10. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet
Med fokus på læring skal fødeinstitusjonene systematisk gjennomgå og følge opp det som har gått bra, interne avvik og uønskede hendelser i tilknytning til fødselshjelpen. Gjennomgangen skal bidra til å:
- opprettholde god praksis
- avdekke årsakene til uønskede hendelser
- forebygge at avvik og uønskede hendelser skjer igjen
- innføre ny kunnskap
Det er flere kilder som kan benyttes for å lære av det som har gått bra eller avvik og å avdekke uheldige hendelser med formål om å endre praksis i fødselsomsorgen:
- det medisinske fødselsregisteret
- det interne avvikssystemet
- resultater fra klassifiseringssystemet «Robson ten»
- læring av de gode eksemplene (#Råbra)
- resultater fra nasjonale kvalitetsindikatorer
- pasienterfaringer (PasOpp)
Helsedirektoratets Håndbok for risiko- og hendelsesanalyser for helsetjenesten angir hvordan helsetjenesten kan utføre analyser av risiko og hendelser.
Landsomfattende tilsyn, kartlegging og klagesaker har vist at en bedre praksis i fødselsomsorgen på følgende områder kan redusere risikoen for uønskede hendelser:
- benytte elektronisk fosterovervåkning av fødende med risiko og ha kompetanse slik at feiltolking kan unngås
- unngå forsinkelser som fører til forsinket fødsel/forløsning
- tilstrebe riktig bruk av legemidler i forbindelse med fødsel:
- ri-stimulerende midler
- uteruskontraherende midler
- interne prosedyre som sikrer at lege tilkalles i tide når det oppstår komplikasjoner under fødselen
- regelmessig ferdighetstrening
Korrigerende tiltak kan være å endre eller utvikle og iverksette prosedyrer eller rutiner for fødselshjelpen. Det er viktig fortløpende å vurdere behovet for kompetansehevende tiltak som behov for kurs eller simulering/trening i det obstetriske håndverket.
Tiltak som gjennomføres, gjennomgås og evalueres med tanke på om de gir ønsket effekt.
Ledere på hvert nivå har ansvar for at avdelingen arbeider systematisk med å evaluere og korrigere egen praksis, jf. Nasjonale veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenestene. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess for å identifisere svikt eller forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket og forbedringen vedvarer.
Mer informasjon om, og verktøy for, kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er samlet på nettsiden "I trygge hender 24-7 (itryggehender24-7.no).
Implementering av nasjonale faglige råd og anbefalinger bør gjennomføres systematisk for å oppnå varig forbedring i praksis. Kontinuerlig forbedring er også relevant i denne forbindelse.
Riksrevisjonens rapport om helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser (riksrevisjonen.no) fra 2016–2017 har avdekket at helseforetakene i liten grad utnytter informasjon fra avviksmeldinger for å identifisere risikoområder og forbedringsmuligheter.
Ved en prioritering av arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet (f.eks. endring av praksis og rutiner) kan fødeinstitusjonene forebygge uønskede hendelser (Johansen et al., 2022).
Det er påvist manglende registrering og analyse av uønskede hendelser internt i fødeinstitusjonene. Kun 9 % av de alvorlige hendelsene ble meldt og halvparten av disse fikk en relevant vurdering (Johansen et al., 2021). For hendelser med et svært alvorlig utfall, var 19 % meldt i det interne avvikssystemet.
Omkring halvdelen av slike alvorlig uønskede hendelser kunne vært unngått hvis fødselen hadde blitt håndtert annerledes (Johansen et al., 2020; Johansen et al., 2018; Nyfløt et al., 2021.)
Plikten til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-4 a.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) angir at helseforetakene skal ha styringssystemer slik at tjenestene er forsvarlige. Forskriften tydeliggjør ledelsens ansvar for å ha oversikt over, rutiner for å avdekke, gjennomgå og korrigere avvik og uønskede hendelser. Forskriftens krav er utdypet i Veileder til forskrift Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2020). How common is substandard obstetric care in adverse events of birth asphyxia, shoulder dystocia and postpartum hemorrhage? Findings from an external inspection of Norwegian maternity units. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 100(1), 139-146.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Johansen, L. T., Braut, G. S., & Øian, P. (2022). Fødselsomsorgen kan bli bedre. Tidsskrift for Den norske legeforening, 142(8)
Nyfløt, L. T., Ellingsen, L., Vangen, S., Nyfløt, L. T., Nasjonalt senter for, k. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport maternelle dødsfall i Norge 2012-2018 Oslo: Oslo universitetssykehus, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022