Helseforetak kan tilby planlagt hjemmefødsel. Helseforetaket har da det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig vaktordning, beredskap og nødvendig kompetanse
Helseforetakene kan bestemme om de vil gi tilbud om hjemmefødsel. Gravide kan ikke kreve et hjemmefødselstilbud fra helseforetakets fødeinstitusjoner.
Organisering av hjemmefødsel i offentlig regi bør innfri følgende krav:
- Jordmødre som inngår i en hjemmefødselsordning, bør være ansatt i helseforetaket. Jordmødrenes øvrige arbeidstid legges til ordinært arbeid på fødeinstitusjonen.
- Antall jordmødre i vaktberedskap tilpasses antall hjemmefødsler.
For å øke sikkerheten omkring planlagte hjemmefødsler, er det viktig at jordmor har god kjennskap til kvinnen hun skal bistå under en hjemmefødsel. Det ideelle er at kvinnen har gått til svangerskapskonsultasjoner hos den samme jordmoren som bistår ved fødselen.
Helseforetakene kan organisere jordmødre i team («caseload», «kendt jordemoder»-ordninger i Danmark, «min barnmorska» ved Huddinge sykehus i Sverige). Det innebærer at en gruppe jordmødre sammen har en gruppe kvinner som de følger gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Fødsel og barseltid kan skje på sykehus eller hjemme. De som ønsker å føde hjemme, melder seg til denne ordningen. En slik ordning vil gi kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid – også for kvinner som ønsker å føde på sykehus.
En slik ordning kan organiseres ved at det opprettes kombinerte stillinger i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og helseforetakene. En annen måte å organisere tilbudet på, er at en gruppe jordmødre har bakvaktsordninger for å ivareta hjemmefødsler.
Ansvaret for å legge til rette for differensiert fødselsomsorg er plassert hos de regionale helseforetakene. Planlagt hjemmefødsel med jordmor har ikke vært en del av det offentlige tilbudet. Tilbudet gis i dag av privatpraktiserende jordmødre uten avtale med helseforetakene eller kommunene. Dette gir utfordringer ved at planlagte hjemmefødsler delvis faller utenfor regelverk og ordninger som har betydning for pasientsikkerhet og forsvarlig helsehjelp (Johansen et al., 2017). Tilbudene er ikke likeverdige ettersom valgfriheten er begrenset og kvinnen selv må betale en egenandel. Utfordringene kan oppsummeres som følger:
- Tilsynsmulighetene begrenses av at fødslene foregår i hjemmet, jf. menneskerettighetsloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8, og prinsippet om privatlivets fred. Tilsyn skjer kun som hendelsesbasert tilsyn i etterkant av svikt. Videre påligger meldeplikt ved skade og hendelser kun spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. Privatpraktiserende uten avtale har ikke en tilsvarende plikt.
- Jordmødres manglende rekvireringsrett til reseptbelagte legemidler medfører at tilbudet ved planlagte hjemmefødsler kan bli dårligere i sammenligning med et offentlig tilbud. Legemidlene det dreier seg om er for å forebygge og behandle unormal blødning.
- Tilbudene om hjemmefødsel (i privat regi) er ikke likeverdige ettersom valgfriheten er begrenset og kvinnen selv må betale en egenandel. Økonomisk skiller en planlagt hjemmefødsel seg fra fødselsomsorg i den offentlige helsetjenesten; foreldrene må selv betale for deler av jordmorhjelpen. Kompensasjon til jordmor blir delvis dekket av myndighetene gjennom en refusjonsordning som administreres av HELFO. Resten av betalingen må ytes av familien, herunder ytelser til jordmoren for å være i beredskap ved fødselsterminen Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp (lovdata.no). Forskriften gir anledning for jordmor til å heve takster for hjemmefødsel og svangerskapsomsorg. Intensjonen er at jordmorhjelp skal være gratis for alle gravide, men i realiteten er det flere forhold rundt hjemmefødsler som ikke omfattes av forskriften og som jordmor derfor krever betaling for, f.eks. reiseutgifter for å komme til og fra fødestedet. Kvinnen søker om en engangsstønad fra HELFO når hun har født hjemme.
- I henhold til Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no), gjeldende fra 1. september 2015, skal helseopplysninger lagres elektronisk. Det betyr at opplysninger som blir skrevet i en papirjournal, skal overføres til en elektronisk journal så snart det lar seg gjøre. Manglende elektronisk samhandling mellom nivåene og privatpraktiserende kan medføre mangelfull samhandling og utfordre pasientsikkerheten.
Johansen, L. T., Iversen, J. B. H., & Broen, L. (2017). Planlagt hjemmefødsel og forsvarlig helsehjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening, 137(12-13)
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Helseforetak kan tilby planlagt hjemmefødsel. Helseforetaket har da det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig vaktordning, beredskap og nødvendig kompetanse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. oktober 2022, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen-horingsutkast/hjemmefodsel/helseforetak-kan-tilby-planlagt-hjemmefodsel.helseforetaket-har-da-det-overordnede-ansvaret-for-a-sorge-for-forsvarlig-vaktordning-beredskap-og-nodvendig-kompetanse