Gå til hovedinnhold
ForsidenFødselsomsorgenDifferensiering og seleksjon

Regionale helseforetak bør organisere fødetilbudet slik at de kan gi et differensiert tilbud til gravide og fødende

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Et differensiert fødetilbud ivaretas av fødeinstitusjoner med ulik grad av spesialisert fødselshjelp som omfatter

  • kvinneklinikk – med samlokalisert nyfødtavdeling og relevante spesialiteter
  • fødeavdeling – med nært samarbeid med kvinneklinikk
  • fødestue – organiseres som en jordmorledet enhet i linje til ledelsen i helseforetaket

Et differensiert fødetilbud ivaretas også ved differensiering innad i fødeinstitusjoner tilpasset grad av risiko og individuelle behov.

Fødselsomsorgen bør tilpasses individuelt og inngår i et helhetlig forløp av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Fødselsomsorgen er en del av et helhetlig forløp. Det er viktig at organiseringen fokuserer på kontinuitet og samhandling mellom aktørene i helsetjenesten samt individuell tilpassing.

Et differensiert fødetilbud vektlegges også innad i fødeinstitusjonene. Differensiering innad i fødeinstitusjonen bidrar til et fødetilbud tilpasset den enkelte kvinnes behov for omsorg og oppfølging i forbindelse med fødselen uavhengig av hvilket fødeinstitusjonsnivå hun føder på (Bernitz et al., 2011; Sosialkomiteen, 2001).

Lavrisikofødsler kan med fordel organiseres adskilt fra risikofødsler for å redusere risikoen for unødige intervensjoner (Sandall et. al. 2016).

Kontinuitetsmodeller kan opprettes for helhetlig forløp gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Kvinneklinikker

Kvinneklinikker har tilstedevakt av spesialist(er) i fødselshjelp og kvinnesykdommer og lege(r) i spesialisering hele døgnet.

De har kompetanse til å ivareta både kvinner med normale svangerskap / forventet normal fødsel og gravide med risiko for komplikasjoner, dvs. fødsler der den fødende har kjente risikofaktorer eller utvikler risikofaktorer i forløpet.

Kvinneklinikkene er lokalisert i sykehus med enheter innen nyfødtmedisin og andre relevante spesialiteter som gir tilgang til bred faglig kompetanse hele døgnet.

Se også anbefalingene i kapittelet Kvinneklinikk.

Fødeavdelinger

Fødeavdelinger er fødeinstitusjoner av svært ulik størrelse. Vakthavende spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og lege(r) i spesialisering ved fødeavdelinger har tilkallingsvakt deler av døgnet.

Fødeavdelinger tar hånd om kvinner med forventet normal fødsel og fødende med risiko for komplikasjoner under fødsel tilpasset avdelingens og sykehusets kompetanse og ressurser. Et nært samarbeid med kvinneklinikk, herunder drøfting av tvilstilfeller i forhold til seleksjon, er en grunnleggende forutsetning for å ta imot risikofødende.

Seleksjonen til fødeavdelinger avhenger blant annet av om det er nyfødtavdeling eller ikke ved sykehuset (se også anbefalingene i kapittelet Fødeavdeling).

Fødeavdelinger har ikke samme krav til samlokalisert tverrfaglig kompetanse som kvinneklinikker.

Fødestuer

Fødestuer kan være lokalisert i eller utenfor sykehus. Helseforetaket har det overordnede medisinskfaglige ansvaret for fødselshjelpen og ansvaret for internkontroll, rutiner, opplæring mv., se veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2018). Helseforetaket har ansvaret også når fødestuen er lokalisert utenfor sykehus. Ved inngåelse av avtaler med kommunen om drift av fødestuen har helseforetaket ansvar for å sikre tydeliggjøring av ansvarslinjer og oppgavefordeling i avtalen.

Fødestuer har jordmorkompetanse, men ikke beredskap med tilgang på fødsels- eller barnelege. Fødetilbudet er til friske kvinner med et normalt svangerskap og forventet normal fødsel og som ønsker å føde der. Jordmødrene kan tilby svangerskapsomsorg.

Det gjøres en fortløpende vurdering og seleksjon i samarbeid med kvinnens fastlege/jordmor og spesialisthelsetjenesten ved behov. I distriktet representerer fødestuene en jordmordfaglig beredskap og kompetanse for alle gravide, fødende og barselkvinner, også for dem som ikke føder på fødestua.

Se også anbefalingene i kapittelet Fødestue.

Denne anbefalingen er videreført fra tidligere veileder, «Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødeinstitusjoner» (Helsedirektoratet, 2010) som ble utarbeidet på bakgrunn av rettslige rammer, politiske føringer, erfaringer, samt innspill og råd fra bruker- og interesseorganisasjoner og fagpersoner.

Til grunn for anbefalingen ligger en rekke kunnskapsbaserte prinsipper og føringer:

  • «Målet er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som en gledelig begivenhet» jf. (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009).
  • Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har tradisjonelt lave terskler for at brukere av tjenesten kan ta kontakt i forbindelse med svangerskapet, fødselen og barseltiden jf. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen; Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2014, 2023).
  • Differensiert fødselsomsorg innebærer et fødetilbud med kontinuitet, med jordmor hos den fødende, en individuell tilnærming og seleksjon (Backe et al., 2005; Sosialkomiteen, 2001).

Verdens helseorganisasjon har utarbeidet prinsipper for perinatal omsorg (Chalmers et al., 2001; WHO Regional Office for Europe, 1998; World Health Organization, 2018):

  • Omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være med minst mulig bruk av legemidler.
  • Omsorgen bør være
    • basert på hensiktsmessig og nødvendig teknologi
    • desentralisert
    • kunnskapsbasert
    • tverrfaglig
    • helhetlig
    • familiesentrert
    • kulturtilpasset.
  • Omsorgen bør
    • involvere kvinnene i beslutningsprosesser
    • respektere privatliv, verdighet og konfidensialitet.

WHO anbefaler modeller for jordmorfaglig kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid (World Health Organization, 2018). Med kontinuitetsmodeller menes at én eller flere jordmødre (et team) følger kvinner gjennom hele forløpet fra svangerskap, gjennom fødsel og i barseltiden. Lignende tilbud er etablert i Sverige og Danmark kjent som «caseload», «kendt jordemoder» og «min barnmorska» (Karolinska universitetssjukhuset, 2023; Kjeldset, 2019; Sundhedsstyrelsen, 2021; Aarhus Universitetshospital, 2023). Tilbudene i Sverige og Danmark er innført både for hjemmefødsler og fødsler i sykehus. Enkelte helseforetak i Norge er også i oppstarten av lignende tilbud.

Forskning viser at differensiering av fødselsomsorgen ved at lavrisikofødende organiseres adskilt fra risikofødende øker sannsynligheten for en spontan vaginal forløsning, gir en mer positiv fødselsopplevelse og er samtidig kostnadseffektivt (Sandall et al., 2016).

Ansvaret for fødselsomsorgen er lagt til spesialisthelsetjenesten. I følge helseforetaksloven § 2a (lovdata.no) har de regionale helseforetak et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionene. Fødeinstitusjonene skal organiseres slik at de har tilstrekkelig bemanning og personell med kompetanse til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

Aarhus Universitetshospital (2023). Kendt Jordemoderordning. [nettdokument]. Aarhus: Aarhus Universitetshospital. Hentet 15. september 2023 fra https://www.auh.dk/afdelinger/kvindesygdomme-og-fodsler/kendt-jordemoderordning/

Backe, B., Øian, P., Eide, B., Nilsen, S. T., Pedersen, S. P., Schmidt, N., Schou, E., & Taraldsen, S. (2005). Desentralisert og differensiert fødselshjelp – et paradigmeskifte. Tidsskrift for den Norske Laegeforening, 125(5), 606-7.

Bernitz, S., Rolland, R., Blix, E., Jacobsen, M., Sjøborg, K., & Øian, P. (2011). Is the operative delivery rate in low-risk women dependent on the level of birth care? A randomised controlled trial. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 118(11), 1357-64.

Chalmers, B., Mangiaterra, V., & Porter, R. (2001). WHO principles of perinatal care: the essential antenatal, perinatal, and postpartum care course. Birth, 28(3), 202-7.

Helse- og omsorgsdepartementet (2009). En gledelig begivenhet: om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (St.meld. nr. 12 (2008–2009)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2008-2009-/id545600/

Helsedirektoratet (06. juni 2023). Svangerskapsomsorgen: Nasjonal faglig retningslinje. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. september 2023 fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen

Helsedirektoratet (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: Veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. september 2023 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsedirektoratet (2010). Et trygt fødetilbud: kvalitetskrav til fødselsomsorgen (IS-1877). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS-2057). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen

Karolinska universitetssjukhuset (31. august 2023). Min Barnmorska - sammanhållen graviditetsvård med ett barnmorsketeam. [nettdokument]. Stockholm: Karolinska universitetssjukhuset. Hentet 15. september 2023 fra https://www.karolinska.se/for-patienter/graviditet-och-forlossning/projektet-min-barnmorska/

Kjeldset, A. (2019). Ny hjemmefødselsordning: Nu med privat jordemodertaske. [nettdokument]. København: Jordemoderforeningen. Hentet 15. september 2023 fra https://jordemoderforeningen.dk/tidsskriftsartikel/ny-hjemmefodselsordning-nu-med-privat-jordemodertaske/

Sandall, J., Soltani, H., Gates, S., Shennan, A., & Devane, D. (2016). Midwife-led continuity models versus other models of care for childbearing women. Cochrane Database of Systematic Reviews, 4(4), CD004667.

Sosialkomiteen (2001). Innst. S. nr. 300 (2000-2001) Hentet fra https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Innstillingar/Stortinget/2000-2001/inns-200001-300/?lvl=0

Sundhedsstyrelsen (2021). Anbefalinger for svangreomsorgen København: Sundhedsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2021/Anbefalinger-svangreomsorgen/Svangreomsorg-2022-ny.ashx

WHO Regional Office for Europe (1998). Workshop on perinatal care: report on a WHO expert meeting, Venice, Italy 16-18 April 1998 Copenhagen: WHO Regional Office for Europe. Hentet fra https://apps.who.int/iris/handle/10665/108098

World Health Organization (2018). WHO recommendations: intrapartum care for a positive childbirth experience Geneva: WHO. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789241550215


Siste faglige endring: 04. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Regionale helseforetak bør organisere fødetilbudet slik at de kan gi et differensiert tilbud til gravide og fødende [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mars 2024, lest 13. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen/differensiering-og-seleksjon/regionale-helseforetak-bor-organisere-fodetilbudet-slik-at-de-kan-gi-et-differensiert-tilbud-til-gravide-og-fodende

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: