt effektestimat hadde gjennomgående konfidensintervaller som omfattet både positive og negative effekter av buprenorfin sammenliknet med metadon, og ingen forskjell i effekt. Eventuelt viste effektestimatene med konfidensintervallene tydelig at det ikke var noen forskjeller mellom gruppene.
Vedlegg til systematisk oversikt Kornør et. al.: Oversikt og beskrivelse av inkluderte studier, Forest plots, Risiko for skjevheter, Dokumentasjon på søk etter forskningsdokumentasjon og Ekskluderte studier etter søk om buprenorfin sammenlignet med metadon (RCT og observasjonsstudier)
B. Systematisk oversikt, støttelitteratur: Effekter av metadon sammenlignet med buprenorfin blant voksne i LAR (ikke gravide) (Mattick et al., 2014)
En systematisk oversikt sammenlignet effektene av buprenorfin og metadon blant voksne i LAR. For medium-høy og høy dose av begge legemidler var det ingen forskjeller på det å fortsette i behandling eller bruk av illegale rusmidler. Resultatene viste at (oppgitt per utfallsmål):
RETENSJON (fortsettelse i behandling): Ingen forskjell mellom gruppene som fikk medium dose buprenorfin (7-15mg) og medium dose metadon (40-85 mg) (7 RCT studier, RR 0,87 KI 95% 0,69 til 1,10). Ingen forskjell mellom gruppene som fikk høy dose buprenorfin (≥ 16 mg) og høy dose metadon (≥ 85 mg) (1 RCT studie, RR 0,79 KI 95% 0,20 til 3,16).
BRUK AV RUSMIDLER: Ingen forskjell på bruk av illegale opioider blant gruppen som fikk medium dose buprenorfin sammenlignet med medium dose metadon; målt med urinprøver: 4 studier, SMD 0,25 95% KI -0,08 til 0,58, målt med selvrapportering: 2 studier, SMD -0,82 95% KI -1,83 til 0,19. Ingen forskjell på bruk av heroin blant gruppen som fikk høy-dose buprenorfin sammenlignet med høy-dose metadon målt med selvrapportering: 1 studie, SMD -0,73 95% KI -1,08 til -0,37.
C. Kvalitativ studie: Én studie om erfaringer med bruk av metadon og buprenorfin blant gravide kvinner i LAR (Mattocks et al. 2017)
Én kvalitativ studie undersøkte erfaringer med bruk av metadon og buprenorfin blant 15 gravide og kvinner som nylig hadde født (Mattocks et al. 2017). Alle kvinnene hadde brukt metadon og kun noen få hadde brukt buprenorfin. Resultatene viste at:
EGENADMINISTRASJON AV BUPRENORFIN: Én kvinne syntes det var vanskelig å måtte administrere inntaket av buprenorfin selv, i motsetning til metadon, der hun måtte hente på klinikken hver dag.
BLE SYKE AV BUPRENORFIN: Noen kvinner opplevde å bli syke av buprenorfin (men ikke av metadon).
Se resultattabell (Mattocks et al. 2017)
D. Tre Kvalitative studier, oppsummert, om erfaringer med å være gravide i LAR (Calvin 2010, Chandler 2013, Mejak 2016).
Tre kvalitative studier skilte ikke mellom bruk av buprenorfin og metadon, men undersøkte erfaringer med å være i LAR generelt blant gravide kvinner og kvinner med barn. Studiene var fra New Zealand (Calvin & Moriarty 2010), Skottland (Chandler et. al. 2013) og Slovenia (Mejak & Kastelic 2016). Resultatene viste at (per utfallsmål):
MANGLENDE OG/ELLER MOTSTRIDENDE INFORMASJON: Flere kvinner opplevde manglende samsvar i informasjon gitt av helsepersonell medførte at kvinnene hadde lav tillit til informasjonen de mottok. Det gjaldt bla sikker dose, mulige abstinenser hos den nyfødte og amming.
TILLIT TIL TJENESTENE: Flere kvinner fortalte at deres personlige opplevelse av å bli stigmatisert hadde stor betydning for bruk av og tillit til tjenestene.
IKKE-PLANLAGTE GRAVIDITETER: Nesten alle kvinnene fortalte at graviditeten kom uventet og ikke var planlagt.
ØNSKE OM Å BESKYTTE BARNET: Kvinnene ønsket å beskytte sine ufødte barn for skade, de fleste informerte derfor gynekologen sin om sitt rusproblem.
MOTIVASJON FOR BEHANDLING: Kvinnene var sterkt motiverte for behandling og for å endre livet sitt. Mange strevde med psykologiske og fysiske vansker. De opplevde humørsvingninger fordi de hadde redusert metadondosen eller plutselig sluttet å bruke illegale rusmidler. De var engstelig for det ufødte barnet og de fortalte om skyldfølelse og/eller forvirring med hensyn til å mestre sin nye rolle. De manglet ofte støtte fra sine sosiale omgivelser.
FAMILIELIV I LAR: LAR-behandling bidro til at noen mødre opplevde at de var i stand til å ha et godt familieliv. Andre mødre opplevde at det å være i LAR og nødvendig oppfølging kunne forstyrre daglige rutiner forbundet med et normalt familieliv, og at de følte seg nedvurdert som foreldre.
Se resultattabell (Calvin & Moriarty, 2010; Chandler et al., 2013; Mejak & Kastelic, 2016)
E. Kunnskapsoversikter utarbeidet i forbindelse med konsensuskonferansen:
Andersen 2017. Report I – Consensus Conference OMT and pregnancy.
Hensikten med rapporten var primært å undersøke langvarige effekter av eksponering for opioider (metadon/ buprenorfin) under svangerskapet på avkom hos dyr. Oppsummeringen sammenligner ikke forskjeller i effekt mellom buprenorfin og metadon.
15 (18?) eksperimentelle studier på rotter og mus ble inkludert og narrativt oppsummert. (Akutte fødselsutfall er også oppsummert men ikke inkludert i dette sammendraget.) Tre studier rapporterte om svekket læring, hukommelse eller nyhetspreferanse i unge og voksne dyr, mens tre studier ikke fant noen endring i kognitiv funksjonsevne. Fire studier rapporterte om økt sensitivitet for preparateksponering hos voksne rotter. Tre studier viste symptomer på angst og depresjon i unge og voksne rotter, men noe av effekten kunne trolig forklares med en endring i samspillet mellom mor og avkom. Fem studier fant endringer i oppfattelsen av smerte og/eller smertestillende effekt av prenatal eksponering hos unge og voksne dyr. Forfatterne påpeker at kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å fastslå årsak-virkning. Det er behov for mer forskning på prenatal eksponering av metadon sammenlignet med buprenorfin, samt på dosering og eventuell nedtrapping for å kunne konkludere. Det ble gjort et ikke-systematisk søk etter epigenetiske studier. Inkluderte studier er kort beskrevet i rapporten. Resultatene gjengis ikke her på grunn av for stor usikkerhet når det gjelder inkluderte studier.
Midtlyng & Høiseth 2017. Report II – Consensus Conference OMT and pregnancy.
Hensikten var å undersøke langtidseffekter hos barnet ved mors bruk av metadon/buprenorfin (og andre opioider) i svangerskapet.
Kunnskapsoversikten konkluderes det med at det foreligger sprik i resultater vedrørende langtidseffekter hos barnet etter eksponering for ulike typer opioider i fosterlivet. Studiene har i stor grad ulike utfallsmål, ulike populasjoner og tester. Kunnskapen om metadon og buprenorfins effekter er mangelfull, blant annet fordi det er vanskelig å finne gode studier som skiller effekten av buprenorfin og metadon fra rusmidler og ikke-foreskrevne legemidler. Flere av effektene blir delvis borte når resultatene er korrigert for samfunnsøkonomiske faktorer. I kunnskapsoversikten skriver forfatterne at:
KOGNITIVE OG PSYKOMOTORISKE EFFEKTER på barna som ble eksponert for opioider under graviditet er sprikende, sammenlignet med ikke eksponerte barn.
Å SLÅ SAMMEN RESULTATER FRA ULIKE STUDIER VAR IKKE MULIG på grunn av bruk av forskjellige utfallsmål, populasjoner og tester i de ulike studiene. I forskningsrapporten deles derfor studiene inn i tre gruppen basert:
- Ingen forskjell mellom opioid-eksponerte og ikke-opioid-eksponerte barn, når det gjelder målte utfall: 11 studier fant ingen negative effekter på barna som var opioideksponert etter svangerskapet sammenlignet med ikke-eksponerte barn.
- Noe forskjell mellom opioid-eksponerte og ikke-opioid-eksponerte, når det gjelder målte utfall: 17 studier fant noen effekter på langsiktige utfall, men barna ligger innenfor normalområdet
- Relativt klare forskjeller mellom opioid-eksponerte og ikke-opioid-eksponerte, når det gjelder målte utfall og ikke- eksponerte barn: 20 studier indikerer en klar negativ effekt av opioideksponering under graviditet.
Sist faglig oppdatert: 03. juli 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 27. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/gravide-i-lar/anbefalinger-om-prevensjon-og-familieplanlegging-legemiddelvalg-og-legemiddeldose-2019/kvinner-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-i-fertil-alder-bor-bruke-det-substitusjonslegemiddelet-som-etter-individuell-vurdering-gir-best-behandlingseffekt.ved-ukjent-eller-erfart-likeverdig-behandlingseffekt-bor-buprenorn-foretrekkes