7. Kvinneklinikk
Kvinneklinikkene har spesialkompetanse innen fødselshjelp og bred samlokalisert tverrfaglig kompetanse inkludert nyfødtavdeling. Kvinneklinikkene ivaretar både normalt fødende og fødende med kjente risikofaktorer.
Følgende gravide med kjent risiko bør selekteres til kvinneklinikk:
- fedme grad III kroppsmasseindeks (KMI) > 40 ved svangerskapets start
- diabetes mellitus eller svangerskapsdiabetes (insulinkrevende)
- alvorlig preeklampsi (Veileder i fødselshjelp (legeforeningen.no))
- foster med påvist utviklingsavvik med sannsynlig behov for intervensjon kort tid etter fødsel
- intrauterin veksthemming (IUGR) – avtagende vekst ved seriemålinger
- flerlinger/vaginale tvillingfødsler
- vaginale setefødsler
- immunisering med betydning for barnet
- alvorlig hjerte/kar/lunge/nyre/revmatiske sykdommer eller kollagenoser hos mor som ikke er selektert til kvinneklinikk samlokalisert med nasjonal behandlingstjeneste for tilstanden
- tidligere født barn med alvorlig GBS infeksjon
- rusmiddelbruk under svangerskap
- gravide under LAR-behandling
- gravide med hiv-infeksjon
- gravide med alvorlig trombofili
Følgende tilstander bør som hovedregel føde på kvinneklinikk, men kan etter individuell vurdering føde på fødeavdeling med nyfødtavdeling forutsatt nødvendig kompetanse:
- pasienter med IUGR kan føde på fødeavdeling med nyfødtavdeling under forutsetning av nødvendig kompetanse i avdelingen
- tidligere født barn med alvorlig GBS infeksjon og som har adekvat profylakse
- gravide med hiv og lavt virustall, og normalt svangerskapsforløp forutsatt at det er lagt en plan for videre forløp av infeksjonsmedisiner og obstetriker ved kvinneklinikk
Følgende tilstand bør vurderes til å føde på kvinneklinikk med døgntilgang til intervensjons-radiolog og karkirurg:
- trombofili med stor risiko for tromboser
- tilstander med økt risiko for alvorlige blødninger som blødersykdommer (hemofili), placenta accreta og total placenta previa
- placenta previa med antenatale blødningsepisoder
- tidligere massiv postpartumblødning.
For nærmere beskrivelse av fødeinstitusjonsnivåer, se anbefaling om differensiert fødetilbud.
Pasientene som selekteres til fødeavdeling er angitt i anbefaling om seleksjon av fødetilbud. Dersom enkelte fødeavdelinger mener at de innehar kompetanse til å håndtere tilstander som er definert tilhørende kvinneklinikk, avklares dette med helseregionens faglige ansvarlige og samarbeidende kvinneklinikk. Dette dokumenteres og prosedyrenedfelles.
Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk representerer ulike nivåer av fødeinstitusjoner, jf. anbefaling om differensiert fødetilbud. Seleksjon til fødeinstitusjonsnivå er beskrevet i anbefaling om seleksjon av fødetilbud.
Kvinneklinikker er organisert og bemannet til å tilby/håndtere fødselshjelp til fødende både med normale og kompliserte tilstander og forløp.
Seleksjonskriterier for kvinneklinikker ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020). Seleksjonskriteriene er basert på forsvarlighetsprinsippet for helsetjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 c) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 c og f) (lovdata.no). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Kvinneklinikker har ansvar for fødende med og uten risiko for komplikasjoner og bør ha:
- spesialkompetanse innen fødselshjelp, avansert fosterovervåkning og diagnostikk
- tilgang til kompetanse i nyfødtmedisin og andre relevante spesialiteter i sykehuset
- tilgang til psykososial kompetanse som kan veilede foreldre som trenger oppfølging
I tillegg bør kvinneklinikkene ha forskningskompetanse, drive aktiv forskning og ha stipendiatstillinger for både jordmor og lege som ledd i kontinuerlig oppdatering av kunnskap innen fødselshjelp.
Bemanning og kompetanse
- gjennomføre regelmessig undervisning for jordmødre og leger innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking og -diagnostikk (intermitterende auskultasjon og kontinuerlig overvåkning)
- regelmessig internundervisning for leger og jordmødre
- sikre ansatte tilstrekkelig opplæring og opplæringsprogram for nytilsatte, inkludert vikarer
- systematisk gjennomgang av avvik og forbedringstiltak (se anbefaling om kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet)
Vaktordning og beredskap
- tilstedevakt for
- lege(r) i forvakt og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i bakvakt. Antall leger i vakt tilpasses klinikkens størrelse
- anestesilege og anestesisykepleier
- barnelege
- mulighet for å utføre keisersnitt innen 15 minutter
- tilgjengelig anestesipersonell ved gjenopplivning av nyfødte
- vaktberedskap på sykehuset innen urologi, gastrokirurgi, endokrinologi og nefrologi
Bemanning og kompetanse planlegges i forhold til fødeavdelingens definerte ansvarsområde, pasientpopulasjon og antall pasienter.
Regelmessig, og minst årlig, gjennomgang av rutiner og prosedyrer i samarbeid med helseforetakets medisinskfaglige gynekolog og barnelege. Resultater evalueres og uklarhet vedrørende kompetanse, seleksjonskriterier, rutiner, og drift avklares.
Eksempler på innhold i skriftlige prosedyrer og rutiner
- ansvarsforhold mellom koordinerende jordmor og vakthavende lege i fødeenheten, samt kommunikasjonslinjene mellom disse.
- behandling av alvorlige akutte komplikasjoner under fødsel som for eksempel vanskelig skulderforløsning, blødning, fosterstress, operative forløsninger, preeklampsi/eklampsi.
- tilkalling av, og informasjon til, vakthavende lege ved kompliserte fødsler
- gjenopplivning av mor og nyfødt barn
- hvordan vikarer, både leger og jordmødre, blir satt grundig inn i enhetens rutiner og prosedyrer.
Eksempler på kompetansekrav
Fosterovervåking og diagnostikk ved kvinneklinikker
- kunne bruke trestetoskop
- ha CTG med mulighet for elektronisk lagring av kurvene
- ha mulighet for avansert fosterovervåking i form av enten ST - analyse, skalp-pH eller laktat
- kunne utføre syre–base-undersøkelse på navlestrengsblod etter fødsel
- kunne utføre avanserte dopplerundersøkelser
- ha tilgang til CTG med analyse av kortidsvariabilitet (System 8000 analyse)
- foreta regelmessig undervisning og stille kompetansekrav til jordmødre og leger innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking.
Undervisning og praktisk trening
Følgende gjelder for både fødeavdelinger og kvinneklinikker:
- Obligatorisk regelmessig internundervisning for leger og jordmødre, det vil si formelle møteplasser
- Obligatorisk praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner på fødeavdelingen (blødninger, vanskelig skulderforløsning, operative forløsninger, gjenopplivning osv.) minimum to ganger per år. Oppmøte loggføres
Det er nødvendig med et system for kommunikasjon og informasjon innad og mellom tjenestenivåene. Nærmere informasjon om:
Helseforetaket har det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig bemanning, vaktordning og beredskap med nødvendig kompetanse.
Krav til bemanning og kompetanse for kvinneklinikker ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kravene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022