Gå til hovedinnhold
ForsidenFødselsomsorgenFødestue

Fødestuer bør bemannes med fast ansatte jordmødre som hoveddelen av bemanningen

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Bemanningen bør planlegges for å ivareta:

  • vedlikehold av kompetanse for fødestuens jordmødre
  • regelmessig undervisning inkludert simulering og ferdighetstrening
  • hospitering med aktiv tjenestegjøring ved fødeavdeling eller kvinneklinikk
  • systematisk gjennomgang av avvik og forbedringstiltak
  • mulighet for tilkalling av jordmor i bakvakt der jordmor er alene

Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen hos jordmødre i fødestuer nedfelles skriftlig og gjennomføres i samarbeid med helseforetaket. Tiltakene kan også involvere legevaktslege og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Hospitering og deltakelse i internundervisning ved fødeavdeling og kvinneklinikk er viktige tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse.

Regelmessig, og minst årlig, gjøres en gjennomgang av rutiner og prosedyrer i samarbeid med helseforetakets medisinskansvarlig spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og barnelege. Resultater for helsehjelpen som gis evalueres, og uklarheter vedrørende kompetanse, seleksjonskriterier, rutiner, og drift avklares.

Områder med behov for skriftlige prosedyrer og rutiner

  • samarbeid, ansvarsforhold og kommunikasjonslinjer mellom fødestuen og helseforetakets fødeavdeling og kvinneklinikk
  • samarbeid med lokal lege i vakt, for eksempel kommunal legevakt
  • nyfødtundersøkelse – dette kan organiseres på flere måter, for eksempel ved fødestua, helsestasjon eller sykehus
  • faglige prosedyrer for
    • behandling av komplikasjoner under fødsel som for eksempel vanskelig skulderforløsning, blødning, fosterstress, operative forløsninger, preeklampsi, eklampsi og langsom fremgang
    • gjenopplivning (resuscitering) av mor og nyfødt barn
    • lysbehandling av nyfødte
    • håndtering av tilstander hos gravide som er definert tilhørende et høyere fødenivå
    • legemiddelhåndtering
  • kontroll av medisinsk-teknisk utstyr

Utdyping av kompetanse på fosterovervåking og undervisning/praktisk trening

  • kunne bruke intermitterende auskultasjon
  • ha kompetanse på CTG
  • mulighet for elektronisk lagring av kurvene
  • obligatorisk regelmessig internundervisning innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking
  • obligatorisk praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner (blødninger, vanskelig skulderforløsning, operative forløsninger, gjenopplivning osv.) minimum to ganger per år – oppmøte loggføres

Et viktig ledd i en god og trygg fødselsomsorg er et tverrfaglig samarbeid som involverer fødselshjelpere (jordmødre, obstetrikere, barnepleiere), barneleger og barne-/nyfødtsykepleiere og anestesipersonell.

Det er flere kilder som kan benyttes med formål om å følge med på egen praksis og utarbeide gode rutiner:

  • det medisinske fødselsregisteret
  • det interne avvikssystemet
  • resultater og statistikk fra fødeinstitusjonen herunder de ulike «Robson ten»-gruppene
  • læring av de gode eksemplene, for eksempel #Råbra – en metode for positive tilbakemeldinger og bedre tjenester (idebanken.org)
  • resultater fra nasjonale kvalitetsindikatorer om fødsel og abort
  • pasienterfaringer
  • rapporter fra tilsynsmyndigheter og NPE

Nærmere informasjon om

  • pasientmedvirkning og informasjon når det haster
  • differensiering og seleksjon

Helseforetaket har det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig bemanning, vaktordning og beredskap med nødvendig kompetanse. For å legge til rette for en trygg fødselsomsorg med helhetlige forløp anbefales det at jordmødrene som er ansatt ved fødestuer i hovedsak er fast ansatte.

Krav til bemanning og kompetanse for fødestuer ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kravene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, erfaringer og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020). Se også anbefaling om jordmorbemanning.

For å kunne oppnå forbedring i fødselsomsorgen er det nødvendig å følge med på statistikk over mortalitet og morbiditet både for mor og nyfødte, og at fødeinstitusjonene registrerer uønskede hendelser og nesten hendelser. Analysearbeidet av disse data og opplysninger danner grunnlag for å identifisere risikoområder, forstå hva som gikk galt, finne barrierer som kunne ha forhindret utfallet og hvilke tiltak fødeinstitusjonen skal iverksette for å redusere risiko for at liknende hendelse skjer igjen (World Health Organization, 2021).

WHO anbefaler at uheldige hendelser rapporteres og analyseres for læring, og forebygging av gjentagende uheldige hendelser (World alliance for patient safety, 2015; World Health Organization, 2021).

Pasientsikkerhet og kvalitet krever at jordmødre har mulighet til å opprettholde kompetanse, holde seg faglig oppdatert, samt har avsatt tid til utvikling av fagområdet. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Det er flere rapporter som avdekker at uønskede hendelser ikke i tilstrekkelig grad benyttes som kvalitetsforbedring:

  • Riksrevisjonens rapport om helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser (riksrevisjonen.no) fra 2016–2017 har avdekket at helseforetakene i liten grad utnytter informasjon fra avviksmeldinger for å identifisere risikoområder og forbedringsmuligheter (Riksrevisjonen, 2016).
  • Helsetilsynet har avdekket manglende registrering og analyse av uønskede hendelser internt i fødeinstitusjonene. Kun 9 % av de alvorlige hendelsene ble meldt og halvparten av disse fikk en relevant vurdering (Johansen et al., 2021). For hendelser med et svært alvorlig utfall, var kun 19 % meldt i det interne avvikssystemet.

Omkring halvdelen av slike alvorlige uønskede hendelser kunne vært unngått hvis fødselen hadde blitt håndtert annerledes (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2022; Nyfløt et al., 2021).

Plikten til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er blant annet forankret i spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a (lovdata.no). Virksomhetene plikter å ha dokumentert oversikt over kompetanse og opplæring og hvordan de sikrer at jordmødre og leger har tilstrekkelig kompetanse i både CTG tolkning og legemiddelbruk.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) angir at helseforetakene skal ha styringssystemer slik at tjenestene er forsvarlige. Forskriften tydeliggjør ledelsens ansvar for å ha oversikt over, rutiner for å avdekke, gjennomgå og korrigere avvik og uønskede hendelser En avgjørende faktor for å lykkes med å forbedre helse- og omsorgstjenestene er at ledere og medarbeidere har kompetanse i forbedringsarbeid. Forbedringskunnskap er et eget fag som må læres. Derfor bør også dette kunnskapsområdet innarbeides i kompetansekartlegginger og planer. Se mer i Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f. Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet (2010). Et trygt fødetilbud: kvalitetskrav til fødselsomsorgen (IS-1877). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem: rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020 (IS-2895). Oslo: Helsedirektoratet.

Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 931.

Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.

Johansen, L. T., Braut, G. S., & Øian, P. (2022). Fødselsomsorgen kan bli bedre. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 142(8)

Nyfløt, L. T., Ellingsen, L., Vangen, S. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport maternelle dødsfall i Norge 2012–2018 Oslo: Oslo universitetssykehus og Norsk gynekologisk forening. Hentet fra https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse/Documents/Maternelle%20dodsfall%20WEB.pdf

Riksrevisjonen (2016). Sak 1: Helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser (Del av Dokument 3:2 2016–2017)). Oslo: Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2016-2017/undersokelse-av-helseforetakenes-handtering-av-uonskede-hendelser.pdf

World alliance for patient safety (2015). WHO Draft Guidelines for Adverse Event Reporting and Learning Systems: from information to action (WHO/EIP/SPO/QPS/05.3). Geneva: World health organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/WHO-EIP-SPO-QPS-05.3

World Health Organization (2021). Maternal and perinatal death and surveillance and response: materials to support implementation Geneva: WHO. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240036666


Siste faglige endring: 04. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Fødestuer bør bemannes med fast ansatte jordmødre som hoveddelen av bemanningen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mars 2024, lest 13. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen/fodestue/fodestuer-bor-bemannes-med-fast-ansatte-jordmodre-som-hoveddelen-av-bemanningen

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: