Kvinneklinikker bør motta risikofødende etter fastsatte seleksjonskriterier
Kvinneklinikkene har spesialkompetanse innen fødselshjelp og bred samlokalisert tverrfaglig kompetanse inkludert nyfødtavdeling. Kvinneklinikkene ivaretar både normalt fødende og fødende med kjente risikofaktorer.
Følgende gravide med kjent risiko bør selekteres til kvinneklinikk:
- fedme grad III kroppsmasseindeks (KMI) > 40 ved svangerskapets start
- diabetes mellitus eller svangerskapsdiabetes (insulinkrevende)
- alvorlig preeklampsi (Veileder i fødselshjelp (legeforeningen.no))
- foster med påvist utviklingsavvik med sannsynlig behov for intervensjon kort tid etter fødsel
- intrauterin veksthemming (IUGR) – avtagende vekst ved seriemålinger
- flerlinger/vaginale tvillingfødsler
- vaginale setefødsler
- immunisering med betydning for barnet
- alvorlig hjerte/kar/lunge/nyre/revmatiske sykdommer eller kollagenoser hos mor som ikke er selektert til kvinneklinikk samlokalisert med nasjonal behandlingstjeneste for tilstanden
- tidligere født barn med alvorlig GBS infeksjon
- rusmiddelbruk under svangerskap
- gravide under LAR-behandling
- gravide med hiv-infeksjon
- gravide med alvorlig trombofili
Følgende tilstander bør som hovedregel føde på kvinneklinikk, men kan etter individuell vurdering føde på fødeavdeling med nyfødtavdeling forutsatt nødvendig kompetanse:
- pasienter med IUGR kan føde på fødeavdeling med nyfødtavdeling under forutsetning av nødvendig kompetanse i avdelingen
- tidligere født barn med alvorlig GBS infeksjon og som har adekvat profylakse
- gravide med hiv og lavt virustall, og normalt svangerskapsforløp forutsatt at det er lagt en plan for videre forløp av infeksjonsmedisiner og obstetriker ved kvinneklinikk
Følgende tilstand bør vurderes til å føde på kvinneklinikk med døgntilgang til intervensjons-radiolog og karkirurg:
- trombofili med stor risiko for tromboser
- tilstander med økt risiko for alvorlige blødninger som blødersykdommer (hemofili), placenta accreta og total placenta previa
- placenta previa med antenatale blødningsepisoder
- tidligere massiv postpartumblødning.
For nærmere beskrivelse av fødeinstitusjonsnivåer, se anbefaling om differensiert fødetilbud.
Pasientene som selekteres til fødeavdeling er angitt i anbefaling om seleksjon av fødetilbud. Dersom enkelte fødeavdelinger mener at de innehar kompetanse til å håndtere tilstander som er definert tilhørende kvinneklinikk, avklares dette med helseregionens faglige ansvarlige og samarbeidende kvinneklinikk. Dette dokumenteres og prosedyrenedfelles.
Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk representerer ulike nivåer av fødeinstitusjoner, jf. anbefaling om differensiert fødetilbud. Seleksjon til fødeinstitusjonsnivå er beskrevet i anbefaling om seleksjon av fødetilbud.
Kvinneklinikker er organisert og bemannet til å tilby/håndtere fødselshjelp til fødende både med normale og kompliserte tilstander og forløp.
Seleksjonskriterier for kvinneklinikker ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020). Seleksjonskriteriene er basert på forsvarlighetsprinsippet for helsetjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 c) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 c og f) (lovdata.no). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Kvinneklinikker bør motta risikofødende etter fastsatte seleksjonskriterier [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. oktober 2022, lest 22. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen-horingsutkast/kvinneklinikk/kvinneklinikker-bor-motta-risikofodende-etter-fastsatte-seleksjonskriterier