Kvinneklinikker bør planlegges med bemanning, kompetanse og utstyr til å gi fødselshjelp til risikofødende i tråd med seleksjonskriteriene i tillegg til friske gravide med forventet normal fødsel
Kvinneklinikker har ansvar for fødende med og uten risiko for komplikasjoner og bør ha:
- spesialkompetanse innen fødselshjelp, avansert fosterovervåkning og diagnostikk
- tilgang til kompetanse i nyfødtmedisin og andre relevante spesialiteter i sykehuset
- tilgang til psykososial kompetanse som kan veilede foreldre som trenger oppfølging
I tillegg bør kvinneklinikkene ha forskningskompetanse, drive aktiv forskning og ha stipendiatstillinger for både jordmor og lege som ledd i kontinuerlig oppdatering av kunnskap innen fødselshjelp.
Bemanning og kompetanse
- gjennomføre regelmessig undervisning for jordmødre og leger innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking og -diagnostikk (intermitterende auskultasjon og kontinuerlig overvåkning)
- regelmessig internundervisning for leger og jordmødre
- sikre ansatte tilstrekkelig opplæring og opplæringsprogram for nytilsatte, inkludert vikarer
- systematisk gjennomgang av avvik og forbedringstiltak (se anbefaling om kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet)
Vaktordning og beredskap
- tilstedevakt for
- lege(r) i forvakt og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i bakvakt. Antall leger i vakt tilpasses klinikkens størrelse
- anestesilege og anestesisykepleier
- barnelege
- mulighet for å utføre keisersnitt innen 15 minutter
- tilgjengelig anestesipersonell ved gjenopplivning av nyfødte
- vaktberedskap på sykehuset innen urologi, gastrokirurgi, endokrinologi og nefrologi
Bemanning og kompetanse planlegges i forhold til fødeavdelingens definerte ansvarsområde, pasientpopulasjon og antall pasienter.
Regelmessig, og minst årlig, gjennomgang av rutiner og prosedyrer i samarbeid med helseforetakets medisinskfaglige gynekolog og barnelege. Resultater evalueres og uklarhet vedrørende kompetanse, seleksjonskriterier, rutiner, og drift avklares.
Eksempler på innhold i skriftlige prosedyrer og rutiner
- ansvarsforhold mellom koordinerende jordmor og vakthavende lege i fødeenheten, samt kommunikasjonslinjene mellom disse.
- behandling av alvorlige akutte komplikasjoner under fødsel som for eksempel vanskelig skulderforløsning, blødning, fosterstress, operative forløsninger, preeklampsi/eklampsi.
- tilkalling av, og informasjon til, vakthavende lege ved kompliserte fødsler
- gjenopplivning av mor og nyfødt barn
- hvordan vikarer, både leger og jordmødre, blir satt grundig inn i enhetens rutiner og prosedyrer.
Eksempler på kompetansekrav
Fosterovervåking og diagnostikk ved kvinneklinikker
- kunne bruke trestetoskop
- ha CTG med mulighet for elektronisk lagring av kurvene
- ha mulighet for avansert fosterovervåking i form av enten ST - analyse, skalp-pH eller laktat
- kunne utføre syre–base-undersøkelse på navlestrengsblod etter fødsel
- kunne utføre avanserte dopplerundersøkelser
- ha tilgang til CTG med analyse av kortidsvariabilitet (System 8000 analyse)
- foreta regelmessig undervisning og stille kompetansekrav til jordmødre og leger innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking.
Undervisning og praktisk trening
Følgende gjelder for både fødeavdelinger og kvinneklinikker:
- Obligatorisk regelmessig internundervisning for leger og jordmødre, det vil si formelle møteplasser
- Obligatorisk praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner på fødeavdelingen (blødninger, vanskelig skulderforløsning, operative forløsninger, gjenopplivning osv.) minimum to ganger per år. Oppmøte loggføres
Det er nødvendig med et system for kommunikasjon og informasjon innad og mellom tjenestenivåene. Nærmere informasjon om:
Helseforetaket har det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig bemanning, vaktordning og beredskap med nødvendig kompetanse.
Krav til bemanning og kompetanse for kvinneklinikker ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kravene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Kvinneklinikker bør planlegges med bemanning, kompetanse og utstyr til å gi fødselshjelp til risikofødende i tråd med seleksjonskriteriene i tillegg til friske gravide med forventet normal fødsel [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. oktober 2022, lest 29. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen-horingsutkast/kvinneklinikk/kvinneklinikker-bor-planlegges-med-bemanning-kompetanse-og-utstyr-til-a-gi-fodselshjelp-til-risikofodende-i-trad-med-seleksjonskriteriene-i-tillegg-til-friske-gravide-med-forventet-normal-fodsel